Mariakirken (Våler)
| Mariakirken | |||
|---|---|---|---|
 Minnelund nær det gamle kirkestedet | |||
| Sogn | Våler | ||
| Endringer | Avløst av ny kirke 1806, revet | ||
| Viet til | Jomfru Maria | ||
| Arkitektur | |||
| Periode | Middelalderen | ||
| Byggemateriale | Tre | ||
| Kirkerommet | |||
| Døpefont | Av kleberstein, fra 1100-tallet | ||
| Alter | Johannes Skraastad | ||
| Beliggenhet | |||
Mariakirken betegner forgjengeren (ev. flere) til den kirken i Våler i området Hedmark i Innlandet som ble vigslet i 1806 og brant ned i 2009. Dette var en trekirke, og ut fra generell kunnskap og beskrivelser fra 1600- og 1700-tallet antas det at det opprinnelig dreide seg om en stavkirke.
Bygningshistorie[rediger | rediger kilde]
Ifølge lokal tradisjon skal det ha blitt oppført en kirke like etter Olav den helliges kristning av Solør i 1022.[1][2] I biskop Eysteins jordebok står det at «Vala» kirke i «Soløyum» ble viet til jomfru Maria i 1394.[3] Jens Nilssøn omtaler i 1597 Våler som anneks til Hof, men visiterer ikke kirken i Våler. I 1848 blir Våler overført til det nyutskilte Åsnes prestegjeld. I 1853 blir Våler et eget prestegjeld (og egen kommune).[4]
Fra 1600-tallet av forekommer beskrivelser av kirken. I 1686 betegnes den som skrøpelig, idet våpenhuset har blåst ned, og «svillene behøves at sammenbindes i alle kirkens fire hjørner.»[5] Ut fra en beskrivelse fra 1739 er det tydelig at kirken da har blitt utvidet til korskirke og fått våpenhus samt et enkelt tårn med spir. Det skal dreie seg om en blanding av laftede og stavbygde deler, og det som har kommet til, er muligens en blanding av gammelt og nytt. Vegger og galleribrystninger (eller deler av dem) har trolig blitt rosemalt.[5] Mot slutten av 1700-tallet er kirken igjen for liten, og i 1786 blir den beskrevet som brøstfeldig.[6] Dessuten var stedet der den stod, flomutsatt. Det er nærliggende å anta at Storofsen i 1789 gikk sterkt ut over kirken, og den gamle kirketomten skal etter flyttingen ha blitt vasket bort av Glomma.[7]
I 1804 ble det gitt tillatelse til å oppføre ny kirke en kilometer lenger nord. Nær det gamle kirkestedet hever Lisbettangen seg over resten av landskapet som et lavt platå. Oppe på platået er et minnesmerke over Mariakirken, den såkalte Olavspilen, som henspiller på skildringen i Olav den helliges saga der kong Olav skjøt en pil for å avgjøre hvor kirken skulle bygges. Minnesmerket er tegnet av Rolf Arne Lie Holter og ble avduket den 31. august 1997.[8] På stedet er også en flomstein der vannstanden fra Vesleofsen i 1995 er markert, og ved siden av er en informasjonstavle om kirken som har stått på stedet.[9] En øy sørvest for kirkestedet kalles Kirkeholmen.
Gjenstander fra Mariakirken[rediger | rediger kilde]
Noe av det sentrale inventaret i korskirken fra 1806 var overført fra Mariakirken. Det gjelder for eksempel altertavlen og døpefonten, som begge ble reddet ut av den brennende kirken i 2009.[10]
Altertavle[rediger | rediger kilde]
Det antas at altertavlen ble skåret av Johannes Skraastad, trolig rundt 1686.[11][12] Den er påført årstallet 1697, som antas å vise til stafferingen. Tavlen har et korsfestelsestablå i hovedetasjen og over dette en medaljong med et Getsemane-motiv samt en rekke figurer. Tavlen er restaurert[13] og anbrakt på en sidevegg i Våler nye kirke.[14]
Døpefont[rediger | rediger kilde]
Døpefonten av kleberstein[15] antas å være fra siste halvdel av 1100-tallet.[16] Den er i romansk stil og har flettverksmønstre og akantusranker.
Annet[rediger | rediger kilde]
En alterkalk med disk i gotisk stil skal ha blitt skjenket til kirken på 1200-tallet. Selve kalken ble fornyet i 1717.[16] Et dørbeslag fra 1200-tallet var montert på sørportalen i kirken som brant.[16] I Universitetets oldsaksamling oppbevares den såkalte Olavsspenningen, som ifølge et sagn skal ha sittet i Olavs hestebibissel, og som antas å ha vært brukt som dørring i middelalderen.[16] Fra Mariakirken stammer også en kiste datert 1690,[17] og en dragkiste i Gjesåsen skal være laget av rivningsmaterialer fra Mariakirken.[5]
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Mariakirken». www.xn--vlerkirken-15a.no. Våler kirkelige fellesråd. 16. desember 2010. Besøkt 12. oktober 2021. «Snorre Sturlason (1178-1241) beretter: Mot vårparten 1022 for Olav Haraldsson (Olav den hellige (995-1030)) øster til Solør og kristnede den bygd. Sagnet forteller videre: Da det i kongens nærvær var avgjort at det skulle bygges en kirke, ble det uenighet om stedet. Olav avgjorde saken, i det han stående ved den kilde hvor han vannet sin hest - og som ennå bærer hans navn, skjøt ut en pil og erklærte at der hvor den falt ned skulle kirken bygges. Pilen falt ned i en "vaal" dvs. en stubbmark med kvisthauger like ved elvens (Glommas) bredd. Derav fikk kirken sitt navn (i dagligtale Vaalakirkja) - og derav navnet Våler. | Kirken ble viet Maria (Jesu mor).»
- ^ Jf. Andreas Faye: Norske folkesagn, s. 109, og Olav den helliges saga.
- ^ «Sancte Marie dedicacio in crastino purificacionis». Biskop Eysteins Jordebog : (Den røde Bog) : Fortegnelse over det geistlige Gods i Oslo Bispedømme omkring Aar 1400. Oslo: Børsum. 1958. s. 456.
- ^ «Prestegjeld og sogn i Hedmark» (norsk). Arkivverket. 12. juli 2017. Besøkt 13. oktober 2021. «Ved kgl. res. 12.7.1848 ble Hof prestegjeld delt i to: Hof og Åsnes. Hof prestegjeld besto av Hof hovedsokn, mens Åsnes prestegjeld omfattet Åsnes og Våler annekssokn. Ved kgl. res. 10.9.1853 ble Våler sokn fraskilt Åsnes prestegjeld og opprettet til eget prestegjeld. Ved kgl. res. 14.5.1915 med virkning fra 1.7. s.å. ble gnr. 49.19 i Våler kommune overført til Elverum kommune mens gnr. 73.11 i Elverum kommune ble overført til Våler kommune. Ved kgl. res. 26.10.1921 med virkning fra 1.7.1922 ble flg.eiendommer overført fra Åsnes kommune til Våler kommune: gnr. 13 bnr. 1-2, gnr. 39 bnr. 2, og gnr. 104 bnr. 2. Embetshandlinger før 12.7.1848 må derfor søkes i Hof sokneprestembete. Embetshandlinger i perioden 12.7.1848-10.9.1853 må søkes i Åsnes sokneprestembete.Inndeling pr. 1.1.1992: Våler med Gravberget kapell.Kirkebøker før 1848; se 18 Hof. Kirkebøker 1848-1853; se også 20 Åsnes.»
|kapittel=ignorert (hjelp) - ^ a b c Risåsen (2004), s. 55.
- ^ Brendalsmo (2015), s. 61.
- ^ Risåsen (2004), s. 56.
- ^ Informasjonstavle på stedet
- ^ Kartmarkeringen viser til minneparken.
- ^ «- Vi berget altertavla og døpefonten. Så smalt det». dagbladet.no (norsk). 29. mai 2009. Besøkt 13. oktober 2021. «Klokka 02.30 i natt fikk politiet melding om brann i Våler kirke i Solør i Hedmark, ifølge NTB. | - Kirka har brent helt ned. Jeg sitter på kontoret mitt nå og det jeg ser er masse røyk og en stor glohaug, sier kirkeverge Harald Aandstad til Dagbladet.»
- ^ «Altertavle, Våler kirke, Våler, Hedmark.». digitaltmuseum.no. Besøkt 13. oktober 2021.
- ^ Dahl (2015), s. 179.
- ^ Jf. Dahl (2015), s. 177.
- ^ Jf. bilde på Kirkesøk.
- ^ Avbildet i Digitalt museum
- ^ a b c d Risåsen (2004), s. 53.
- ^ Avbildet i Digitalt museum
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Geir Thomas Risåsen (2004). «Kirke og kristenliv: Våler kirke». I Mikal Lundstein. Jubileumsskrift Våler kommune 1854–2004. Våler. s. 52–62.
- Våler kirkelige fellesråd om Mariakirken
- Lorentz Dietrichson (1892). De norske stavkirker. Studier over deres system, oprindelse og historiske udvikling. Et bidrag til Norges middelalderske bygningskunsts historie. Kristiania: Alb. Cammermeyers forlag. s. 497.
- Alexander Bugge (1936). Våler bygdebok. Våler. s. 558f og 629f.
- Hans Jacob Dahl (2015). Kun et simpelt bondearbeide. En studie av altertavlene til Johannes Skråstad. Oplandske Bokforlag. s. 176–181. ISBN 978-82-7518-222-5.
- Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Hedmark fylke (Riksantikvaren, 2015), s. 61–62
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (no) «Mariakirken (Våler)». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.