Kurfyrstedømmet Bayern

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Kurfürstentum Bayern
Kurfyrstedømmet Bayern
Vasall

 

1623–1806 Flag of Bavaria (striped).svg
Flagg Våpen
Flagg Våpen
Plasseringa til Bayern
Bayern på et kart over Det tysk-romerske riket i 1648
Hovedstad München
Styreform Monarki
Kurfyrste
 - 1623-1651 Maximilian I
 - 1679-1726 Maximilian II Emanuel
 - 1726-1745 Karl Albert
 - 1745-1777 Maximilian III Josef
 - 1777-1799 Karl Teodor
 - 1799-1805 Maximilian IV Josef
Historisk periode Tidlig moderne Europa
 - Opphøyet til kurfyrstedømme 1623
 - Freden i Westfalen 1648
 - Satt under keiserlig bannlysing 1706
 - Bannlysingen opphevd 1714
 - Personalunion med
    Pfalz

1777
 - Opphøyd til kongedømme 1806

Kurfyrstedømmet Bayern (tysk Kurfürstentum Bayern) var et selvstendig kurfyrstedømme i Det tysk-romerske riket fra 1623 til 1806, da det ble etterfulgt av kongedømmet Bayern.

Wittelsbach-dynastiet som styrte Bayern var den yngre greinen av familien som også styrte Kurpfalz. Overhodet i den eldre greina var en av sju kurfyrster i Det tysk-romerske riket ifølge den gyldne bullen av 1356, men Bayern var ekskludert fra kurfyrste-verdighet. I 1621 ble kurfyrsten Fredrik V satt under keiserlig bannlysing for sin rolle i det bøhmiske opprøret mot keiser Ferdinand II og kurfyrste-verdighet og territoriet til Øvre Pfalz ble gitt til det lojale søskenbarnet hans, hertug Maximilian I av Bayern. Selv om freden i Westfalen ville skape en ny kurfyrstetittel for sønnen til Fredrik V, var det etterkommerne etter Maximilian som hadde den originale kurfyrste-verdigheten, med unntak av en kort periode under den spanske arvefølgekrigen, fram til linjen hans døde ut i 1777. De to slektene ble da slått sammen i en personalunion fram til slutten av Det tysk-romerske riket. I 1805, etter freden i Pressburg, opphøyde den daværende kurfyrsten Maximilian Josef seg selv til konge av Bayern, og Det tysk-romerske riket ble avskaffet året etter.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]