Hopp til innhold

Mathias Blilie

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Mathias Blilie
Født2. okt. 1854[1]Rediger på Wikidata
Vestre Toten[1]
Død25. apr. 1929[2][3]Rediger på Wikidata (74 år)
Vestre Toten[2][3]
BeskjeftigelsePolitiker, bonde, trelasthandler Rediger på Wikidata
Embete
FarLars Kristiansen Blilie
PartiVenstre
Frisinnede Venstre
NasjonalitetNorge

Mathias Larsen Blilie (1854–1929) var en norsk politiker, bonde og trelasthandler. Han var stortingsmann for Toten krets i Kristians amt fra 1907 til 1912.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Han vokste opp på gården Blili på Eina. Faren, Lars Kristiansen Blilie, var både ordfører og stortingsmann. Faren delte gården mellom Mathias og hans bror i 1880, men da broren døde, overtok Mathias hele gården.[4][5] Han drev ellers stort innen skogbruk, trelasthandel, eiendomsomsetning og auksjonsforretning.[6]

Mathias Blilie var medlem av Vestre Toten herredsstyre fra 1884 til herredsdelingen i 1908, deretter medlem av Eina herredsstyre. Han var Vestre Totens ordfører fra 1902 til 1907, valgt på en gårdbrukerliste, men fungerte også i ordførervervet mens Anton Røstøen møtte på Stortinget. Blilie var Einas første ordfører fra 1908 til 1910.[6]

Han var styreformann i både sparebank og brannforsikringsselskap.[5][6]

I 1906 ble Blilie innvalgt på Stortinget fra Toten krets i Kristians amt, som en moderat venstremann, men uten å forplikte seg på noe bestemt program.[7][8] Han tilhørte den fraksjonen som ble støtt ut av «det konsoliderte Venstre» i 1908.[9] Ved stortingsvalget i 1909 ble han gjenvalgt fra Toten krets, denne gangen for Frisinnede Venstre i valgsamarbeid med Høyre. Begge ganger hadde han arbeiderdemokratene Johan Castberg og Alf Mjøen som sine fremste utfordrere.[10][11]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 103[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Digitalarkivet, «Klokkerbok for Kolbu prestegjeld, Eina sokn 1916–1934 (0531Q)», besøkt 8. april 2024[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier, side(r) 10[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Ødegaard, Svein-Erik, Austarheim, Hilde Larsen og Bækkelund, Bjørn (1998). Totens bygdebok. V. Stiftelsen Toten økomuseum og historielag. s. 154. ISBN 82-90557-04-3. 
  5. ^ a b Lindstøl, Tallak (1914). Stortinget og statsraadet 1814–1914. 1, del 1. Kristiania. s. 103–104. 
  6. ^ a b c Gjørvad, O. (red.) (1937). Totens bygdebok. II. s. 113–114. 
  7. ^ Nissen, Bernt A. (1933). «Venstre efter 1905». I Worm-Müller, Jacob S., Bergsgård, Arne og Nissen, Bernt A. Venstre i Norge. Oslo: Olaf Norlis forlag. s. 234–236. 
  8. ^ Mjeldheim, Leiv (1978). Parti og rørsle: Ein studie av Venstre i landkrinsane 1906–1918. Bergen: Universitetsforlaget. s. 308 og 441. 
  9. ^ Nissen, Bernt A. (1933). «Venstre efter 1905». I Worm-Müller, Jacob S., Bergsgård, Arne og Nissen, Bernt A. Venstre i Norge. Oslo: Olaf Norlis forlag. s. 249. 
  10. ^ Olafsen, Arnet og Haffner, Vilhelm (red.) (1907). Stortingsvalget 1906 (PDF). Norges offisielle statistikk. V, 49. Kristiania: Statistisk sentralbyrå, i kommisjon hos H. Aschehoug & Co. s. 88–89. 
  11. ^ Olafsen, Arnet og Haffner, Vilhelm (red.) (1910). Stortingsvalget 1909 (PDF). Norges offisielle statistikk. V, 128. Kristiania: Statistisk sentralbyrå, i kommisjon hos H. Aschehoug & Co. s. 94–95.