Margaret Mead

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Margaret Mead
Margaret Mead (1901-1978).jpg
Født16. desember 1901[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
PhiladelphiaRediger på Wikidata
Død15. november 1978[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (76 år)
New York[5]Rediger på Wikidata
Ektefelle Gregory Bateson (19361950), Luther Cressman (19231928), Reo Fortune (19281935)Rediger på Wikidata
Partner(e) Ruth BenedictRediger på Wikidata
Far Prof. Edward Sherwood MeadRediger på Wikidata
Mor Emily FoggRediger på Wikidata
Barn Mary Catherine BatesonRediger på Wikidata
Utdannet ved Barnard College, Columbia University (–1929), DePauw UniversityRediger på Wikidata
Doktorgrads-
veileder
Ruth Benedict, Franz Boas (1929)Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Kurator, antropolog, skribentRediger på Wikidata
Nasjonalitet USARediger på Wikidata
Medlem av American Philosophical Society, American Academy of Arts and Sciences, American Academy of Arts and Letters, American Association for the Advancement of Science, National Academy of Sciences (1975–)Rediger på Wikidata
Utmerkelser Presidentens frihetsmedalje, Kalinga-prisen (1970), William Procter Prize for Scientific Achievement (1969), National Women's Hall of Fame (1976)[6], Fellow of the American Academy of Arts and SciencesRediger på Wikidata

Margaret Mead (født 16. desember 1901, død 15. november 1978) var en amerikansk antropolog. Mead var i store deler av karrieren tilknyttet American Museum of Natural History i New York. Hun utgav flere populærvitenskapelige debattbøker om antropologi, og vakte særlig oppsikt gjennom sitt syn om at kjønnsroller var kulturelt skapt fremfor å være biologisk gitt. Hun deltok også i andre debatter om amerikanske samfunnsspørsmål, blant annet om synet på menneskets ulike aldre (barndom, ungdom alderdom osv.). Hun drev feltarbeid blant annet på Ny-Guinea og Samoa, og sammen med ektemannen Gregory BatesonBali. I 1976 ble hun innvotert i National Women's Hall of Fame.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Margaret Mead ble født i Philadelphia. Allerede som barn kom hun i kontakt med samfunnsforskning. Hennes foreldre var akademikere, moren Emily Fogg innen sosiologi og faren Edward Sherwood Mead innen økonomi. Morens forskning gjaldt italienske immigranter og Margaret fikk følge henne i feltarbeidet. Hun var feminist og arbedet for kvinnelig stemmerett og innprentet i datteren alle menneskers likeverd uansett rase og nasjonalitet. Mormoren, Martha Ramsey, var lærer og betød meget for Margaret i hele oppveksten, ikke minst gav hun Margaret en ukuelig selvtillit[7]. Hun gav barnebarnet «forskningsoppdrag», som å studere og notere sine søskens personlighetstrekk og talemåte.

Hennes foreldre var agnostikere[8] med bakgrunn i kvekerbevegelsen[9], men som ellevaåring valgte hun å ble med i den anglikanske episkopale kirke. Hun forble medlem og beholdt sin tro livet ut. I 1923 giftet hon seg med Luther C. Cressman som var prest i kirken. Paret ble skilt i 1928. Mead hadde da også hatt en kort affære med antropologen og lingvisten Edward Sapir[10].

Margaret Mead tok 1923 B.A. i psykologi vrd Barnard College, et college for kvinner tilknyttet Columbia University i New York City og i 925 en mastergrad ] (M.A.) i emnet ved Columbia University. Ved Columbia ble hun sterkt påvirket av antropologene Franz Boas og dennes elev Ruth Benedict og deres kulturrelativistiske synsmåter.

Karriere[rediger | rediger kilde]

I 1925 tiltrådte Margaret Mead en stilling ved Hawaiis største museum, Bernice Pauahi Museum. I dets tjeneste reiste hun til Samoa for å utprøve Franz Boas' tese at en tenårings oppførsel var mer kulturelt betinget enn biologisk. Ni måneders feltstudier ble i 1928 beskrevet i Coming of age in Samoa. Boken gjorde henne umeidelbart berømt. Hennes fortellerstil og bokens emne gjorde den tilgjengelig for både lek og lærd. Hun mente at tenårene ikke trengte å være kriseartede, at biologien ikke determinerer hvordan et menneske utvikles i ungdommen men at dette beror på den kultur det vokser opp i. Hun fortalte om et samfunn som i meget skilte seg fra det amerikanske, ikke minst hadde ungdommen på Samoa en friere og mer avspent syn på seksualitet. Depresjoner, selvmord og forbrytelser var otså mindre vanlige på Samoa.

Etter hjemkomsten fra Samoa i 1926 ble Margaret Mead intendent ved American Museum of Natural History i New York City. Hun forble knytte til museet frem til sin død. Mead tok sin doktorsgrad i antropologi ved Columbia University i 1929. På 1920- og 1930-årene gjorde hun sammen med sin andre make Reo Fortune og sin tredje make Gregory Bateson omfattende feltstudier på Ny Guinea, på øya Manus nord for Ny Guinea, på Bali og blant indianere i Nebraska.

Sex and temperament in three primitive societies, 1935 bygger på feltarbeide blant [[arapesh]-, [[mundugumor]- og [[tchambali]folkene på Ny Guinea. Den er basert på Benedicts teorier om hvordan adferd preges av kulturen og, i mindre grad, på Carl Gustav Jungs personlighetstypologi. De tre studerte samfunnene, hevder Mead, har «valgt» forskjellig personlighet. I en gruppe er menn og kvinner fredelig, i en annen er menn og kvinner aggressive og i den tredje gruppen er kjønnsrollene motsatte de som er vanlige i USA. Kvinnene er altså «maskuline» og mennene «feminine». Mead konkluderte at maskulinitet og femininitet ikke er biologisk gitte men sosiale konstruksjoner. Hon poengterte også at mangfold i et samfunn er noe positivt som skal oppmuntrts. Boken ble publisert i en tid og i en sammenheng da totalitære og rasistiske regimer vokste seg sterke og kan ses som et innlegg mot denne utvikling.

Mead var gift med den britiske antropologen Gregory Bateson fra 1936 til 1950. De fikk i 1939 dstteren Mary Catherine Bateson som selv ble antropolog. Makene hadde felles feltarbeide på Ny Guinea og Bali 1936-1939.[11] Målet for arbeidet var å finne samband mellom barndom og større kulturelle mønstre. Mead var blitt kritisert for å være alt for «impresjonistisk». Under ekspedisjonen 1936-1939 la de vekt på å være vetinskapelig rigorøse. De dokumenterye arbeidet med mengder av foto og filmer slik at andre skulle kunne undersøke deras arbeidsmetoder og konklusjoner. Mead studerte dans, ritualer, transetilstand, billedkunst og barneoppdragelse. Bateson viet seg til mer overgripende problemer og til antropologisk metodologi. Meads systematiske bruk av film inspirerte andre antropologer til etterfølgelse.

Etter Andre verdenskrig ble Margaret Mead mer engasjert i de aktuelle samfunnsspørsmål. Hun uttalye seg i presse, radio og tv i en mengde spørsmål («alt fra kjernefamilien til atomkrig»[12]) og sg antropologien som en vitenskap som burde brukes til å forbedre menneskers kår i den utviklede del av verden (men antropologisk feltarbeide i «»primitive kulturer skulle ikke brukes til å «forbedre» disse). Hun ble bedt om å lede komiteer, tale ved konferanser og organisere forskningsprosjekt.

I boken Male and female (1949) nyanserte hun sitt syn på mannlig og kvinnelig og mente at selv biologisk betingede forskjeller burde utforskes. Den ledande amerikanske feminist Betty Friedan kritiserte henne på 1960-tallet for dette omsving som Friedan mente motvirket kvinners frigjøring. Mead fremstår ikke desto mindre som en av de viktigste tidlige representanter for et sosialkonstruktivistisk syn på genus.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Autorités BnF, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb119154053
  2. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Margaret Mead, mead-margaret
  3. ^ a b Munzinger-Archiv, 9. okt. 2017, Margaret Mead, 00000007565
  4. ^ a b Discogs, 9. okt. 2017, Margaret Mead, 3776211
  5. ^ https://www.notablebiographies.com/Ma-Mo/Mead-Margaret.html, 3. feb. 2020
  6. ^ https://www.womenofthehall.org/inductee/margaret-mead/
  7. ^ Jamison
  8. ^ American national biography
  9. ^ Encyclopedia of anthropology
  10. ^ Women in world history
  11. ^ Asplund
  12. ^ American national biography