Killingen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 59°54′34,247″N 10°39′31,518″Ø

Killingen med landstedet
Killingen, nordenden av båthavnen
Killingen, sett fra Bygdøy sjøbad
Se også: Killing (seilbåt) eller killing, avkom av geit.

Killingen er en øy vest for Bygdøy i Oslo.

Øya og historien[rediger | rediger kilde]

Killingen ligger rett vest for Bygdøy sjøbad, med et trangt sund til Bygdøy. Over sundet går det en flytebro med cirka tre meters høyde for båters passering. Øya er 92,8 mål stor. Killingen har noen få fastboende og enkelte fritidsboliger. Øya er i privat eie og ikke underlagt reguleringsplan.

På Killingens østside, mot sundet mot Bygdøy, ligger Sjøsenteret marina med båthavn for cirka 400 båter og vinteropplag. Sydvest på øya ligger Sydenden Slipp med vinteropplag for båter. Herbern Båtbyggeri, som lå mot sundet, laget seilbåter av typen Killing, konstruert av Sigurd Herbern i 1952.

Fra 2006 har det pågått en konflikt mellom eier av båthavnen på Killingen og staten i forbindelse med opprustning av Bygdøy Sjøbad på landsiden, om blant annet flytting og bruk av flytebroen. I april 2007 varslet Riksantikvaren at øya vil bli foreslått fredet som del av fredningen av H.M. Kongens eiendommer på og ved Bygdøy.

Natt til 24. mars 1923 var det kamper mellom spritsmuglere, såkalte «lettere» som ranet spritlaster fra smuglere og politiet på Killingen og Bygdøy sjøbad. Bygdøy hadde rykte som «smuglerland» etter de mange spritlastene som ble satt i land der. To politifolk fra Aker politi, som hadde tatt beslag i spritlasten på Killingen og la ut mot sjøbadet, ble liggende i en båt mellom rivaliserende grupper i over to timer, blødende fra skuddskader, den ene også med knust nesebein etter steinkasting. Politifolkene greide å rømme til en villa i nærheten, der smuglerne forsøkte å bryte seg inn, men politiets forsterkninger kom dem i forkjøpet. Den ene politimannen ble vansiret for livet, og dette såkalte «Letterslaget» vakte stor oppmerksomhet i samtiden. [1]

Øya var for flere hundre år siden to øyer, Nordre og Søndre Killingen. Syd i sundet mellom Killingen og Bygdøy ligger Kakaoskjær, og Kaffeskjær som etter tradisjonen har fått navnet fordi fiskere pleide å koke kaffe her og som er et viktig hekkested for fiskemåke.

Killingen naturminne[rediger | rediger kilde]

Killingen naturminne (VV00000789) ble fredet 15. januar 1988 og omfatter et 3 dekar stort område nordvest på øya med fossile bergarter.[2]

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Arne Kjeldstadli og Nils P. Thuesen: Indre Oslofjord. Fra Oslo til Drøbak. Historie – natur – havner. I serien Kysten vår. Oslo: Orion, 2006, side 39

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]