Bombay Presidency

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Bombay Presidency i 1909, nordlig del
Bombay Presidency i 1909, sørlig del

Bombay Presidency var en provins i Britisk India. Den begynte på 1600-tallet som handelsstasjoner for det britiske Ostindiske kompani, men vokste til å omfatte store deler av det vestre og det sentrale India, så vel som deler av det senere Pakistan og deler av Den arabiske halvøy.

På sitt største favnet Bombay Presidency områder son senere er dekket av Gujarat, de vestlige to tredjedeler av Maharashtra med regionene Konkan, Desh og Khandesh, og nordvestre Karnataka (moderne indiske delstater). Det omfattet også Pakistans Sindh-provins og det britiske Aden-territoriet i Jemen. Det bestod av distrikter som hørte direkte under den britiske krone.

Tidlig historie[rediger | rediger kilde]

Englands første stasjon i Bombay Presidency oppstod i 1618, da Ostindiakompaniet etablerte et faktori i Surat. Britene ble beskyttet av et charter fra mughalkeiseren Jahangir. Bombay var da under portugisisk kontroll. I 1661 ble Bombay gitt til den engelske regjering som del av Katarina av Braganzas medgift da hun ble gift med Karl II av England. I 1668 ble Bombay gitt til Ostindiakompaniet mot en årlig betaling på 10 pund. I 1687 ble Bombay hovedstad for alle kompaniets territorier i India. Men i 1753 var det fra Calcutta at Bombays regjering ble ført.

Ekspansjon[rediger | rediger kilde]

På 1799-tallet vokste Marathariket raskt og erobret Konkan og meget av østlige Gujarat fra Mughalriket. I vestre Gujarat, med Kathiawar og Kutch, tillot det svekkede Mughalriket en rekke lokale fyrster å bli uavhengige. Den første konflikt mellom britene og marathaene var den første anglo-maratha-krig som begynte i 1774 og førte til Salbai-traktaten i 1782. Den innebar at øya Salsette, tett ved Bombay-øya, ble gitt til britene. Britene overtok Surat i 1800. Det britiske området ble større ved den andre anglo-maratha-krig som varte til 1803.

I 1803 omfattet Bombay Presidency bare Salsette, øyene i havnen (siden 1774), Surat og Bankot (siden 1756). Men i 1803 og 1827 vokste Bombay Presidency ytterligere. Gujarat-distriktene ble overtatt av Bombay-regjeringen i 1805 og ble gjort større i 1818. Kathiawar og Mahikantha var organisert i fyrstestater under britisk kontroll mellom 1807 og 1820.

Etter 1857-opprøret opphørte det britiske Ostindiske kompanis styre, og India kom under den britiske regjerings direkte kontroll. I 1932 ble Aden avdelt fra Bombay og ble en separat provins, og Sindh ble en separat provins 1. april 1936.

Befolkning[rediger | rediger kilde]

Bombay Presidency hadde en stor og mangfoldig befolkning. Folketellingen i 1901 kom til totalt 25.468.209 mennesker.[trenger referanse] Religiøst var befolkningen til 19.916.438 personer hinduistisk, 4.567.295 muslimsk, 535.950 jainsk, 78.552 zoroastrisk og omlag 200.000 kristne.[trenger referanse]

I Sindh hadde islam vært hovedreligionen siden de arabiske erobringer på 700-tallet. I Gujarat var de fleste hinduer, skjønt muslimske kongedømmer hadde innflytelse i mange deler av området. Deccan var marathienes hjemområde, og de var 30% av hele befolkningen.[trenger referanse] Konkan hadde forskjellige kristne kaster, grunnet det portugisiske nærvær.

Hovedspråkene var sindhi i Sindh, kutchi i Kutch, gujarati og hindustani i Gujarat, marathi i Thana og i Central Division, gujarati og marathi i Khandesh, og marathi og kannada i Southern Division. Så var det bhil (120.000) og sigøynerdialekter (30.000).[trenger referanse]

Etter uavhengigheten[rediger | rediger kilde]

I 1947 ble Bombay Province del av det uavhengige India og Sindh Province del av Pakistan. I 1950 ble Bombay Province reorganisert til Bombay State, som omfattet også fyrstestatene.