Mikkel Mogenssøn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Mikkel Mogenssøn
Født1590Rediger på Wikidata
Død1654Rediger på Wikidata
BeskjeftigelsePrest, lyriker Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge

Mikkel Mogenssøn (født 1590, død 1654) var en norsk dikter og prest. Han var først rektor i Trondheim, senere prest i Nærøy i Namdalen.[1][2]

Som student ved Københavns universitet var han i 1611 medlem av en klubb som vedtok at «dersom ingen Student maatte gaa udi noget Huus, at drikke en Pot Øll [...] ville de ikke gaae paa Lectie». For dette ble han utvist for to år. Etter studier i Wittenberg ble han huslærer hos adelsmannen Claus Daa (1579-1641)[3] i Danmark. I 1614 tok han baccalaureat-graden i København, og på grunnlag av et anbefalingsbrev fikk han rektorstillingen i Trondheim.[4]

Diktverk[rediger | rediger kilde]

Etter en stor storm på Folda i februar 1625, da mange fiskere mistet livet, skrev han klagediktet Threnologia Numdalensis.[5][6]

Folden den kempe sterke
Fnyste med bølger blaa,
Æolus lod sig mercke
Di Baader at omslaa.

Diktet er en av de første skildringer av livet i det nordenfjeldske Norge; det har antagelig vært kjent av Petter Dass, og kan ha påvirket ham.[7][8] «Sammen med en vise om en lignende sjøulykke ved Finnmarkskysten i 1625 utgjør Mikkel Mogenssøns Threnologia, i all sin ubetydelighet, en av de tidligste prøver på den geistlig-folkelige poesi som er en av forutsetningene for Petter Dass' diktning,» skriver Francis Bull.[9]

Diktets fulle navn er Threnologia Numdalensis, eller Numdal Tenck der paa…:

Naar Elementer strenge grassere met en fart,
Ingen kand dem forhindre,(...)
Herren kand dennem binde,
med sit Ord dennem tvinge,
at de maa vige bort.

Her fremstilles det som Gud har makt til å binde stormen, heller enn å forårsake den.[10]

Da Bakklandet i november 1634 ble rammet av et leireskred, skrev Mogenssøn skillingsvisen Lamentatio Nidrosiensis - Om det gruelige Jordefald, som skeede ved Trundiemb, paa Backelandet den 10 Novembris 1634, imellom 5 oc 6 slet, om Morgenen.

Før mand Sex hørde Klocken slaa,
Jorden begynte at tumble,
oc brast i thu; Mand tænckte da
paa HErrens sidste Trumme;
Gud sig offuer os forbarme.

Mogenssøn så jordraset som ett av mange tegn på Guds vrede, i likhet med «Comæter» og andre «onde Aspecter som steds' i Lufften vancke». Stormer raste til sjøs og brakte død over fiskerne der ute, og på land ble mennesker rammet av store branner som tegn på at dommedag rykket nærmere.[11]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «(no) Mikkel Mogenssøn». Norsk biografisk leksikon.
  2. ^ P. Jæger-Leirvik. «Threnologia Numdalensis : eit trist fiskarminne frå 1625 og ein diktarprest på Nærøya». I: Årbok for Namdalen 1963
  3. ^ Claus Daas gravsted
  4. ^ Roggen, Vibeke: «Mikkel Mogenssøn» i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 2. juni 2022 fra [1]
  5. ^ Lillegaard, Leif B. (1918-1994) (1978). Dramaet Folla. Oslo: Gyldendal. s. 12-15. ISBN 8205109117. 
  6. ^ Schøning, Gerhard (1722-1780) (1979). Reise som giennem en Deel af Norge i de Aar 1773, 1774, 1775 paa Hans Majestets Kongens Bekostning er giort og beskreven. [Trondheim]: Tapir. s. 163. ISBN 8251903475. 
  7. ^ Rattsø, Odd (1997). Petter Dass: leilighetsdikter i en barokktid. Sandnessjøen: Helgelands blad. s. 88. ISBN 8278660026. 
  8. ^ Elster, Kristian (1881-1947) (1935). Illustrert norsk litteraturhistorie. Oslo: Gyldendal. s. 178. 
  9. ^ Bull, Francis (1887-1974) (1958). Norges litteratur fra reformasjonen til 1814. Oslo: Aschehoug. 
  10. ^ Benedikte Fiskergaard Ytterli: «Veyrets Gevalt dem overfaldt», Skillingsviser
  11. ^ «Klagesangen fra kvikkleiren» 7. januar 2021