Franz Boas

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Portrett av Franz Boas, fra 1915.

Franz Boas (født 9. juli 1858 i Minden i Tyskland, død 21. desember 1942 i New York City) var en tysk-amerikansk antropolog, og en av fagets første pionérer da han fikk fram viktigheten av feltarbeid. Han er derfor også blitt kalt «den moderne antropologiens far».

I startfasen var det nok mest fascinasjonen av det fremmedartede som drev ham, og feltnotatene ble gjort noen form for mål og mening, men etter hvert kom det større planmessighet inn i tilnærmingsmåten. Boas er i ettertid kjent for å ha introdusert vitenskapelige metoder i studiet av samfunn og kultur.

Blant hans mange elever var lingvisten Edward Sapir og antropologene Alfred Kroeber, Margaret Mead og Ruth Benedict.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Boas' dissertasjon: Beiträge zur Erkenntniss der Farbe des Wassers, Universitet i Kiel, 1881.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Franz Boas stammet fra en familie som stod i en lang jødisk trostradisjon, med et navn av hebraisk herkomst: Boas. Slekten hadde bodd i Westfalen i alle fall siden 1670. Franz Boas' bestefar, kjøpmannen Feibes Boas, gikk i 1821 borgerrett i byen Minden.

Boas' foreldre var Meier Boas (født 10. November 1823 i Minden; død 21. februar 1899 i Mal:Berlin) og Sophie Boas neé Meyer (født 12. juli 1828 i Minden; død 1916). De hadde fem barn; Franz Boas var det tredje av dem.

En inngiftet onkel på morssiden var barnelegen Abraham Jacobi.

Karriere som antropolog[rediger | rediger kilde]

Boas hadde tatt doktorert i fysikk och habilitert seg i geografi i Tyskland innen han kom til å begynne med antropologi. Han forestod 1883-84 en meteorologisk statjon på Baffinøya, og fikk da anledning til å studere eskimoenes liv, noe som førte ham over på antropologiens område.

Etter en tids ansettelse ved Museum für Völkerkunde i Berlin flyttet Boas i 1886 over til Amerika, der han i 1899 ble professor ved Columbiauniversitetet i New York City.

Boas utførte flere frukttbare forskningsreiser, særskilt til deet nordvestre Amerika, der han samlet et stort vitenskapelig materiale. Han var også leder for den store Jesup North Pacific expedition som hadde til oppgave å studere sambandet mellom folk og kulturer i Amerika og Asia.

Boas tok tidlig avstand fra Lewis Henry Morgans utviklingsmodell og regnes ikke bare som den amerikanske antropologiens far, men som en av de mest toneangivende tidlige antropologer overhodet.

Blant Boas skrifter kan særlig nevnes The central Eskimo (1888), The Growth of Children (1896), The Mind of Primitive Man (1911), Indianische Sagen von der nordpacifischen Küste Amerikas (1895) og Primitive Art (1927).

Familie[rediger | rediger kilde]

Den 10. mars 1887 ble Franz Boas gift med Maria Krackowizer (født 3. august 1861 i Brooklyn; død 16. desember 1929 i Grantwood, New Jersey)[1] i New York. Hun var datter av kirurgen Ernst Krackowizer (1821–1875), dom hadde flyktet til USA fra Wien etter den tyske revolusjon 1848/1849. Franz og Maria Boas fikk sks barn; det yngste danseterapeuten Franziska Boas.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Alfred Desbrosses: Nachkommenliste KRACKOWIZER Simon; hier: KRACKOWIZER Marie Anna Ernestine