Cristina Fernández de Kirchner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Cristina Fernández de Kirchner
Cristina Fernández de Kirchner
Cristinakirchnermensaje2010.jpg
Født19. feb. 1953[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (69 år)
Tolosa[5]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker (1989–)[6], advokatRediger på Wikidata
Utdannet ved Universidad Nacional de La Plata (1979)[7]Rediger på Wikidata
Ektefelle Néstor Kirchner (19752010)[6]Rediger på Wikidata
Barn Máximo Kirchner, Florencia KirchnerRediger på Wikidata
Parti Partido Justicialista[7]Rediger på Wikidata
Nasjonalitet ArgentinaRediger på Wikidata
Utmerkelser
6 oppføringer
Storkors med kjede av Isabella den katolskes orden (2009)[8][9], Solordenen (2010), Sydkorsordenen, Madrids gullnøkkel (2009)[10], æresdoktor ved Universitetet for internasjonal handel og økonomi (2010)[11], Frigjøreren San Martins ordenRediger på Wikidata
Nettstedwww.cfkargentina.com Rediger på Wikidata
President i Argentina
10. desember 200710. desember 2015
VisepresidentJulio Cobos
ForgjengerNéstor Kirchner (20032007)
EtterfølgerMauricio Macri
Signatur
Cristina Fernández de Kirchners signatur

Cristina Elisabet Fernández Wilhelm de Kirchner (født 19. februar 1953 i La Plata i Argentina) er en argentinsk politiker. Hun var landets president fra 2007 til 2015. Fra 10. desember 2019 er hun visepresident under president Alberto Fernández.

Hennes forgjenger som Argentinas president var ektemannen Néstor Kirchner, som ikke stilte til gjenvalg i 2007, og som døde i 2010. Hun er også kjent som Cristina Kirchner og uformelt som «La Pingüina» (hunnpingvinen, etter hennes manns patagonske opprinnelse; han ble kalt (hann)pingvinen).

Utdanning og yrke[rediger | rediger kilde]

Cristina Fernández er utdannet jurist fra Universidad Nacional de La Plata («Universitetet i La Plata»). Der traff hun medstudenten Néstor Kirchner som hun giftet seg med 9. mars 1975. Under det argentinske militærdiktaturet fra 1976 til 1983 utøvde paret Kirchner sine advokatkarrierer i Río Gallegos.

Politisk karriere[rediger | rediger kilde]

Fernández ble i 1970-årene medlem av Peronistpartiet. Etter at ektemannen Néstor i 1987 ble valgt til borgermester i Río Gallegos, ble også Cristina Fernández politisk aktiv. I årene 1989 og 1993 ble hun valgt og gjenvalgt til regionalparlamentet for Santa Cruz. I 1995 representerte hun Santa Cruz i Representantenes hus i den argentinske Kongressen, to år etter ble hun innvalgt i senatet. I 2001 ble hun gjenvalgt som senator.

Cristina Fernández som førstedame (til høyre) ved siden av USAs førstedame Laura Bush den 5. november 2005, under Bushs besøk i forbindelse med Mar del Plata-toppmøtet for det amerikanske kontinent
Cristina Fernández de Kirchner, ved siden av Nestor Kirchner under første valgomgang, 28. oktober 2007 som hun vant med klar margin.

Førstedame[rediger | rediger kilde]

I 2003 var Fernández ledende i kampanjen som førte til at hennes ektemann ble valgt til president, som kandidat for det nystartede partiet Frente para la Victoria. Også som argentinsk «primera dama» (førstedame) forble hun politisk aktiv, og hun ble i 2005 senator for provinsen Buenos Aires. Cristina Fernández ble også en slags reisende ambassadør for ektemannens regjering. Hun besøkte i den anledning Brasil, Chile, Ecuador, Uruguay, Venezuela og Mexico og hadde et nært forhold til Chiles daværende president Michelle Bachelet, til Hillary Clinton i USA og til Ségolène Royal i Frankrike. Hennes svært stridbare stil som politisk taler har vunnet henne både venner og motstandere; stilen sies å minne flere om Eva Perón.

President[rediger | rediger kilde]

Etter at Néstor Kirchner erklærte at han ville fratre etter bare én presidentperiode, ble Cristina i juli 2007 offisielt bekreftet som det styrende Frente para la Victoria-partiets kandidat som president av Argentina ved valget i oktober 2007. Hun vant, og ble dermed Argentinas andre kvinnelige president, men den første som er valgt til denne posten. Den første, Isabel Martínez de Perón, var også folkevalgt, men til visepresident, og rykket inn som president da hennes mann Juan Perón døde fra presidentvervet i 1974.

Fernández de Kirchner fikk mer enn 44 % av stemmene i første valgomgang, og ettersom avstanden til nestemann, Elisa Carrió (ARI) var på hele 20 %, bortfalt ifølge argentinsk valglov behovet for enda en valgrunde. Resultatet var geografisk meget forskjelligartet. Nord i landet og i Patagonia fikk hun over 70 % av stemmene (stedvis over 95 %). Men i de tre største byene, Buenos Aires, Córdoba og Rosario kom hun på andre- eller tredjeplass.

Fire år senere, 23. oktober 2011, ble hun gjenvalgt.

Mulig attentatforsøk[rediger | rediger kilde]

Den 1. september 2022 ble Fernández tilsynelatende utsatt for et attentatforsøk.[12][13] Da hun gikk ut av bilen sin sent på kvelden ble en pistol rettet mot hodet hennes, og en klikkelyd fra videoklipp tyder på at våpenet ble trukket av.[12][14] Det ble likevel ikke avfyrt noen skudd, og Fernández kom fysisk uskadd fra hendelsen.[12]

En 35 år gammel mann ble pågrepet av politiet.[12][13]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Profile: Cristina Fernández de Kirchner»[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Biografia»[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Munzinger Personen, oppført som Cristina Fernandez de Kirchner, Munzinger IBA 00000026231, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Cristina Elisabet Fernández de Kirchner, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id fernandez-de-kirchner-cristina-elisabet, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ The Guardian, «Cristina Fernández de Kirchner: is the fairytale ending for Argentina's new Evita?», utgitt 20. februar 2015, besøkt 28. mars 2021[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b www.bbc.co.uk[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b www.presidencia.gob.ar[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ «Real Decreto 118/2009, de 6 de febrero, por el que se concede el Collar de la Orden de Isabel la Católica a Su Excelencia señora Cristina Fernández de Kirchner, Presidenta de la República Argentina», hefte 33, side(r) 13248, utgivelsessted Boletín Oficial del Estado, utgitt 7. februar 2009[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ BOE ID BOE-A-2009-2126[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ www.madrid.es, besøkt 17. april 2018[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ Ministry of Education of the People's Republic of China, verkets språk kinesisk, www.moe.gov.cn, besøkt 11. april 2019[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ a b c d AP, Foto: Natacha Pisarenko /. «Rettet pistol mot Argentinas visepresident». www.vg.no. Besøkt 2. september 2022. 
  13. ^ a b Nicas, Jack; Alcoba, Natalie (2. september 2022). «Argentina’s Vice President Unharmed After Assassination Attempt». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 2. september 2022. 
  14. ^ AS, TV 2 (2. september 2022). «Rettet pistol mot Argentinas visepresident». TV 2 (norsk). Besøkt 2. september 2022. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]