Mart Laars første regjering

Mart Laars første regjering var Estlands regjering fra 21. oktober 1992 til 8. november 1994. Den var Estlands første reelt parlamentariske regjering etter løvrivelsen fra Sovjetunionen. Mart Laar fikk oppdraget å danne regjering etter valgene til Riigikogu i september 1992.^[1]^[2]^[3]

Laars regjering utgikk fra det konservative og kristendemokratiske valgforbundet Fedreland (estisk: Isamaa), Det moderate valgforbundet (estisk: Mõõdukad), som var sosialdemokratisk, og Det estiske nasjonale uavhengighetspartiet (ERSP), som ikke tilhørte noe valgforbund. Samarbeidsforholdene skulle bli vanskelige.^[1] Det estiske liberaldemokratiske partiet (ELDP) brøt etter hvert med det konservative valgforbundet og ble til Det estiske reformpartiet, mens resten av valgforbundet ble konsolidert i Det nasjonale samlingspartiet «Fedreland».^[4]

Regjeringen ble felt ved et mistillitsvotum i Riigikogu. Den utløsende årsaken ble avsløringen om at regjeringen hadde solgt anslagsvis 2,3 milliarder sovjetiske rubler til den tsjetsjenske utbryterrepublikken i stedet for å føre dem tilbake til den russiske sentralbanken, slik regjeringen hadde avtalt med Det internasjonale pengefondet.^[1]^[5]^[6]

Ministerpost	Navn^[7]	Tiltrådte	Fratrådte	Parti
Statsminister	Mart Laar	21. oktober 1992	8. november 1994	Det nasjonale samlingspartiet «Fedreland»
Innenriksminister	Lagle Parek	21. oktober 1992	27. november 1993	ERSP
Innenriksminister	Heiki Arike	14. desember 1993	8. november 1994	ERSP
Utenriksminister	Trivimi Velliste	21. oktober 1992	7. januar 1994	Det nasjonale samlingspartiet «Fedreland»
Utenriksminister	Jüri Luik	7. januar 1994	8. november 1994	Det nasjonale samlingspartiet «Fedreland»
Forsvarsminister	Hain Rebas	21. oktober 1992	5. august 1993	ERSP
	Jüri Luik	23. august 1993	8. november 1994	Det nasjonale samlingspartiet «Fedreland»
	Indrek Kannik	7. januar 1994	23. mai 1994	Det nasjonale samlingspartiet «Fedreland»
	Enn Tupp	28. juni 1994	8. november 1994	Det nasjonale samlingspartiet «Fedreland»
Transport- og infrastrukturminister	Andi Meister	21. oktober 1992	8. november 1994	ERSP
Sosialminister	Marju Lauristin	21. oktober 1992	20. september 1994	ESDP/Det moderate valgforbundet
Sosialminister	Toomas Vilosius	20. september 1994	8. november 1994	ELDP
Reformminister	Liia Hänni	21. oktober 1992	8. november 1994	EMKE/Det moderate valgforbundet
Kultur- og utdannelsesminister	Paul-Eerik Rummo	21. oktober 1992	21. juni 1994	ELDP
Kultur- og utdannelsesminister	Peeter Olesk	27. juni 1994	8. november 1994	ERSP
Energiminister	Arvo Niitenberg	21. oktober 1992	8. november 1994	Det nasjonale samlingspartiet «Fedreland»
Finansminister	Madis Üürike	21. oktober 1992	7. januar 1994	Det nasjonale samlingspartiet «Fedreland»
	Heiki Kranich	11. januar 1994	21. juni 1994	ELDP
	Andres Lipstok	27. juni 1994	8. november 1994	ELDP
Næringsminister	Ain Saarmann	21. oktober 1992	5. februar 1993	Det nasjonale samlingspartiet «Fedreland»
	Toomas Sildmäe	5. februar 1993	11. januar 1994	Det nasjonale samlingspartiet «Fedreland»
	Toivo Jürgenson	11. januar 1994	8. november 1994	Det nasjonale samlingspartiet «Fedreland»
Miljøvernminister	Andres Tarand	21. oktober 1992	8. november 1994	EMKE/Det moderate valgforbundet
Justisminister	Kaido Kama	21. oktober 1992	23. mai 1994	Det nasjonale samlingspartiet «Fedreland»
Justisminister	Urmas Arumäe	2. juni 1994	8. november 1994	Det nasjonale samlingspartiet «Fedreland»
Landbruksminister	Jaan Leetsaar	21. oktober 1992	8. november 1994	Uavhengig/Det moderate valgforbundet
Minister for statsborgerskap og migrasjon	Jüri Luik	1. desember 1992	6. oktober 1993	Det nasjonale samlingspartiet «Fedreland»
Minister for statsborgerskap og migrasjon	Peeter Olesk	8. oktober 1993	27. juni 1994	ERSP

Referanser[rediger | rediger kilde]

^ ^a ^b ^c Seim, Jardar (1996). «Estland». I Henriksen, Petter og Tvedt, Knut Are. Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon: Supplement 1996. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 127–128. ISBN 82-573-0730-0.
^ Hunter, Brian (red.) (1993). The Statesman's Yearbook: Statistical and Historical Annual of the States of the World for the Year 1993–1994 (engelsk). London: Macmillan. ISBN 0-333-57654-3.
^ Banks, Arthur S. (red.) (1993). Political Handbook of the World 1993: Governments and Intergovernmental Organizations as of July 1, 1993 (engelsk). Washington, D.C.: CQ Press. ISBN 0-933199-09-0.
^ Bugajski, Janusz (2002). Political Parties of Eastern Europe: A Guide to Politics in the Post-Communist Era (engelsk). Armonk og London: M.E. Sharpe. s. 64. ISBN 978-1-56324-676-0.
^ «No confidence vote in Estonia government» (engelsk). UPI. 26. september 1994. Besøkt 24. januar 2023.
^ «Mistillit felte Estlands statsminister». Aftenposten. NTB: 6. 14. september 1994.
^ «Varasemad valitsused [Tidligere regjeringer]» (estisk). Estlands regjering. Besøkt 2. april 2022.

Forgjenger:
Tiit Vähis første regjering

Estlands regjering

(1992–1994)

Etterfølger:
Andres Tarands regjering

[Seim-1] Seim, Jardar (1996). «Estland». I Henriksen, Petter og Tvedt, Knut Are. Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon: Supplement 1996. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 127–128. ISBN 82-573-0730-0.

[2] Hunter, Brian (red.) (1993). The Statesman's Yearbook: Statistical and Historical Annual of the States of the World for the Year 1993–1994 (engelsk). London: Macmillan. ISBN 0-333-57654-3.

[3] Banks, Arthur S. (red.) (1993). Political Handbook of the World 1993: Governments and Intergovernmental Organizations as of July 1, 1993 (engelsk). Washington, D.C.: CQ Press. ISBN 0-933199-09-0.

[4] Bugajski, Janusz (2002). Political Parties of Eastern Europe: A Guide to Politics in the Post-Communist Era (engelsk). Armonk og London: M.E. Sharpe. s. 64. ISBN 978-1-56324-676-0.

[5] «No confidence vote in Estonia government» (engelsk). UPI. 26. september 1994. Besøkt 24. januar 2023.

[6] «Mistillit felte Estlands statsminister». Aftenposten. NTB: 6. 14. september 1994.

[7] «Varasemad valitsused [Tidligere regjeringer]» (estisk). Estlands regjering. Besøkt 2. april 2022.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]