Holstein (interglasial)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Vingevalnøtt (Pterocarya) var et vanlig tre i Europa i holstein.

Holstein (i Nord-Amerika Yarmouth, i Storbritannia Hoxnian og i Alpene Mindel-Riss interglasial) var en mellomistid mot slutten av midtre pleistocen.

Det var en varm periode med avleiringene liggende direkte over materialet fra den foregående elster-istid og under lagene fra den påfølgende saale-istiden. Forskerne er ikke enige om den eksakte dateringen av denne mellomistiden. Mange har ment at holstein er det samme som isotoptrinn 11 for 424 000–374 000 år siden. Uran-thorium-datering tyder derimot på at holstein er identisk med isotoptrinn 9 for 337 000–300 000 år siden.[1]

Klimaet var varmere enn i dag, men det utviklet seg aldri en dekkende skog. I stedet var landet dekket av skogsstepper – dette bekreftes bl.a. av periodens eneste pattedyrfunn i Danmark, en knokkel av villhesten Equus ferus. Fra Nordtyskland og Storbritannia er det spor av dyreliv som minner om det man ser i eem interglasialtid.

I Mellom-Europa vokste flere plantearter som nå er utdødd i verdensdelen, som Azolla, Osmundastrum cinnamomeum, Brasenia borysthenica og Euryale ferox. I Irland vokste Rhododendron ponticum og i Nordøst-Europa den gåtefulle sumpplanten Aracites interglacialis.[2][3][4] Funn i Polen av varmekrevende planter som påfuglbusk, Aldrovanda og Dulichium arundinaceum viser at klimaet i perioder var varmere enn i dag.[5][6] Buksbom, vinranke og vingevalnøtt vokste helt nord til Danmark. Vingevalnøtt var ikke til stede i Europa verken i eem eller holocen og brukes som et ledefossil for holstein.[7]

Den såkalte Acheuléenkulturen som knyttes til Homo ergaster er kjent fra Europa fra for ca. 500 000 år siden til ca. 135 000 år siden. De tidligste spor av menneskets bruk av ild er kjent fra Europa for ca. 400 000 år siden.[8]

Fossiler funnet i Danmark[rediger | rediger kilde]

Tidsnavigasjon[rediger | rediger kilde]

Geologisk æra: kenozoikum
Geologisk periode: kvartær
Subepoke: ← Tidlig pleistocen midtre pleistocen sen pleistocen holocen
(inter)glasial: waal menap bavel cromer elster holstein saale eem weichsel nåtid

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Geyh, Mebus A. og Müller, Helmut (2005). «Numerical 230Th/U dating and a palynological review of the Holsteinian/Hoxnian Interglacial». Quaternary Science Reviews, 24 (16–17), s. 1861–1872. doi:10.1016/j.quascirev.2005.01.007. 
  2. ^ Sobolewska, Maria (1970). «Euryale ferox Salisb. in the Pleistocene of Poland». Acta Palaeobotanica, 11 (1), s. 13–20. 
  3. ^ Mamakowa, Kazimiera og Velichkevich, Felix Yu. (1993). «Exotic plants in the floras of the Mazovian (Alexandrian) Interglacial of Poland and Belarus». Acta Palaeobotanica, 33 (2), s. 305–319. 
  4. ^ Dahl, Eilif og Birks, John (2007). The Phytogeography of Northern Europe: British Isles, Fennoscandia, and Adjacent Areas. Cambridge University Press. s. 28. ISBN 978-0-521-03559-0. 
  5. ^ Bińka, Krzysztof, Nitychoruk, Jerzy og Dzierżek, Jan (2003). «Parrotia persica C.A.M. (Persian witch hazel, Persian ironwood) in the Mazovian (Holsteinian) Interglacial of Poland». Grana, 42 (4), s. 227–233. doi:10.1080/00173130310016220. ISSN 1651-2049. 
  6. ^ Hrynowiecka, Anna og Szymczyk, Artur (2011). «Comprehensive palaeobotanical studies of lacustrine-peat bog sediments from the Mazovinan/Holsteinian interglacial at the site of Nowiny Żukowskie (SE Poland) – preliminary study». Bulletin of Geography. Physical Geography Series (4), s. 21–46. 
  7. ^ Andersen, Svend Th. (1969). «Interglacial vegetation and soil development». Medd. Dansk Geol. Foren. København, 19, s. 90–102. 
  8. ^ Jensen, Peter, Da mennesket blev menneske, Gyldendal, ISBN 87-02-03208-2

Eksterne referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata