Marc Marie Max Aillet
| Marc Marie Max Aillet | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 17. apr. 1957[1] (67 år)Parakou | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1982–), diakon (1981–), katolsk biskop (2008–) | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Université de Fribourg | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Medlem av | Q125420367[2][3] | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Marc Marie Max Aillet (født 17. april 1957 i Parakou i Fransk Dahomey i Fransk Vest-Afrika) er en katolsk geistlig og biskop av Bayonne.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Marc Aillet er sønn av kaptein Jacques Aillet, som var medlem av Organisation de l'armée secrète (OAS), og som i 1962 til tre års fengsel på grunn av dette.[4][5].
Marc Aillet begynte på preste seminaret i Genova i Italia som en del av Communauté Saint-Martin,[4] oppnådde lisensats- og doktorgrad i teologi ved Det katolske universitetet i Fribourg i Sveits.[6]
Prest[rediger | rediger kilde]
Marc Aillet ble presteviet den 3. juli 1982 av erkebiskopen av Genova, kardinal Giuseppe Siri.
Biskop av Bayonne[rediger | rediger kilde]
Den 15. oktober 2008 utnevnte pave Benedikt XVI ham til biskop av Bayonne. Erkebiskopen av Bordeaux, kardinal Jean-Pierre Ricard, bispeviet ham den 30. november samme år; medkonsekratorer var biskop emeritus av Bayonne, Pierre Molères, og biskopen av Fréjus-Toulon, Dominique Rey.
Verker[rediger | rediger kilde]
- Lire la Bible avec S. Thomas: Le passage de la littera à la res dans la Somme théologique, 1998, Fribourg, Studia Friburgensia.
- Un événement liturgique : Ou le sens d'un motu proprio, 2007, Artège.
- Ouvrage collectif|titre=Prêtres pour le salut du monde, 2009, Parole et Silence.
- La Charité du Christ nous presse, 2010, Artège.
- Sous la direction de Marc Aillet, Pharmaciens Hors-la-Loi, 2011, Homme Nouveau.
- La liturgie de l'Esprit, 2012, Artège.
- Convertissez-vous, croyez à l'Evangile, 2013, Artège.
- Vatican II, Le Concile en Questions, 2015, Artège.
- Le temps des saints : Ne soyons pas des chiens muets, 2023, Artège.
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
- Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
- Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
- Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
- Biskop Eugène-Charles-Joseph de Mazenod (1782-1861) *1832
- Kardinal Joseph Hippolyte Guibert (1802-1886) *1842
- Kardinal François-Marie-Benjamin Richard de la Vergne (1819-1908) *1872
- Biskop Marie-Prosper-Adolphe de Bonfils (1841-1912) *1898
- Kardinal Louis-Ernest Dubois (1856-1929) *1901
- Erkebiskop Jean-Arthur Chollet (1862-1952) *1910
- Biskop Héctor Raphaël Quilliet (1859-1928) *1914
- Biskop Charles-Albert-Joseph Lecomte (1867-1934) *1921
- Kardinal Achille Liénart (1884-1973) *1928
- Biskop Jean-Baptiste-Etienne Sauvage (1908-1991) *1962
- Kardinal Robert-Joseph Coffy (1920-1995) *1967
- Kardinal Jean-Pierre Bernard Ricard (1944- ) *1993
- Biskop Marc Marie Max Aillet (1957-) *2008[7]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Roglo, Roglo person ID p=marc;n=aillet[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.adista.it[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.la-croix.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Timothée de Rauglaudre (21. juli 2022). «Monseigneur Aillet, droitier non contrarié». Les Jours. Besøkt 10. august 2022..
- ^ J.P., Le Monde:JUGEMENT DANS L'AFFAIRE DU RÉSEAU O.A.S. DE L'OUEST • Savelli et Renault : treize ans de réclusion • Vingt-cinq autres condamnations dont dix avec sursis • Dix acquittements 1962-09-18, lest 2022-08-10
- ^ Salle de presse du Saint-Siège. «Rinunce e nomine». press.vatican.va (italiensk). Besøkt 10. januar 2015..
- ^ www.catholic-hierarchy.org aillet, lest 2. januar 2024