Michael Lonsdale

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Michael Lonsdale
Michael Lonsdale par Claude Truong-Ngoc avril 2013.jpg
FødtMichael Edward Lonsdale-Crouch
24. mai 1931[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
16. arrondissement[5]Rediger på Wikidata
Død21. sep. 2020[5][3]Rediger på Wikidata (89 år)
7. arrondissement[5]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse
7 oppføringer
Skuespiller, fjernsynsskuespiller, filmskuespiller, teaterskuespiller, skribent, teaterregissør, kunstmalerRediger på Wikidata
Nasjonalitet Frankrike, StorbritanniaRediger på Wikidata
Gravlagt Cimetière de MontmartreRediger på Wikidata
Medlem av Comité des intellectuels pour l'Europe des libertés (1978–)Rediger på Wikidata
Utmerkelser César for beste birolle (2011), Globes de Cristal Award (2011), médaille de la Ville de Paris (2011)Rediger på Wikidata
IMDbIMDb

Michael Lonsdale (født Michael Edward Lonsdale-Crouch; 24. mai 1931 i Paris, død 21. september 2020 i Paris[6][7]) var en fransk-britisk skuespiller som spilte i over 180 filmer og fjernsynsprogram..[8]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Moren var fransk-irsk og faren en britisk offiser.[6] I ungdommen vokste han også opp på Guernsey, så i London fra 1935, og senere, under andre verdenskrig. i Casablanca i Marokko.[9] Han vendte tilbake til Frankrike som 20-åring.

Skuespiller[rediger | rediger kilde]

Han begynte å studere malerkunst, men ble dradd i retning skuespiller istedet, og fremstod første gang på scenegulvet som 24-åring.[10]. Lonsdale var tospråklig, og spilte både i engelsktalende og fransktalende roller og produksjoner.

Utenfor den franskspråklige verden er Lonsdale mest kjent for rollen som Hugo Drax i James Bond-filmen Moonraker (1979), politiefterforskeren Claude Lebel i Sjakalen (1973) og M. Dupont d'Ivry i Resten av dagen (1993).

I 2011 ble han tildelt den franske César-prisen i kategorien Beste birolle, for sin rolle i Om guder og mennesker.[11]

Lonsdale var også forfatter av ti bøker.[8]

Michael Lonsdale var en engasjert katolikk som stod Communauté de l'Emmanuel nær. I 1987 deltok han på invitasjon av Dominique Rey, den gang en ung prest, i den første Magnificat-festivalen i Paray-le-Monial med Philippe Bizot, Catherine Salviat, Jacques Loussier, Michel Piquemal, Daniel Facérias, Cyril Atanassoff og Goudji. I 1988 var han med på grunnleggelsen av Centre Artistique Chrétien Magnificat, mer spesifikt beregnet på kunstnere. I 1998 takket han ja til å være sponsor for fremme av det katolske institutt for høyere studier i La Roche-sur-Yon.

Filmer i utvalg[rediger | rediger kilde]

Plakat for filmen Maestro (2014) med Pio Marmaï og Lonsdale.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 129021938, besøkt 13. august 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Babelio, Babelio forfatter-ID 117177[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Roglo, Roglo person ID p=michael;n=lonsdale+crouch, oppført som Michael Lonsdale Crouch[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ GeneaStar, GeneaStar person-ID lonsdalemic[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c fichier des personnes décédées[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b «L’acteur franco-britannique Michael Lonsdale est mort». Le Monde.fr (fransk). 21. september 2020. Besøkt 21. september 2020. «Le comédien, qui a brillé aussi bien au théâtre qu’au cinéma, notamment chez Buñuel, Duras, Welles, Costa-Gavras ou Beauvois, est mort lundi à l’âge de 89 ans.» 
  7. ^ Aronsen, Anniken (21. september 2020). «Michael Lonsdale: - «James Bond»-skurk er død». dagbladet.no (norsk). Besøkt 21. september 2020. «Skuespiller Michael Lonsdale gikk mandag bort i sitt hjem i Paris. Det bekrefter hans agent overfor det franske filmnettstedet l'Obs.» 
  8. ^ a b «Michael Lonsdale, icône du cinéma et du théâtre, est mort» (fransk). Besøkt 21. september 2020. 
  9. ^ Goodman, Lanie (3. desember 2010). «A gentle screen giant subtly shines». The Wall Street Journal. 
  10. ^ «Les Inrocks - Michael Lonsdale» (French). Besøkt 28. september 2013. 
  11. ^ «Michael Lonsdale, Bond villain Hugo Drax in Moonraker, dies aged 89». the Guardian (engelsk). 21. september 2020. Besøkt 25. september 2020. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]