Supermarine

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Supermarine
Supermarine Aviation Ltd, Woolston.jpg
Org.formLimited Company
BransjeLuftfartindustri
Etablert1913
Opphørt 1960
Eier(e) VickersRediger på Wikidata
Morselskap Vickers-ArmstrongsRediger på Wikidata
Datterselskap British Marine Air Navigation Co LtdRediger på Wikidata
Hovedkontor WoolstonRediger på Wikidata
LandStorbritannia
Produkt(er) Flybåt, jagerflyRediger på Wikidata
Grunnlegger(e)Noel Pemberton Billing

Supermarine var en britisk flyprodusent som er mest kjent for å ha produsert jagerflyet Spitfire, og produserte mange tusen fly under andre verdenskrig. Selskapet ble fusjonert inn i British Aircraft Corporation i 1960.

Historie[rediger | rediger kilde]

Selskapet ble grunnlagt av Noel Pemberton-Billing som Pemberton-Billing Ltd i 1913 for å produsere sjøfly. Han solgte det videre til Hubert Scott-Paine som forandre selskapets navn til Supermarine Aviation Works Ltd i 1916.

Supermarine hadde begrenset suksess med sine sjøfly og flybåter inntil de ansatte den unge flyingeniøren R.J Mitchell. Mitchell viste seg å være meget talentfull og konstruerte moderne sjøfly som vant hastighetsrekorder og priser mot slutten av 1920-tallet. Linjen av høyhastighets sjøfly kulminerte med modellen S.6.b, som vant Schneider-prisen til «odel og eie» i 1931 med en hastighet på 340 miles i timen.

I tillegg til høyhastighetsflyene produserte Supermarine også mer ordinære sjøfly og flybåter, i alt 24 typer under ledelse av Mitchell. Selskapet hadde finansielle problemer og ble i 1928 overtatt av våpenkonsernet Vickers som gjorde det mulig å fortsette satsingen på høyhastighetsfly. I 1938 ble selskapet overtatt av Vickers-Armstrongs.

I oktober 1931 ble britiske flyprodusenter bedt av RAF om å komme med utkast til en ny genersjon av jagerfly, disse flyene skulle ha minst fire maskingevær og være god for en hastighet på over 200 miles i timen. Mitchell, som hadde relevant erfaring, fikk i oppdrag å konstruere sitt første landfly. Resultatet, Type-224 som gikk på vingene i 1934, var en skuffelse og ble vraket av RAF som valgte dobbeltedekkeren Gloster Gladiator i stedet.

Allerede mens Type 224 ble bygd fikk Mitchell klarsignal til å begynne på et nytt fly, Type-300. Dette skulle være et moderne helmetall mono-plan skrog, som sammen med den nyutviklete Rolls-Royce Merlin V-12 motoren ga et så lovende resultat at RAF ble tidlig interessert og finansierte den første prototypen til det som skulle bli Spitfire.

I juni 1936 fikk Supermarine ordre på de første 310 Spitfire-flyene, og flere store ordrer fulgte etterhvert som testflyvningene oppfylte forventningene. Masseproduksjon av fly skapte nye utfordringer for Supermarine som hadde vært vant til å nærmest håndprodusere fly i små serier. Samtidig med at produksjonssystemene ble forbedret måtte fabrikken i Woolston, Southampton, bygges kraftig ut. Dette førte til store forsinkelser i levering av flyene, i tillegg hadde Mitchell kreft og døde i juni 1937.

Grunnet forsinkelsene ble ikke de første Spitfire levert til RAF før august 1938, og for å klare produksjonen ble byggingen av en ny stor fabrikk satt i gang nær Birmingham som startet med en ordre på 1000 Spitfire Mk II, og utenlandske ordre fulgte på til Supermarine som hadde mer enn nok med å følge opp etterspørselen.

I september 1940, før Birmingham-fabrikken var i produksjon, ble Woolston-fabrikken bombet og lagt i ruiner av tyskerne. Dette stoppet Spitfire-produksjonen helt i en tid da landet hadde desperat behov for fly, og produksjonen ble flyttet over til underleverandører og provisoriske lokaler over hele Southampton. Etter noen uker var produksjonen i full gang og tilsammen 8000 fly ble produsert på denne måten. Etterhvert løste produksjonsproblemene seg, og sammen med underleverandører produserte Supermarine over 22 000 Spitfire-fly før produksjonen ble lagt ned i 1947. I tillegg produserte selskapet sjøfly, blant annet Walrus-flybåten.

Umiddelbart etter krigen var det en enorm overkapasitet i luftfartsindustrien, og Supermarine produserte flere fly som hadde begrenset suksess, det siste som bar Supermarine-navnet var jetjageren Scimitar og produksjonen ble lagt ned i 1963.

Noen Supermarine fly[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]