Freden i Baden

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Utsendingene ved fredskongressen i Baden 7. september 1714.Maleri av Johann Rudolf Huber (1668–1748).

Freden i Baden var avtalen som endte fiendskapen mellom Frankrike og Det tysk-romerske riket, som hadde vært i krig siden starten av den spanske arvefølgekrigen. Den ble undertegnet den 7. september 1714 i Baden i Sveits og utfylte freden i Utrecht og freden i Rastatt hvor keiser Karl VI aksepterte Utrecht-avtalen på vegne av Habsburgmonarkiet.I Baden-traktaten ble det formelt fred mellom Frankrike og Det tysk-romerske riket og den siste av de fleste konfliktene som var en del av den spanske arvefølgekrigen endte

  • Under avtalen fikk Østerrike De sørlige Nederlandene og de spanske områdene i Italia, som Napoli (men ikke Sicilia), Milano, Mantova og Sardinia.
  • Avtalen tillot Frankrike å beholde Alsace, og ga østbredden av Rhinen (Breisgau) til Østerrike.
  • Kurfyrstene i Bayern og Köln ble gjeninnsatt i områdene og stillingene sine.
  • Keiser Karl VI holdt på tittelen konge av Spania og den spanske arvet - som i realiteten ikke hadde noe verdi siden makten i Spania lå hos kong Filip V av Spania alene.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Rolf Stücheli: Der Friede von Baden' 1714. Ein europäischer Diplomatenkongress und Friedensschluss des Ancien Régime. Freiburg 1994) (= Historische Schriften der Universität Freiburg, Band 15). Freiburg. Universitätsverlag, 1997. ISBN 3-7278-1109-9.