Marcha Orientalis

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Marcha Orientalis (også Marchia Orientalis) er en betegnelse for den delen av det østfrankiske rike som ble grunnlagt i 843. Området er den første politisk-geografiske avgrensningen av det som senere skulle bli Østerrike.

Den nordlige avarermarken og den sydlige marken Karantania utgjorde opprinnelig tilsammen en buffer mot avarene som grensemarker, og skulle beskytte Karl den stores rike mot invasjon. Områdene var etablerte omkring 800 øst for Bayern, som var innlemmet i Frankerriket. Traktaten i Verdun, som regulerte arverekkefølgen etter Karl den stores død, var årsaken til at de to autonome markene ble tatt opp i det østfrankiske rike i 843. Området, som tidligere het Avarermarken, bar fra 900-tallet navnet Marcha Orientalis, og trakte seg fra Enns i vest til Morava og Leitha i øst, og var underlagt den østfrankiske kongen Ludvig II.

I 976 ble Leopold I av Babenberg-huset overgitt denne marken, som deretter blir hetende Markgrevskapet Østerrike. I 996 ble navnet Ostarrîchi brukt i en offisiell kunngjøring, og Marcha Orientalis mister sin betydning.

Betegnelsen Ostarrîchi, som senere blir til Österreich, kan ha vært en dagligdags form av Marcha Orientalis. Latin var ikke alminnelig behersket av folk i middelalderen, og det var vanlig at latinske navn ble forvansket.

Se også[rediger | rediger kilde]