Maximilian II Emanuel av Bayern

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Maximilian II Emanuel av Bayern
Max II. Emanuel.png
FødtMaximilian II. Maria Emanuel Kajetan von Bayern
11. juli 1662[1][2][3]
München
Død26. februar 1726[1][2][3] (63 år)
München
Gravlagt Theatinerkirche
Ektefelle Maria Antonia av Østerrike, Teresa Kunegunda Sobieska
Far Ferdinand Maria
Mor Henrietta Adelaide av Savoia
Søsken Joseph Clemens av Bayern, Victoria av Bayern, Violante Beatrix av Bayern
Barn
8 oppføringer
Karl VII av Det tysk-romerske rike, Joseph Ferdinand von Bayern, Clemens August av Bayern, Johann Theodor von Bayern, Ferdinand Maria Innozenz von Bayern, Maria Anna von Bayern, Philipp Moritz von Bayern, Emmanuel-François-Joseph de Bavière
Beskjeftigelse Kunstsamler
Nasjonalitet Tyskland
Utmerkelser Ridder av ordenen Det gylne skinn

Maximilian II (født 11. juli 1662 i München, død 26. februar 1726 samme sted), også kjent som Max Emanuel eller Maximilian Emanuel, var en Wittelsbach-hersker av Bayern og kurfyrste i Det tysk-romerske rike. Han var også den siste guvernøren i De spanske Nederlandene og hertug av Luxembourg. Han var en dyktig soldat og ambisjonene hans førte han i konflikter som begrenset de ultimate dynastiske målene hans.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Han ble født i München med Ferdinand Maria av Bayern og Henriette Adelaide av Savoie (d. 1676) som foreldre. Besteforeldrene på morssiden var Victor Amadeus I av Savoie og Christine Marie av Frankrike. Christine Marie var den andre datteren til Henrik IV av Frankrike og hans andre kone.

Militær[rediger | rediger kilde]

Maximilian Emanuel etterfulgte faren sin som kyrfyrst i 1679. Han deltok i 1683 i den store tyrkiske krig utenfor Wien, utmerket seg de følgende årene ved Gran, Buda, Mohács og Beograd, og ble i 1690 den keiserlige general ved Rhinen og kjempet hver etterfølgende sommer helt til freden i Rijswijk (1697) ved Rhinen, i Italia eller i De spanske Nederlandene, hvor han var guvernør fra 1691.[trenger referanse] I 1698 ble sønnen hans med Maria Antonia av Østerrike, kurfyrsten Joseph Ferdinand, gjennom testamente innsatt som arvtaker av hele det spanske monarkiet, men den unge prinsen døde den 6. februar 1699, og dermed sluttet de strålende utsiktene for familien.[trenger referanse] I mellomtiden hadde Maximilian Emanuel i 1694 giftet seg med datter til polske kongen Johan III Sobieski, Theresa Kunigunda.

Da den spanske arvefølgekrigen brøt ut (1701), sto han ved siden av broren sin, kurfyrste Joseph Clement av Köln i Frankrike, istedenfor keiseren, lokket av løfter om kongelig aktelse, og om mulig kanskje få overta keiserkronen etter Leopold I døde.[trenger referanse] I løpet av krigen kommanderte han med stor heder, men ble så i 1704 som følge av den fransk-bayerske nederlaget på ved Höchstadt forvist fra landet sitt, og fra 1706 sammen med broren sin erklært lovløs av den nye keiseren, Josef I.[trenger referanse] Først ved freden i Baden (1714) ble dette opphevet, og Maximilian Emanuel returnerte til Bayern i 1715. Han ble etterfulgt av sin eldste sønn fra sitt andre ekteskap, Karl Albert.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Maximilian II Emanuel, biography/Maximilian-II-Emanuel
  2. ^ a b Spanish Biographical Dictionary, 9. okt. 2017, Maximiliano Manuel de. Wittelsbach, 16775/maximiliano-manuel-de-wittelsbach
  3. ^ a b RKDartists, 9. okt. 2017, Maximilian II Emanuel - Kurfürst von Bayern, 475433

Litteratur[rediger | rediger kilde]