Miguel Primo de Rivera

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Miguel Primo de Rivera
Miguel Primo de Rivera, Kaulak (cropped).jpg
FødtMiguel Primo de Rivera y Orbaneja
8. januar 1870[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Jerez de la Frontera
Død16. mars 1930[6][7][8][9] (60 år)
Paris
Gravlagt San Isidro Cemetery, Iglesia-convento de la Merced (Jerez de la Frontera)Rediger på Wikidata
Ektefelle Casilda Sáenz av Heredia (19021908)Rediger på Wikidata
Far Miguel Primo de Rivera y SobremonteRediger på Wikidata
Mor Inés Orbaneja y Pérez de GrandallanaRediger på Wikidata
Søsken María Jesús Primo de Rivera y Orbaneja, José Primo de Rivera y Orbaneja, Fernando Primo de Rivera y OrbanejaRediger på Wikidata
Barn José Antonio Primo de Rivera, Pilar Primo de Rivera, Fernando Primo de Rivera y Sáenz de Heredia, Miguel Primo de Rivera y Sáenz de Heredia, Carmen Primo de RiveraRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker, militærRediger på Wikidata
Parti Unión Patriótica (19241930)Rediger på Wikidata
Nasjonalitet SpaniaRediger på Wikidata
Medlem av Centro de Acción NobiliariaRediger på Wikidata
Utmerkelser
13 oppføringer
Storkors med kjede av Isabella den katolskes orden (1929)[12], Den hvite ørns orden, Calatravaordenen, Sankt Ferdinands orden, Grand Cross of the Military Merit - Red Decoration, Grand Cross of Naval Merit with red badge, storkors av Æreslegionen, Avizordenen, Chiles fortjenstorden, storkorset av Tårn- og sverdordenen (1929)[13], Den hvite løves orden (1925)[14], storkors av Kristusordenen (1927)[15], Medal of Work Merit (Spain) (1927)[16]Rediger på Wikidata
Signatur
Miguel Primo de Riveras signatur

Miguel Primo de Rivera
rimo de Rivera, med kongen og dronningen av Spania

Miguel Primo de Rivera y Orbaneja, 2. marki av Estella, (født 8. januar 1870 i Jerez de la Frontera i Spania, død 16. mars 1930 i Paris i Frankrike) var en spansk general og politiker. Med støtte av kong Alfons XIII grep Primo de Rivera makten i 1923 gjennom et ublodig statskupp. I sju år, fram til 28. januar 1930 var han i praksis Spanias diktator. Hans sønn var José Antonio Primo de Rivera. Miguel Primo de Rivera dro i eksil i Frankrike, hvor han også døde ikke lenge etter.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Miguel Primo de Rivera tilhørte en formuende aristokratfamilie. Som ung offiser utmerket han seg under felttoget på Cuba og på Filippinene i 1890-årene. I 1902 slo han ned et anarkistisk opprør i Barcelona.

Etter blant annet flere års velmeritert tjeneste i Marokko ble Primo de Rivera i 1915 guvernør i Cádiz. Men han ble i 1917 tvunget tll avskjed etter at han på et oppskisvekkende vis hadde kritisert regjeringens Marokkopolitikk.

Politiker[rediger | rediger kilde]

1921 blev han medlem av senatet og opptrådte også her som en frimodig kritiker. I 1922 ble Primo de Rivera generalkaptein i Catalonia med dens urolige hovedstad Barcelona.

Statsleder[rediger | rediger kilde]

Herifra gjennomførte han den 13. september 1923 i samforstand med kong Alfons XIII det ublodige militærkuppet hvorved den parlamentariske regjering ble satt ut av spill og Primo de Rivera selv som sjef for et militærdirektorium trådte i spissen for en militærjunta.[17]

Primo de Rivera hadde en visjon om at de politiske urolighetene i landet ville roe seg ned hvis alle bare kunne forenes i ett eneste parti. Han grunnla følgelig Unión Patriótica (Det patriotiske forbund) i sin egen regjeringsperiode. Selv om dette partiet aldri ble betydningsfullt, klarte han imidlertid å få slutt på urolighetene for en tid, noe som blant annet innebar at han lot representanter for arbeiderklassen delta i regjeringen. UGTs generalsekretær Francisco Largo Caballero ble utnevnt til minister med oppdraget å løse tvister mellom arbeidere og arbeidsgivere. Han klarte også å slå ned det marokkanske opprøret, ledet av Abd el-Krim, noe som gjorde ham populær.

I desember 1925 omorganiserte Primo de Rivera regjeringen til «det sivile diktatur» der både militærer og sivile satt med. Hans omfattende prosjekt med å knytte den spanske peseta til gullmyntfoten, bygge vannreservoarer og veier, og lignende prosjekter fikk imidlertid den spanske økonomi til svikte. Dette tvang han til slutt til å fratre.[18]

Den 28. januar 1930 leverte han sin avskjedssøknad til kong Alfonso XIII (som i hele perioden var forblitt statoverhode) og flyktet til Frankrike. Et par uker etter døde ham i Paris.

Etter hans død[rediger | rediger kilde]

Primo de Riveras eldste sønn, José Antonio Primo de Rivera, grunnla Falange Española (Den spanske falangen) den 29. oktober 1933. Partiet var fascistisk, men hadde ikke særskilt mange medlemmer. Det forente seg i 1934 med Juntas de Ofensiva Nacional-Sindicalista. Under krigen skulle det komme til å stå på den revolterende fascistiske side, anført av Francisco Franco.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Miguel Primo de Rivera, biography/Miguel-Primo-de-Rivera
  2. ^ Autorités BnF, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb119593702
  3. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Miguel Primo de Rivera y Orbaneja, primo-de-rivera-y-orbaneja-miguel
  4. ^ Spansk biografisk leksikon, 9. okt. 2017, Miguel. Marqués de Estella (II) y de Sobremonte (VII) Primo de Rivera y Orbaneja, 10241
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, 11. des. 2014
  6. ^ Encyclopædia Britannica Online, 4. apr. 2018, Miguel Primo de Rivera, biography/Miguel-Primo-de-Rivera
  7. ^ Autorités BnF, 4. apr. 2018, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb119593702
  8. ^ https://books.google.es/books?id=dyCkDQAAQBAJ&pg=PT82, 4. apr. 2018
  9. ^ https://books.google.es/books?id=Vl0z9P6dl6sC&pg=PA401, 4. apr. 2018
  10. ^ Gemeinsame Normdatei, 31. des. 2014
  11. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), Примо де Ривера Мигель, 28. sep. 2015
  12. ^ 279, 130, Boletín Oficial del Estado, 6. okt. 1925, Real decreto concediendo el Collar de la Real Orden de Isabel la Católica a D. Miguel Primo de Rivera y Orbaneja, Marqués de Estella, Presidente del Consejo de Ministros, https://www.boe.es/datos/pdfs/BOE//1929/279/A00130-00130.pdf
  13. ^ http://www.ordens.presidencia.pt/?idc=154&list=1, 2. des. 2017
  14. ^ http://www.prazskyhradarchiv.cz/archivKPR/upload/8117-rbl.pdf
  15. ^ http://www.ordens.presidencia.pt/?idc=154
  16. ^ BOE-A-1927-10119
  17. ^ Carlquist, Gunnar, red. (1937). Svensk uppslagsbok. Band 21. Malmö: Svensk Uppslagsbok AB. s. 1244-1245. 
  18. ^ Beevor (2006), s. 41

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]