Marcel Honorat Léon Agboton

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Marcel Honorat Léon Agboton
Født16. jan. 1941Rediger på Wikidata
Avrankou
Død14. sep. 2023Rediger på Wikidata (82 år)
BeskjeftigelseKatolsk prest (1966–2023), katolsk biskop (1995–2023) Rediger på Wikidata
Embete
  • Katolsk erkebiskop (2005–2010)
  • biskop (2000–2005)
  • biskop (1994–2000) Rediger på Wikidata
NasjonalitetBenin

Marcel Honorat Léon Agboton (født 16. januar 1941 i Avrankou i Fransk Dahomey i Fransk Vest-Afrika; død 14. september 2023 i Porto-Novo i Benin) var en beninsk katolsk geistlig og erkebiskop av Cotonou.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Marcel Honorat Léon Agboton var femte barn til en skatteoffiser og en sykehussekretær, og ble døpt 18. januar 1941.[1] Han gikk på École primaire publique Urbaine Centre og École St. Joseph i Porto-Novo, og fra 1953 til 1960 på Collège Père Aupiais i Cotonou.[2] Der var han medlem av Jeunesse Étudiante Catholique Internationale (International Catholic Student Youth) og var guttespeider.[1] Fra 1960 studerte han filosofi og katolsk teologi ved St. Gall-seminaret i Ouidah.

Prest[rediger | rediger kilde]

Den 6. januar 1966 ble han presteviet for bispedømmet Porto-Novo av dets biskop, Noël Laurent Boucheix S.M.A., i Notre Dame de l'Immaculée Conception-katedralen der.[2]

Deretter underviste han ved Sainte Jeanne d'Arc gutteseminar i Ouidah.[2] Allerede i 1967 ble han sendt til Frankrike for videre studier, hvor han i 1970 tok lisensiat i katolsk teologi ved Université Catholique de l'Ouest i Angers, og lisensiat i samfunnsvitenskap ved universitetet i Paris.[3] Tilbake i hjemlandet ble Agboton lærer ved Saint Charles Lwanga gutteseminar i Porto-Novo og dets rektor året etter. Han ledet senere Saint Joseph du Lac gutteseminar i Adjatokpa (1975–1979) og Notre Dame de Fatima gutteseminar i Parakou (1979–1992). I tillegg var han militærprest i Borgou-regionen fra 1982 til 1992. Fra 1992 var Agboton sogneprest for Notre-Dame-du-Sacré-Cœur i Malanville. Han var også nasjonal kapellan for guttespeidere fra 1974 til 1993 og kirkelig assistent for Afrika-regionen av Conférence Internationale Catholique du Guidisme (CICG) (International Catholic Conference of Girl Scouts) fra 1978 til 1992.[2]

Biskop av Kandi[rediger | rediger kilde]

Den 19. desember 1994 utnevnte pave Johannes Paul II ham til første biskop av bispedømmet Kandi som ble opprettet samme dag. Kardinaldekanen og kardinalprefekten for Bispekongregasjonen, Bernardin Gantin, bispeviet ham den 25. mars 1995 i Kandi; medkonsekratorer var Nestor Assogba, erkebiskop av Parakou, og Vincent Mensah, biskop av Porto-Novo.

Biskop av Porto-Novo[rediger | rediger kilde]

Den 29. april 2000 utnevnte Johannes Paul II ham til biskop av Porto-Novo.[4] Innsettelsen fant sted den 18. juni samme år.

Erkebiskop av Cotonou[rediger | rediger kilde]

Den 5. mars 2005 utnevnte Johannes Paul II ham til erkebiskop av Cotonou, etterfølgende erkebiskop Nestor Assogba.[5] Innsettelsen fant sted den 2. april samme år. Erkebiskop Agboton fungerte også som visepresident for Bispekonferansen i Benin,[6] og som ansvarlig for bispekonferansens avdeling for pastoral omsorg i helsetjenesten.[7] Han deltok også i den andre spesialforsamling av Bispesynoden for Afrika i 2009 med temaet «Kirken i Afrika i tjeneste for forsoning, rettferdighet og fred».[6]

I mai 2008 mottok han et telegram fra pave Benedikt XVI ved kardinal Bernardin Gantins død. Telegrammet beskrev Gantin som «en eminent sønn av Benin og Afrika som vant stor respekt innen den universelle kirke». Paven skrev: «Jeg ber Gud Faderen, fra hvem all barmhjertighet kommer, om å ønske velkommen inn i Hans lys og fred denne eminente sønn av Benin og Afrika, som, universelt aktet, ble animert av en dyp apostolisk ånd og av en opphøyet følelse av Kirken og hennes misjon i verden.[8]

Pave Benedikt XVI innvilhet den 21. august 2010 innvilget erkebiskop Agbotons førtidlige avskjedssøknad.[9] Det hadde tidligere vært beskyldninger om politiske og økonomiske forbindelser med president Thomas Yayi Bonis regime, moralske problemer, om korrupsjon mot ham i media, og han ble sagt å tilhøre en frimurerlosje. Imidlertid ble påstandene ikke underbygget, verken da eller senere.[10] Videre har det aldri blitt ilagt noen sivil eller strafferettslig sanksjon mot prelaten verken i Benin eller andre steder i verden. Men han ble tvunget av erkebiskop Michael A. Blume, apostolisk nuntius til Benin, til å gi avkall på sitt embete som metropolitanbiskop av Cotonou.

Biskop Antoine Ganyé av bispedømmet Dassa-Zoume som hans etterfølher som metropolitanerkebiskop av Cotonou.

En intens mobilisering fra prelatens familie og venner gjorde det mulig å få slutt på et ti år langt eksil i Frankrike. Han returnerte til Benin i 2020.[11]

Han døde 14. september 2023 i Porto-Novo, i en alder av 83 år,[12][13] og ble gravlagt i Notre Dame de l'Immaculée Conception-katedralen der.[14]

Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Le nouveau diocèse de Kandi et son premier évêque, Mgr. Marcel Honorat Agboton. Cotonou: Union du Clergé Béninois. 

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Anicet Gnanvi (22. september 2023). «Mgr Marcel Agboton: Biographie et programme des obsèques» (fransk). Bischofskonferenz von Benin. Besøkt 23. september 2023. 
  2. ^ a b c d «Monseigneur Marcel Léon Honorat Agboton» (fransk). Bistum Porto-Novo. Arkivert fra originalen 14. januar 2017. Besøkt 23. september 2023. 
  3. ^ Le nouveau diocèse de Kandi et son premier évêque, Mgr. Marcel Honorat Agboton. Cotonou: Union du Clergé Béninois. s. 4. 
  4. ^ «Rinuncia del Vescovo di Porto Nuovo (Benin) e nomina del successore». Tägliches Bulletin (italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 29. april 2000. Besøkt 23. september 2023. 
  5. ^ «Rinuncia dell’Arcivescovo Metropolita di Cotonou (Benin) e nomina del successore». Tägliches Bulletin (italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 5. mars 2005. Besøkt 23. september 2023. 
  6. ^ a b «II Assemblea Speciale per l’Africa del Sinodo dei Vescovi (4–25 Ottobre 2009) – Elenco dei Partecipanti». Synodus Episcoporum Bollettino (italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 4. oktober 2009. Besøkt 13. juli 2021. 
  7. ^ «Conferenze Episcopali Nazionali – Vescovi incaricati per la Pastorale della Salute» (italiensk). Päpstlicher Rat für die Pastoral im Krankendienst. Besøkt 23. september 2023. 
  8. ^ «Pope Mourns ‘Africa’s Eminent Son’, Cardinal Gantin». Africanmeeting.net. 16. mai 2008. Arkivert fra originalen 2. desember 2008. Besøkt 23. juni 2013. 
  9. ^ «Rinuncia dell’Arcivescovo di Cotonou (Benin) e nomina del successore». Tägliches Bulletin (italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 21. august 2010. Besøkt 23. september 2023. 
  10. ^ Après plus de 10 ans d’exil forcé de Monseigneur Marcel Honorat Agboton en France intensification de la mobilisation pour son retour au Bénin. s. 3. 
  11. ^ Prince Amassiko (21. november 2020). «Bénin: L’ex-archevêque de Cotonou, Marcel Honorat Agboton est de retour au bercail». La Nouvelle Tribune (fransk). Besøkt 23. september 2023. 
  12. ^ Cochimau S. Houngbadji (14. september 2023). «Bénin: décès de Monseigneur Marcel Agboton». beninwebtv.com (fransk). Besøkt 14. september 2023. 
  13. ^ «Monseigneur Agboton a tiré sa révérence». bipradio.com (fransk). 14. september 2023. Besøkt 23. september 2023. 
  14. ^ «Obsèques de Mgr Marcel Agboton: Programme des cérémonies en hommage». lexpression.bj (fransk). 22. september 2023. Besøkt 23. september 2023. 
  15. ^ www.catholic-hierarchy.org agboton, lest 10. mai 2024
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Marcel_Honorat_Léon_Agboton&oldid=24454817»