Marsamxett-havna

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Utsikt over Marsamxett-fra Sliema
Kart over Mars

Marsamxett-havna (maltesisk uttale: [mɐr.sɐmˈʃɛt]), historisk, også referert til som Marsamuscetto, er en naturlig havn på øya Malta. Det ligger nord for den større Grand Harbour. Havnen brukes mer til fritidsbruk enn Grand Harbour.[1]

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Havnemunningen vender mot nordøst og er avgrenset iU nord av Dragut Point og Tigné Point. Langs den nordvestlige kysten ligger byene i Sliema, Gżira og Ta' Xbiex. Havnen strekker seg deretter inn i landet mot Pietà og Msida. På Gżira ligger Manoel Island som nå er forbundet til fastlandet med en bro. Den sørøstlige kysten av havnen dannes av Sciberras-halvøya, som omfatter av byene Floriana og Valletta. På spissen ligger et fort fra det 16. århundre, Fort St. Elmo. Sciberra-halvøya skiller Marsamxett fra den større parallelle naturlige havnen, Grand Harbour.

I likhet med  Grand Harbour ligger Marsamxett i et svakt stigende terreng. Utviklingen har vokst opp rundt de to havnene og opp bakkene slik at hele området er en stor er en stor sammenslutning. De fleste av Maltas befolkning bor innenfor en tre kilometer radius av Floriana. Dette er nå en av de tettest befolkede områdene i Europa. Havnene og de omkringliggende områder utgjør Malta, Nord - og Sør-Havnen. Sammen omfater disse distriktene 27 av 68kommuner. De har en befolkning på 213 722 som utgjør over 47% av den totale befolkningen på de Maltesiske øyene.[2]

Historie[rediger | rediger kilde]

Marsamxett-Havna i det 19. århundre fra et maleri av Girolamo Gianni

I 1551 landet osmanene på Marsamxett og marsjerte mot Grand Harbour, men gikk ikke til angrep da de fant det sterke forsvarsbygget som var bygget av av Johannesordenen. Denne trefning ble etterfulgt av et mislykket angrep mot Mdina, og en vellykket trefning mot Gozo og erobringen av Tripoli. Etter dette angrepet ble Fort St. Elmo bygget for å beskytte både Marsamxett og Grand Harbour.

En mye større Osmansk invasjonen kom i 1565, under den Store Beleiringen av Malta. Under beleiringen var den osmanske flåten basert på Marsamxett og kanoner ble plassert på Tigné Point for å bombardere Fort St. Elmo. Under angrepet ble den osmanske admiral Dragut drept av streifesskudd. Beleiringen opphørte tilslutt og Orden og Malteserne gikk av med seieren. En ny by ble bygget på Sciberras Peninsula som fikk navnet Valletta etter Jean Parisot de la Valette, stormester i Johannesordenen som var initiativtakeren. Forstaden Floriana ble senere bygget utenfor byen, og den er etterhvert blitt en egen by .

I 1592 ble det bygget en bygning i tre, et karantenesykehus  på Manoel-øya, den gang kjent som l'Isola del Vescovo. Det ble nedlagt et år senere, men et permanent Lazzaretto ble bygget i stedet i 1643, som ble forbedret en rekke ganger før det ble nedlagt i 1929.

Mellom 1723 og 1733 ble Fort Manoel bygget på Manoel-øya, mens Fort Tigné ble bygget på Tigné Point i 1793. Britiske brakker ble også bygget på Tigné Punktet, men disse har siden blitt revet.

Royal Navy ubåter på Øya Manoel i World War II

Under andre verdenskrig brukte britene Marsamxett, spesielt Manoel-øya som en ubåtbase, referert til som HMS «Talbot»! eller HMS «Phœnicia». Fort Manoel ble så tatt i bruk igjen, men ble bombardert av Luftwaffe bombefly som forårsaker mye ødeleggelse.

Byene Sliema, Gżira og Ta' Xbiex på den nordlige enden av havnen er blitt sterkt utviklet i de senere år. Marsamxett-Havnen  brukes nå i hovedsak av mindre skip i forhold til Grand Harbour. Det finnes en rekk marinas inkludert i området, et nytt verft, samt terminal for turist-cruise-båtene som opererer fra Sliema

Galleri[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Other Ports». Arkivert fra originalen . Besøkt 20. november 2014. 
  2. ^ «Estimated Population by Locality 31st March, 2013» (PDF). Malta Government Gazette 19,094. Arkivert fra originalen (PDF) 14. juli 2014. Besøkt 21. november 2014.