Napier Lion

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Napier Lion var en 12-sylindret «Broad Arrow» W 12 motor bygget av D. Napier & Sønn fra 1917- til 1930-tallet. En rekke avanserte funksjoner gjorde den til den kraftigste motoren på den tid, og den holdt den posisjonen lenge etter at andre med mer moderne konstruksjon hadde blitt utviklet. Den var spesielt kjent for at den ble brukt i en rekke hastighetsløp, i fly, båter og biler.

Konstruksjon og utvikling[rediger | rediger kilde]

Tidlig i Første verdenskrig fikk Napier kontrakt på å bygge flymotorer til fly byggrt av andre selskaper, vesentlig Royal Aircraft Factorys modeleller og deretter Sunbeams, Begge deres motorer viste seg å være upålitelige og i 1916 besluttet Napier å konstruere en motor med høy effekt, lav vekt og mindre frontparti. Napier's ingeniører la ut de 12 sylindere i hva de kalte en «Brad Arrow»—tre rader, hver rad med fire sylindere om en felles veivaksel. Denne foreslåtte utformingen fikk først navnet Tripple-Four. Denne konfigurasjonen ble også kjent som W-motor.[1] Motoren var også avansert på grunn av de fire ventiler i hver sylinder med to overliggende kamaksler på hver sylinderrad. Og også på grunn av at den hadde en blitt frest ut av en enkelt sylinderblokk i aluminium, i stedet for de vanlige separate sylindre i stål som ble brukt av nesten alle andre produsenter,.

Napier Lion installert i Napier-Railton bil.

I meget trimmede racer-versjoner kunne motoren yte 1 300 hk og den brøt mange verdensrekorder, høyde -, hastighet og distanserekorder i fly og båter, og ytet 1 375 h/k i en spesialbygget Lion som satte rekord på 160 km/t i 1933. Napier Leon ble brukt til mange av Sir Malcolm Campbells rekorder, inkludert en rekord på over 450 km/t i 1932 og John Cobbs 634 km/t i Railton Mobil Special i 1947, og en rekord som kom godt etter at Lion hadde passert sin beste alder. Den sto inntil 1960-tallet. Rekorden hadde ikke blitt slått av britiske sjåfører på 32 år. Lions ble brukt i det mest prestisjefylte hastighetsløpmfor fly, Schneider-troféet i 1922 og 1927, men ble droppet av Supermarine i favør av en ny motor, Rolls-Royce R som var spesialkonstrurrt for løpet.

I løpet av 1930-årene dukket en ny generasjon av mye større og kraftigere motorer opp, og Lion var ikke lenger konkurransedyktig. På den tiden hadde Bristol Hercules og Rolls-Royce Merlin kommet på slutten av 1930-tallet, og Lion ble foreldet. Sea Lion, en marine-versjonen av Lion ble brukt i høy-hastighet RAF Rescue Launches. Lion flymotorer ble også brukt i motor sleder som ble brukt for høyhastighets transport og søk- og redningsvirksomhet på isen av det finske flyvåpenet og den finske marinen.

Napier utviklet nye motorer, brukte den kompakte H motor-konstruksjonen og utviklet en 16-sylindret Napier Rapid og 24-sylindret Napier Dragger som ytet i underkant av 1 000 H/k. Motorene var mindre enn de mer moderne design fra andre selskaper og Napier startet på nytt med en ny sleideventilert konstruksjon som fikk navnet Napier Sabre.

Napier Lion på Brooklands Motor Museum

Bevarte og utstilte motorer[rediger | rediger kilde]

Bevart Napier Lion motorer på statisk utstilling på

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Domonoske, Arthur Boquer; Finch, Volney Cecil (1936). Aircraft Engines: Theory, Analysis, Design and Operation (Engineering textbook). J. Wiley & Sons. s. 7. Besøkt 25. april 2014. «The W, or broad arrow engine, has three rows of cylinders of which the central row is vertical with the other two rows forming equal angles with the vertical.» 
  2. ^ «Miss Britain III - National Maritime Museum». Collections.rmg.co.uk. Besøkt 6. mars 2013. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • «The Napier Lion Aeromotor» (PDF). Flight. XI (13): 397–402. 27. mars 1919. No. 535. Besøkt 12. januar 2011.  Moderne teknisk beskrivelse av Lion med fotografier og tegninger.