Michel Santier

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Michel Santier
Født20. mai 1947[1][2]Rediger på Wikidata (76 år)
Granville
BeskjeftigelseKatolsk prest (1973–), diakon (1972–), katolsk biskop (2001–) Rediger på Wikidata
Embete
  • Roman Catholic Bishop of Luçon (2001–)
  • biskop (2007–2021) Rediger på Wikidata
NasjonalitetFrankrike

Bispedømmet Luçon
Bispedømmet Créteil

Michel Léon Émile Santier (født 20. mai 1947 i Granville i departementet Manche i Frankrike) er en fransk katolsk prelat og emeritert biskop av Créteil.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Prest[rediger | rediger kilde]

Michel Santier ble presteviet 7. juli 1973 av biskop Joseph Gustave François Wicquart av Coutances. Fra 1978 til 2001 underviste han ved presteseminaret i Caen. I 1996 ble han biskoppelig vikar for videreutdannelse av prester og lekfolk, og for økumenikk.

Biskop av Luçon[rediger | rediger kilde]

Pave Johannes Paul II utnevnte ham den 19. juni 2001 til biskop av Luçon. Biskopen av Coutances, Jacques Fihey, bispeviet ham den 23. september samme år; medkonsekrerende var François Garnier, erkebiskop av Cambrai, og Clément Guillon C.I.M., biskop av Quimper.

Biskop av Creteil[rediger | rediger kilde]

Den 4. september 2007 ble han utnevnt til biskop av Créteil, og han ble innført i embedet den 18. november samme år. I Den franske katolske bispekonferanse var Santier fra 2019 til 2021 medlem av rådet for de kristnes enhet og for relasjonene med jødedommen.

Pave Frans innvilget den 9. januar 2021 hans førtidige avskjedssøknad, som han hadde sendt allerede sommeren 2020 med angivelse av helsegrunner.[3][4] Han hadde vært innlagt på sykehus for covid-19. I oktober 2022 ble det kjent at Santier også trakk seg fordi han i 1990-årene hadde misbrukt to menn seksuelt og åndelig ved voyeurisme, noe han selv hadde innrømmet var tilfelle. For seksualdeliktene hadde Troskongregasjonen ilagt ham «et liv i bønn og bot». Personene det gjaldt gav avkall på å reise anklage mot ham.[5] Senere i oktober 2022 ble det rettet nye anklager mot biskopen.[6]

Verker[rediger | rediger kilde]

  • Réjouis-toi : servir la communion en Église, Desclée De Brouwer, 1998.
  • Le Renouveau au cœur de l'Église, éditions des Béatitudes, 2002.
  • Soyez dans la joie, Desclée De Brouwer, 2007.
  • Personne ne peut venir à moi si mon Père ne l'attire, Salvator, 2018

Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Autorités BnF, BNF-ID 13540879r, catalogue.bnf.fr, besøkt 30. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ AlKindi, Diamond Catalogue ID for persons and organisations 48380[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ «Rinuncia e nomina del Vescovo di Créteil (Francia)». Tägliches Bulletin (italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 9. januar 2021. Besøkt 9. januar 2021. 
  4. ^ «L’ancien évêque de Vendée, Mgr Santier, hospitalisé après avoir contracté le Covid-19, démissionne» (fransk). ouest-france.fr. 8. juni 2020. Besøkt 6. august 2021. 
  5. ^ «Medien: Wahrer Grund für Bischofsrücktritt Missbrauch, nicht Corona» (tysk). Besøkt 18. oktober 2022. 
  6. ^ «"Undenkbare Taten": Weitere Missbrauchsvorwürfe gegen Ex-Bischof» (tysk). Besøkt 21. oktober 2022. 
  7. ^ catholic-hierarchy.org santier, lest 19. oktober 2022