Miguelón

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kranium 5
Foto: Dorieo

Miguelón eller kranium 5 er et menneskekranium av arkaisk Homo neanderthalensis som er tidfestet til å være ~450 000 år gammelt. Kraniet ble oppdaget i juli 1992 og er èt av omkring 6 800 fossiler fra 28 individer som er funnet i Sima de los Huesos («hulen med bein»). Hulen er en del av det arkeologiske funnstedet Atapuerca i Sierra de Atapuerca i provinsen Burgos i den nordøstlige delen av den autonome regionen Castilla y León i det nordlige Spania.[1][2]

Kraniet har vært en av hovedattraksjonene ved muséet for menneskelig evolusjon i Burgos siden innvielsen den 13. juli 2010.

Navn[rediger | rediger kilde]

Det populære navnet Miguelón er hentet fra Miguel Induráin Larraya (f. 1964), en pensjonert spansk landeveissyklist som vant både Tour de France 1992 og Giro d’Italia i 1992. 1992 var året da kraniet ble oppdaget.[3]

Oppdagelsen[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikler: Det arkeologiske funnstedet Atapuerca og Sima de los Huesos

I august 1976 begynte de spanske paleontologene Emiliano Aguirre Enríquez (1926–2021), José María Basabe Prado (1914–1985) og Trinidad Torres arbeidet med å grave ut fossiler av arkaiske mennesker i Sima de los Huesos. Utforskningen av stedet ble fremmet av flere funn av bjørner fra pleistocen (Ursus deningeri) fra 1951 og fremover; dette ble gjort av amatører som ødela fossiler av arkaiske mennesker.[4]

I 1990 var omkring 600 fossiler funnet, og i 2004 hadde tallet økt til omkring 4 000. I 2016 var det kjent omkring 6 800 fossiler fra minst 28 individer. Et av dem er et barn; resten er ungdom og unge voksne. Fossilene er eksepsjonelt komplette. Hele kropper er begravd raskt, med alle kroppsdelene bevart.[4]

I juli 1992 ble kraniet Miguelón oppdaget av en ekspedisjon ledet av Juan Luis Arsuaga (f. 1954), José María Bermúdez de Castro (f. 1952) og Eudald Carbonell (f. 1953).[3]

Aldersdatering[rediger | rediger kilde]

Sedimentærlagene som lå umiddelbart over fossilene av hominider, har en minimumsalder på ~430 000 år.[5]

I 2019 ble det påvist en alder på sedimentene som var vert for, og umiddelbart ligger til grunn for fossilene. Til dette formål benyttet man metoden TT-OSL (thermally-transferred optically stimulated luminescence).[5]

Det ble gitt fire forskjellige TT-OSL dateringer på den røde leiren som lå under og omga fossilene:[5]

Replika av Miguelón eller kranium 5.
Foto: José Luis Filpo Cabana (20. januar 2018)
  • 453 000 ± 56 000 år
  • 437 000 ± 38 000 år
  • 457 000 ± 41 000 år
  • 460 000 ± 39 000 år

En bayesisk alders-dybde modell ga følgende øvre og nedre grense for alderen til de sedimentære lagene:[5]

  • 440 000 ± 15 000 år (nedre grense)
  • 448 000 ± 15 000 år (middelverdi)
  • 455 000 ± 17 000 år (øvre grense)

Analyse av kraniet[rediger | rediger kilde]

Miguelón, som var omkring 30 år gammel, hadde fått 13 slag i hodet, og døde av sepsis som følge av ødelagte tenner. Skallens frontalbein har en sfærisk fordypning på venstre side som indikerer et slag mot hodet med en klubbe eller et avrundet flintredskap foretatt av et høyrehendt person. I øvre venstre kjeve er det en større beinendring som vitner om en alveolar infeksjon. Ifølge den spanske paleoantropologen Juan Luis Arsuaga (f. 1954) har en tann blitt knekt av et kraftig slag, slik at tannkjøttet ble eksponert og førte til en infeksjon som fortsatte frem til øyebeinet.[3][6]

Hjernens størrelse var omkring 1125 cm 3.[6]

Høyde[rediger | rediger kilde]

Replika av Miguelón eller kranium 5 utstilt ved Natural History Museum i London.
Foto: AnemoneProjectors (27. august 2012)

Basert på lengden til forskjellige knokler, kan vi fastslå at homininene i Sima de los Huesos hadde en gjennomsnittlig høyde på 169.5 cm for menn og 157.7 cm for kvinner, med et maksimum på henholdsvis 177 cm og 160 cm.[7]

Arkaisk neandertaler[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikler: Homo heidelbergensis og neandertalere

En egen underart[rediger | rediger kilde]

På grunn av deres høye alder (~450 000 år gamle) trodde forskere i utgangspunktet at homininene i Sima de los Huesos var eksempler på Homo heidelbergensis.[1][2][8]

På det daværende tidspunkt var det et fossilt gap på mellom 300 000 og 243 000 år i isotoptrinn 8 mellom Homo heidelbergensis og neandertalerne. Artsbetegnelsen neandertalere ble derfor automatisk gitt fossiler som var yngre enn dette gapet, mens de som var eldre fikk merkelappen Homo heidelbergensis.[9][10][11]

Replika av Miguelón eller kranium 5.
Foto: UtaUtaNapishtim (14. august 2016)

Homininene i Sima de los Huesos snevret inn dette fossile gapet. Det 400 000 år gamle Homo heidelbergensis-kraniet Aroeira 3 fra Portugal kan også representere en overgangsform; i likhet med Miguelón har kraniet en stor, trekantig beintapp på tinningbeinet nær hørselskanalen.[12]

I 1997 karakteriserte Juan Luis Arsuaga funnene som Homo heidelbergensis, men i 2014 trakk han dette tilbake, og sa at de manglet trekk som er nærværende i underkjeven fra Mauer.[13]

Den britiske antropologen Chris Stringer (f. 1947) argumenterte i 2012 for at homininene i Sima de los Huesos var arkaiske neandertalere.[11]

Miguelón og de andre funnene viser flere neandertalertrekk, som begynnelsen av en fremtredende øyenbryn, en særegen kjeveform og mønstre av spisshet på tennene.[8][14][15][12] Paleogenetisk analyse av nukleært DNA har gitt klare beviser for at homininene i Sima de los Huesos utgjør en arkaisk form for Homo neanderthalensis, og var forfedrene til de tidlige og deretter klassiske neanderthalere som kom senere.[1][2]

I dekoding av 0.1% av genomet til det eldste nukleære DNA som inntil da var hentet fra et arkaisk menneske, klarte molekylærbiologen Matthias Meyer ved Max Planck-instituttet for evolusjonær antropologi i Leipzig, Tyskland, å hente ut tilstrekkelig med data for å kartlegge genomet dusinvis av ganger.[1]

Replika av Miguelón eller kranium 5.
Foto: UtaUtaNapishtim (7. august 2016)

Jean-Jacques Hublin (f. 1953), en paleoantropolog ved Max Planck instituttet, tror homininene i Sima de los Huesos var en av mange isolerte grupper på det europeiske kontinent. Isolasjonen frembragte anatomiske særegenheter, og dette forklarer mange attributter som senere skulle definere de klassiske neandertalere.[2]

Opphav også til Homo denisova?[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikler: Homo denisova og mitokondrielt DNA

Under analysen av mitokondrielt DNA fra et lårben Sima de los Huesos, fant et team ledet av Svante Pääbo (f. 1955) ved Max Planck instituttet også en forbindelse med Homo denisova i Sibir.[16] Dette skapte igjen en debatt om hvorvidt individene i Sima de los Huesos også er opphav til Homo denisova.[17]

Neandertalerne gjennomgikk flere utviklingstrinn;[9] dersom vi føyer Homo denisova inn i sammenhengen, får vi følgende teoretiske stamtre:[16]

Replika av Miguelón eller kranium 5 utstilt ved Natural History Museum i London.
Foto: UtaUtaNapishtim (7. august 2016)
Felles teoretisk stamfar til
neandertalere og Homo denisova (~700 000 år siden)
Arkaiske neandertalere
MIS 11/Holstein
(~450 000 år siden)
Tidlige neandertalere
MIS 7/Schöningen
(250 000 år siden)
Tidlige neandertalere
MIS 5e, 6/Eem
(187 000 – 128 000 år siden)
Klassiske neandertalere
MIS 2, 3, 4, 5a, 5b, 5c, 5d, 5e/Weichsel
(130 000 – 28 000 år siden) 		Homo denisova
(100 000 – 50 000 år siden)
Replika av Miguelón eller kranium 5.
Foto: José-Manuel Benito (mai 2006)

Det dekodede arvestoffet til kraniet Miguelón var nukleært DNA som ble arvet fra begge foreldre; det var ikke mulig å hente mitokondrielt DNA ut av kraniet. Motsatt var det med lårbenet; det ble analysert mitokondrielt DNA, som kun stammer fra moren, men de var ikke i stand til å hente ut nukleært DNA.[1]

Svante Pääbo var av den oppfatning at neandertalere og Homo denisova hadde en felles stamfar som levde for omkring 700 000 år siden. Han mente også at homininene i Sima de los Huesos kunne representere en befolkning som ga opphav til begge grupper. Den mitokondrielle arvelinjen brytes når en kvinne ikke føder en datter; dette kan ha skjedd i Europa hvor neandertalerne mistet denne arvelinjen. Blant kvinner tilhørende Homo denisova levde den derimot videre.[1]

Chris Stringer har foreslått at genene fra Homo denisova oppstod ved at arkaiske neandertalere paret seg med en annen art. En kandidat til denne arten er Homo antecessor. Arten er funnet ikke langt fra Sima de los Huesos, og levde fra 1,2 millioner til 800 000 år siden. Paleoantropologen Maria Martinón-Torres (f. 1974) er av samme oppfatning.[1]

Begravelser ?[rediger | rediger kilde]

Utgraverne var av den oppfatning at konsentrasjonen av knokler i Sima de los Huesos var et bevis på begravelser. En annen teori er at levningene ble vasket inn i hulen av naturlige årsaker.[18]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f g Callaway 2016
  2. ^ a b c d Callaway 2014
  3. ^ a b c ABC 2005
  4. ^ a b de Castro 2021
  5. ^ a b c d Demuro 2019
  6. ^ a b Pedraza 2008
  7. ^ Carretero 2012
  8. ^ a b Callaway 2012
  9. ^ a b Dean 1998
  10. ^ Papagianni 2013
  11. ^ a b Stringer 2012
  12. ^ a b Arsuaga 2012
  13. ^ Meyer 2016
  14. ^ Gómez-Olivencia 2007
  15. ^ Martínez 1997
  16. ^ a b Callaway 2013
  17. ^ Meyer 2013
  18. ^ Carbonell 2006

Kilder[rediger | rediger kilde]

Galleri[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Miguelón&oldid=23621720»