Margarete Corneliussen
| Margarete Corneliussen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 6. sep. 1914[1] Christiania (Norge) | ||
| Død | 18. juni 1990 (75 år) Oslo (Norge) | ||
| Beskjeftigelse | Lærer | ||
| Utdannelse | Fysioterapeut | ||
| Ektefelle | Kai Holst (1944–1945) Arne Mørch Hansson (1961–1990) | ||
| Far | Ragnar Corneliussen | ||
| Mor | Monna Corneliussen | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Margarete Corneliussen (født 6. september 1914[2] i Kristiania, død 18. juni 1990 i Oslo[3]) var en norsk motstandskvinne.
Corneliussen brukte eller har blitt omtalt med en lang rekke forskjellige skrivemåter for fornavnet sitt: Margarethe, Margarete, Margrete, Margrethe og Margaret. Hun har også hatt tre forskjellige etternavn: Corneliussen, Holst og Hansson.
Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]
Corneliussen var involvert i motstandsarbeidet under krigen. Hun hadde dekknavnet «Margrete».[4] Hennes kjæreste og senere mann, Kai Holst var med i Milorg og Corneliussen var i 1942 ordonnans mellom Holst og Arthur Hansson i motstandsbevegelsen.[5] Corneliussen drev også dekkleiligheter for Jens Christian Hauge og andre i Milorgs ledelse. Blant disse var også den viktige dekningsleiligheten «Munken», som lå på hjørnet av Munkedamsveien og Parkveien. Corneliussen stelte for Holst og Hauge da disse to lå i dekning i 1943[6]. Da Arnfinn Vik kom til Norge som utsending fra Forsvarets Overkommando i november 1943 bodde han hos Margarete Corneliussen i Eventyrveien.[4] Margarete Corneliussen flyktet til Sverige og ble registrert som norsk flyktning nummer 24539, sammen med sin mor, Monna, hos Flyktningskontoret i Stockholm 10. februar 1944.[7] Den 19. desember 1944 giftet Kai Holst og Margarete Corneliussen seg i Stockholm. Hun ble ansatt ved chifferkontoret ved den norske legasjonen i Stockholm, som innebar at hun var godt inne i hva som foregikk i de hemmelige tjenestene.[8] Hun jobbet ved legasjonen fram til krigens slutt.
Corneliussens yngre søster Monna Corneliussen (f. 1922) ble arrestert 20. april 1944 og satt som fange på Grini fram til krigens slutt.[9]
Etter krigen[rediger | rediger kilde]
Kai Holst ble i juni 1945 funnet død under uavklarte omstendigheter. Corneliussen og hennes søster ble av en politimann truet til å la saken ligge.[10]
Corneliussen arbeidet fra 1945 som lærerinne ved Mensendieckskolen i Oslo.[11][12][13] Hun bidro til et grundig og omfattende arbeid med å bearbeide og skrive ned Mensendieck-gymnastikkøvelser.[14]
Den 9. juni 1961 giftet hun seg med Arne Mørch Hansson, en yngre bror av Wladimir Mörch Hansson, som var Kai Holsts sjef i Stockholm i 1945.
Slektskap[rediger | rediger kilde]
Corneliussen var datter av soussjef i Tiedemanns Tobaksfabrik og medlem av Industriforbundets hovedstyre Ragnar Corneliussen. Hun kom fra Oslo, men hennes far var født i Kristiansand og slekten kom opprinnelig fra Stryn. Hennes onkel var kontreadmiral og forsvarssjef Elias Corneliussen. Hennes søster, Else Corneliussen, var gift med generalmajor Ole Otto Paus, og hun var dermed tante til visesangeren Ole Paus.
Corneliussen var fra desember 1944 til juni 1945 gift med Kai Holst. Hun ble i 1961 gift med Arne Mørch Hansson (1917–2011; se Hansson (slekt fra Trondheim)).
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Ministerialbok for Fagerborg 1909–1935. Dåpsnavnet er oppgitt som Margarethe.
- ^ begravdeioslo.no. Oppført som Margaret Hansson.
- ^ a b Jens Chr. Hauge: Rapport om mitt arbeid under okkupasjonen. Oslo. Gyldendal, 1995.
- ^ Pryser, Tore (1945-) (1994). Fra varm til kald krig: etterretningskuppet på Lillehammer i frigjøringsdagene 1945 og et mulig mord. Oslo: Universitetsforl. ISBN 8200219429.
- ^ Olav Njølstad: Jens Chr. Hauge - fullt og helt. Aschehoug, 2008. ISBN 978-82-03-22988-6, side 165
- ^ Kildeinformasjon: Flyktningskontoret i Stockholm 1940-1945, Dokumenter (RA/S-2080/V/L0022), 1940-1945, oppb: Riksarkivet.
- ^ Tore Pryser: Kvinner i hemmelige tjenester: etterretning i Norden under dan annen verdenskrig, Cappelen, 2007.
- ^ Norsk fangeleksikon: Grinifangene. Oslo: Cappelen. 1946. s. 383.
- ^ Svik og gråsoner, side 172-173
- ^ Karin Helene Haugen: En utdanning i bevegelse : 100 år med fysioterapiutdanning i Norge. Oslo. Universitetsforlaget, 1997.
- ^ S.M. Bryde. Norges handels-kalender, 1952. Side 285. Listet som Margarete Corneliussen Holst.
- ^ Oslo adressebok, 1960. Side 652. Listet som Margarete Holst.
- ^ Håndbok i Mensendieck-gymnastikk, Sandvika. Vett & viten, 1990.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Tore Pryser: Fra varm til kald krig : etterretningskuppet på Lillehammer i frigjøringsdagene 1945 og et mulig mord. Oslo, Universitetsforlaget, 1994 ISBN 82-00-21942-9
- Tore Pryser: Kvinner i hemmelige tjenester : Etterretning i Norden under den annen verdenskrig. Oslo, Cappelen, 2007 ISBN 978-82-02-27462-7
- Tore Pryser: Svik og gråsoner: Norske spioner under 2. verdenskrig, Spartacus forlag, Oslo 2010 ISBN 9788243005075
- Olav Njølstad: Jens Chr. Hauge : fullt og helt, Aschehoug, Oslo 2008 ISBN 9788203229886