Markgrevskapet Østerrike

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Markgrevskapet Østerrike er en betegnelse for Østerrike i perioden 976 til 1156. Markgrevskapet ble også kalt Marcha Orientalis på latin, og Ostmark på tysk.

Den første grensemarken som dekket et område som noenlunde tilsvarer det nåværende Østerrike og Slovenia, var Avarermarken, opprettet av Karl den store i slutten av det åttende århundre, den gang som en beskyttelse mot avarene. Da avarenes rike forsvant på 820-tallet, ble avarene etterhvert tatt inn i den slovenske befolkningen, som opprettet Stormähren. Pannonia ble løsrevet fra Hertugdømmet Friuli i 828, og ble opprettet som grensemark mot Mähren i hertugdømmet Bayern. Den Pannoniske mark ser ut til å ha forsvunnet på 890-tallet, sammen med trusselen fra Stormähren.

I 976 gjennomførte keiser Otto II en territorial reform i Bayern, og opprettet bl.a. en ny grensemark med navnet Marchia Orientalis. Grensemarken ble overlatt til Leopold I av Babenberg-slekten. I 996 beskrives denne grensemarken i et offisielt dokument som in regione vulgari vocabulo Ostarrîchi in marcha et in comitatu Heinrici comitis filii Luitpaldi marchionis, som oversatt betyr «i det område som på folkemunne heter Østerrike, og som ligger i Leopolds sønn Heinrichs mark og grevskap. Ostarrîchi er den tidligste formen av navnet, som senere skulle bli Österreich, eller på norsk Østerrike.

Det tidligere markgrevskapet var bebodd både av slaviske og romansk-tyske folk, og det ble brukt et retoromansk språk, som minner om det som blir brukt i dag i Sveits og i det nordvestlige Italia. Geografisk var marken avgrenset noenlunde likt det nåværende Niederösterreich. Den viktigste byen var Sankt Pölten, men denne rollen ble senere overtatt av Wien.

Den første markgreven var Leopold I av Babenberghuset. Han styrte sannsynligvis fra Pöchlarn, men det er også mulig at han styrte fra Melk, hvor senere herskere regjerte fra. Den opprinnelige marken dekket et område som geografisk svarer til det nåværende Wachau, men ble etter kort tid utvidet mot øst til Wienerwald. Under markgreven Ernst av Østerrike begynte innbyggerne i Waldviertel i det nåværende Niederösterreich og de böhmiske og ungarske marker å bli forent med Østerrike.

Markgrevskapet Østerrike nådde sitt høydepunkt under Leopold III, som bl.a grunnla flere kirker og klostre. Han grunnla byer og skapte større territorial uavhengighet. I 1139 arvet Leopold IV Bayern. Da hans etterfølger Henrik II ble fratatt Bayern i 1156, ble Østerrike i stedet forfremmet til hertugdømme med Privilegium Minus utstedt av Fredrik Barbarossa. Fra 1156 overgikk Østerrike historisk til epoken som Hertugdømmet Østerrike, som varte fram til 1453.

Se også[rediger | rediger kilde]