Motbok

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
«Motbok» - Åmål systembolag (1920). Forside
«Motbok» - Åmål systembolag (1920). Rekvisisjonsdel
«Motbok» - Åmål systembolag (1920). Innkjøpsdel

Motbok var en personlig bok som utgjorde et ledd i et statlig system for overvåking av enkeltpersoners innkjøp av alkohol på det svenske Systembolaget. Systemet ble innført første gang av lege og politiker Ivan Bratt ved systembolaget i Stockholm i 1914, og ble innført som en midlertidig ordning for hele Sverige fra 1917, og som en permanent ordning fra 1922, etter folkeavstemningen om brennevinsforbud.

Motboken fungerte som et rasjoneringskortsprit, idet innehaveren kunne kjøpe en viss kvote innenfor et visst tidsrom. Størrelsen på kvoten var avhengig av vedkommende persons alder, kjønn, yrke og sivilstand.

I praksis førte motboken til at Sverige unngikk forbudstiden i 1920-årene, men den førte også til en svært kollektivistisk alkoholpolitikk helt fram til 1955.

Ordningen ble opphevet 1. oktober 1955.

Erverv av motbok[rediger | rediger kilde]

For å få tildelt motbok måtte man registrere seg ved et systembolag i et distrikt der man hadde registrert adresse (kyrkobokføringsort eller hemortsbolag), og innlevere søknad. Godkjenning og tildeling av kvote ble foretatt etter en individuell vurdering. Personer under 25 år fikk ingen motbok. Gifte kvinner og arbeidsløse menn fikk normalt ingen motbok. Ugifte kvinner, samt menn med lav inntekt, kunne kun handle en lav kvote. Uten ekstra søknad var motboken gyldig for inkjøp kun ved ett utsalgssted.

Kvoter[rediger | rediger kilde]

Kvote per kunde var maksimalt 4 liter sprit per måned (under andre verdenskrig 3 liter). For menn av arbeiderklassen var kvoten 2–3 liter per måned. For kvinner var kvoten 1–2 liter per kvartal.

Minste kvote for kjøp av sprit var to liter per år.

Ekstrakvoter[rediger | rediger kilde]

Ved spesielle anledninger (f. eks. bryllup, begravelser, jubileer etc.) kunne det søkes om ekstra kvote.

Også personer som ikke var kvalifisert til motbok kunne søke om tildeling ved slike begivenheter (også i julehøytiden).

Motbokens utformning[rediger | rediger kilde]

Motboken var en innbunden gråbrun bok med halvstive permer (høyde = ca. 14 cm; bredde=ca. 9 cm; tykkelse ca. 0,5 cm), som var inndelt i to deler.

Den første delen inneholdt perforerete rekvisisjoner som skulle fylles ut og rives av og leveres som en bestilling. På baksiden av rekvisisjonen ble varenes betegnelse og pris påført av ekspeditøren ved systembolaget. Den anførte totalsummen måtte betales før varene kunne utleveres.

Den andre delen var utformet som en slags kalender, der systembolaget stemplet for den benyttede delen av kvoten ved hvert innkjøp.

Motboken var tildelt et unikt nummer, som var stemplet eller perforert på hver side.

Systembolagets register[rediger | rediger kilde]

Den tildelte motboken ble ført inn i et lokalt register med nummer, eiers navn og adresse og tildelt kvote, samt med plass for anmerkninger.

Inndragning av motbok[rediger | rediger kilde]

Dersom innehaveren ble involvert i en straffbar handling relatert til misbruk av alkohol (smugling, bilkjøring i alkoholpåvirket tilstand, fylleslagsmål), kunne motboken inndras, eller kvoten reduseres. Domstoler, sykehus, tollvesen og politi hadde rapporteringsplikt til systembolaget.

Eksempler på bruk[rediger | rediger kilde]

31. desember 1948 var det totalt 1 878 705 motbøker i Sverige, og gjennomsnittlig kvote var 1,82 liter sprit per måned.

I 1951 hadde 69,5 % av landets menn og 8,1 % av landets kvinner en motbok (totalt 27,5 % av landets befolkning). Samme år fikk 28,9 % av innehaverne handle 3 liter/måned, 31,6 % 2 liter/måned og 39,5 % fikk handle mindre enn 2 liter/måned.

Systemkritikk[rediger | rediger kilde]

Kritikken av systemet baserte seg på flere forhold:

  1. Byråkrati – Systemet innbar en stor grad av byråkrati ved søknadsskjemaer, kjøpskontroll, personlig kontroll m.v.
  2. Tvang – Systemet reduserte den personlige friheten.
  3. Overvåking – Systemet innebar en stor grad av statlig overvåking av enkelpersoner.
  4. Misbruk – Systemet førte til at kvoter ble omsatt illegalt.

Ny utredning[rediger | rediger kilde]

I 1944 nedsatte Riksdagen en ny «nykterhetskommitté». Mandatet var å utrede hele landets alkoholpolitikk.

Komitéen gikk grundig til verks, og fremla sine konklusjoner først i 1953. Konklusjonene innebar vesentlige endringer i alkoholpolitikken ved at alkoholomsetningen skulle liberaliseres. Restriksjonssystemet skulle avskaffes, og salg skulle finne sted under mottoet: «Frihet under ansvar». Systembolaget skulle imidlertid beholdes. De vesentligste endringene:

  • Hele motboksystemet skulle avskaffes.
  • Aldersgrensen for kjøp av sprit skulle senkes fra 25 år til 21 år.
  • Kvinnene skulle få samme rettigheter som menn ved kjøp av alkohol.
  • Alkoholmisbrukere skulle få samme rettigheter som andre (men måtte ikke være synlig påvirket ved innkjøp).
  • Sterkølet skulle frislippes (men salget skulle foregå på systembolaget).

Endringene ble gjort gjeldende fra 1. oktober 1955.

Erfaringer med motbok[rediger | rediger kilde]

Salg av sprit og vin gjennom Systembolaget 1920-1955 I millioner liter

Sitat fra Systembolagets skrift : «1955 – 1965 10 år utan motbok», side 15:

1944 års utredare kom till den uppfattningen att motboken knappast varit av så stort värde som man från början hoppats. Den hade visserligen haft en återhållande effekt på missbruket, men i övrigt ansåg man att i stort ökade konsumptionen. Det kom man bl.a. fram till vid jämförelser med andra länder utan restriktioner. Många västeuropeiska stater hade haft en betydligt gynnsammare utveckling än vi i Sverige.... Betecknade för förhållandena var att omkring 75 procent av alla fylleriförseelser begicks av folk som saknade motbok.

Sammenligningen med andre europeiske land uten motbok viste at forbruket av sprit pr. innbygger i Sverige var over dobbelt så høyt som i Norge og ca. 3,5 ganger høyere enn i Danmark og Storbritannia.

1955-1965[rediger | rediger kilde]

Motbok- eller Bratt-systemet for å kontrollere alkoholsalget i Sverige opphørte 1. oktober 1955. Bildet er fra en reportasje om «frigjøring av brennevin i Sverige» i Billedbladet NÅ samme høst.
Salg av sprit fra 1954 til 1960. I millioner liter. Kilde: Systembolaget.

I 1955 og 1956 fikk man som ventet en økning i salg av brennevin. Effekten var imidlertid kortvarig. Fra 1954 til 1964 ble det registrert en liten nedgang i salget av sprit per innbygger (fra 8,3 liter 100% alkohol i 1954 til 8,2 liter i 1964). Dette til tross for at aldersgrensen for kjøp av sprit var senket med fire år, til tross for likestilling av kjønn og status, til tross for at misbrukere kunne kjøpe sprit og til tross for økt kjøpekraft hos befolkningen. Salget av vin hadde imidlertid økt fra 2,3 liter ren alkohol i 1953 til 5,3 liter i 1964.

Dreiningen i alkoholkonsumet fra sprit til vin kunne, i henhold til Systembolagets analyser, delvis tilskrives tilpasning til kontinentale vaner, delvis endring av avgifter og delvis omfattende annonsekampanjer.

Kilder[rediger | rediger kilde]

Galleri[rediger | rediger kilde]