Holstein (interglasial)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Vingevalnøtt (Pterocarya) var et vanlig tre i Europa i holstein.

Holstein (i Nord-Amerika Yarmouth, i Storbritannia Hoxnian og i Alpene Mindel-Riss interglasial) var en mellomistid mot slutten av midtre pleistocen.

Avgrensning[rediger | rediger kilde]

Tradisjonelt er holstein betraktet som en sammenhengende varm periode med avleiringene liggende direkte over materialet fra den foregående Elster-istid og under lagene fra den påfølgende Saale-istiden. Isotopundersøkelser av havbunnssedimenter har påvist flere istider og mellomistider enn tidligere kjent. Isotoptrinn med oddetall er varme perioder, og isotoptrinn med partall er kalde perioder. Isotoptrinn 1 er nåtiden, og numrene stiger bakover i tid. Holstein kan tilsvare hele eller deler av tidsrommet fra isotoptrinn 11 til 7.[1]

De fleste kvartærgeologer har ment at holstein er det samme som isotoptrinn 11 for 424 000–374 000 år siden.[2] Uran-thorium-datering tyder derimot på at sedimenter regnet til holstein og hoxnian fra funnsteder i Polen, Tyskland, England, sørvestlige Irland og Frankrike, ble dannet under isotoptrinn 9 for 337 000–300 000 år siden.[3] Sedimenter fra Essex i sørøstlige England viser at det er mange likheter mellom isotoptrinn 9 og 11, men også forskjeller, blant annet i pattedyrfauna og variasjoner av havnivå.[4]

I Schöningen i Nord-Tyskland er det funnet en sammenhengende pollenserie fra yngre og midtre pleistocen. Den eldste mellomistiden er holstein i tradisjonell betydning med pollen av vingevalnøtt i siste del. Den svarer til isotoptrinn 9 eller 11. Etter en istid begynte Reinsdorf-mellomistiden, som svarer til isotoptrinn 7 eller 9. Etter neste istid begynte Schöningen-mellomistiden, som svarer til deler av isotoptrinn 7. Deretter fulgte en lang istid, som svarer til resten av isotoptrinn 7 og hele isotoptrinn 6. Den varte til begynnelsen av Eem-mellomistiden.[5]

Ved Bavtajohka på Finnmarksvidda er det funnet avsetninger fra isotoptrinn 7. Dette er det eldste kjente funnet av vegetasjon fra pleistocen i Norge. Vegetasjonen minnet om nåtiden med mye bjørk og litt furu. Funn fra Naakenavaara i Nord-Finland kan være fra samme mellomistid, men polleninnholdet er annerledes med furu, gran, lerk, Bruckenthalia og Osmunda. Torva fra Naakenavaara inneholder makrofossiler av planter som nå ikke finnes i Finland, som den utdødde Aracites interglacialis, lerk, edelgran og serbergran.[1][6]

Beskrivelse av holstein i tradisjonell betydning[rediger | rediger kilde]

Klimaet var varmere enn i dag, men det utviklet seg aldri en dekkende skog. I stedet var landet dekket av skogsstepper – dette bekreftes bl.a. av periodens eneste pattedyrfunn i Danmark, en knokkel av villhesten Equus ferus. Fra Nordtyskland og Storbritannia er det spor av dyreliv som minner om det man ser i eem interglasialtid. I Mellom-Europa levde den nålevende beverarten (Castor fiber) side om side med en større, utdødd art, Trogontherium cuvieri. De yngste funnene av Trogontherium er fra Reinsdorf-mellomistiden.[7]

I Mellom-Europa vokste flere plantearter som nå er utdødd i verdensdelen, som Azolla filiculoides, Osmundastrum cinnamomeum, Brasenia borysthenica, Euryale ferox og Dulichium arundinaceum. I Irland vokste Rhododendron ponticum og i Nordøst-Europa Schoenoplectus torreyi og den gåtefulle sumpplanten Aracites interglacialis.[8][9][10] Funn i Polen av varmekrevende planter som påfuglbusk og Aldrovanda dokturovskyi viser at klimaet i perioder var varmere enn i dag.[11][12] Buksbom, vinranke og vingevalnøtt vokste helt nord til England og Danmark. Vingevalnøtt var ikke til stede i Europa verken i eem eller holocen og brukes som et ledefossil for holstein.[13][14]

Den såkalte Acheuléenkulturen som knyttes til Homo ergaster er kjent fra Europa fra for ca. 500 000 år siden til ca. 135 000 år siden. De tidligste spor av menneskets bruk av ild er kjent fra Europa for ca. 400 000 år siden.[15]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Olsen, Lars og Selvik, Synøve F. (1995). «Bavtajohka Interglacial, the oldest Pleistocene vegetational record from Norway» (PDF). NGU Bulletin. 427: 16–18. ISSN 0332-5768. 
  2. ^ Ashton, Nick m.fl. (2008). «New evidence for complex climate change in MIS 11 from Hoxne, Suffolk, UK». Quaternary Science Reviews. 27 (7–8): 652–668. PMC 2748712Åpent tilgjengelig. doi:10.1016/j.quascirev.2008.01.003. 
  3. ^ Geyh, Mebus A. og Müller, Helmut (2005). «Numerical 230Th/U dating and a palynological review of the Holsteinian/Hoxnian Interglacial». Quaternary Science Reviews. 24 (16–17): 1861–1872. Bibcode:2005QSRv...24.1861G. doi:10.1016/j.quascirev.2005.01.007. 
  4. ^ Roe, Helen M. m.fl. (2009). «Differentiation of MIS 9 and MIS 11 in the continental record: vegetational, faunal, aminostratigraphic and sea-level evidence from coastal sites in Essex, UK». Quaternary Science Reviews. 28 (23–24): 2342–2373. PMC 2806946Åpent tilgjengelig. doi:10.1016/j.quascirev.2009.04.017. 
  5. ^ Urban, Brigitte (2007). «Interglacial Pollen Records from Schöningen, North Germany». I Sirocko, Frank m.fl. The Climate of Past Interglacials. Elsevier. s. 417–444. ISBN 978-0-444-52955-8. 
  6. ^ Aalto, Marjatta, Eriksson, Brita og Hirvas, Heikki (1992). «Naakenavaara Interglacial – a till-covered peat deposit in western Finnish Lapland» (PDF). Bull. Geol. Soc. Finland. 64: 169–181. 
  7. ^ D. Mol, J. de Vos og J.W.F. Reumer (1998). «Extinct beaver Trogontherium cuvieri Fischer, 1809 from the Deep Water Channel between England and the Netherlands» (PDF). Mededelingen Nederlands Instituut voor Toegepaste Geowetenschappen. 60: 193–198. 
  8. ^ Sobolewska, Maria (1970). «Euryale ferox Salisb. in the Pleistocene of Poland». Acta Palaeobotanica. 11 (1): 13–20. 
  9. ^ Mamakowa, Kazimiera og Velichkevich, Felix Yu. (1993). «Exotic plants in the floras of the Mazovian (Alexandrian) Interglacial of Poland and Belarus». Acta Palaeobotanica. 33 (2): 305–319. Arkivert fra originalen 2015-05-28. 
  10. ^ Dahl, Eilif og Birks, John (2007). The Phytogeography of Northern Europe: British Isles, Fennoscandia, and Adjacent Areas. Cambridge University Press. s. 28. ISBN 978-0-521-03559-0. 
  11. ^ Bińka, Krzysztof, Nitychoruk, Jerzy og Dzierżek, Jan (2003). «Parrotia persica C.A.M. (Persian witch hazel, Persian ironwood) in the Mazovian (Holsteinian) Interglacial of Poland». Grana. 42 (4): 227–233. ISSN 1651-2049. doi:10.1080/00173130310016220. 
  12. ^ Hrynowiecka, Anna og Szymczyk, Artur (2011). «Comprehensive palaeobotanical studies of lacustrine-peat bog sediments from the Mazovinan/Holsteinian interglacial at the site of Nowiny Żukowskie (SE Poland) – preliminary study». Bulletin of Geography. Physical Geography Series (4): 21–46. 
  13. ^ Andersen, Svend Th. (1969). «Interglacial vegetation and soil development» (PDF). Medd. Dansk Geol. Foren. København. 19: 90–102. 
  14. ^ Godwin, H. (1975). The History of the British Flora: A Factual Basis for Phytogeography (2 utg.). Cambridge University Press. ISBN 0-521-20254-X. 
  15. ^ Jensen, Peter, Da mennesket blev menneske, Gyldendal, ISBN 87-02-03208-2


Geologisk æra: kenozoikum
Geologisk periode: kvartær
Subepoke: ← Tidlig pleistocen midtre pleistocen sen pleistocen holocen
(inter)glasial: waal menap bavel cromer elster holstein saale eem weichsel nåtid