Mathias Blumenthal

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Mathias Blumenthal
Født1719[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Danmark
Død10. nov. 1763[5]Rediger på Wikidata
Bergen
BeskjeftigelseKunstmaler Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge

Mathias Blumenthal (født ca. 1719, død november 1763 i Bergen) var en norsk maler.

Liv og arbeid[rediger | rediger kilde]

«Utsikt over Halden», maleri av Mathias Blumenthal fra 1747. Olje på lerret, 53 × 69 cm.
«Krig og fred», veggmaleri fra det gjennomdekorerte «Blumenthal-rommet», utført sist på 1750-tallet til den nederlandske kjøpmannen Hendrich Jansen Fasmers spisestue, etter 1916 del av Rasmus Meyers Samlinger i KODE Kunstmuseene i Bergen.

Mathias Blumenthal var sønn av kirurgen Georg Henrik Blumenthal (født i 1687 i Rosche i Lüneburg, Tyskland, begravet på Kongsberg 5. januar 1742).[6]

Blumenthal regnes for å være en av Skandinavias viktige kunstnere på 1700-tallet og den som avløste barokken og innførte rokokkoen i norsk kunst.[6] 

Han kom fra en dansk-tysk slekt, og fikk antakelig sin kunstutdannelse i Riga. Hans tyske far var først skipskirurg i Grønlandsfart, slo seg ned i København i 1710, og ble overkirurg ved flåten i 1715. I 1736 ble han bergmedikus på Kongsberg, der han døde ved nyttårsskiftet 1741-1742.[6] Mathias Blumenthal skal ha kommet til Norge fra København1740-tallet, og ble fast bosatt i Bergen fra 1749.

I 1747 malte han et portrett i Fredrikshald (nå Halden) av «den Gudfrygtige og Dydige Jomfrue Maria Epeyubs Daatter, som Ao 1746 med Missionarius Hr Sylo Reyste fra Grønland til Kjøbenhavn». Dette maleriet er det første vi kjenner til at Blumenthal har malt i Norge. Blumenthal selv malte for øvrig en kopi av portrettet i 1753, og dette senere bildet tilhører den etnografiske samlingen i København.[6] I 1748 malte han en rekke byprospekter av Fredrikshald med Fredriksten festning.[6]

Tidlig i 1749 slo Mathias Blumenthal seg ned i Bergen, etter å ha mottatt en invitasjon fra Bergens magistrat og «eligerede mænd» om å designe en æresportal i anledning et forestående besøk av kong Fredrik V. Det foreligger en kontrakt for oppdraget, datert 17. april 1749. I henhold til kontrakten skulle «Konstskieldrer Blumenthal» levere 21 emblemer og ornamenter, mot en betaling på 600 riksdaler. Kontraktssummen skulle dekke arbeidet, maling (pigmenter og olje) og gull, mens byen skulle betale ekstra for lerret, spiker og blindramme.[6]

Gjennom sitt virke i Norge malte han blant annet dekorasjoner, portretter og byprospekter. Han har etterlatt seg flere storslagne malerier av figurer og landskap, særlig i Bergen, men også i Halden. Et iøynefallende arbeid er det gjennomdekorerte «Blumenthal-rommet», opprinnelig utført ca. 1756 i spisestuen til den bergenske kjøpmannen og hollandske konsulen Hendrich Jansen Fasmer (1698 - 1779). Bildene har en mytisk-allegorisk karakter, hvor for eksempel byen Bergen er avbildet som en lærd kvinne med laurbærkrans, og gjenspeiler samtidens borgerlige dyder og tidens økonomiske virksomhet. Blumenthal-rommet har siden 1916 vært en del av Rasmus Meyers samlinger.[6]

Salmonsens konversationsleksikon beskriver ham slik: Uden at eje megen malerisk Charme, er hans Arbejder dog ganske festlige og virkningsfulde.[7]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Johannesen, Ole Rønning; Mathias Blumenthal: østfoldbyenes skildrer – portrettmaler i Bergen 2002

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Mathias_Blumenthal[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Norsk kunstnerleksikon, Norsk kunstnerleksikon ID Mathias_Blumenthal, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ KulturNav, KulturNav-ID 5060f420-f85a-400e-80fd-2efbf141e4b0, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Athenaeum, Athenaeum person ID 10354, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ RKDartists, rkd.nl, besøkt 23. august 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c d e f g Schnitler, Carl W. (1920). «Rokoko og klassisisme i Bergen 1750-1800». Malerkunsten i Norge i det attende aarhundre. Kristiania: Cammermeyer. s. 63–69. 
  7. ^ Salmonsens konversationsleksikon

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]