Mannsdagen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Demonstranter fra den britiske organisasjonen Fathers 4 Justice. Superheltkostymer er et vanlig syn under demonstrasjoner på mannsdagen
Emblem brukt av en av arrangørene av mannsdagen
Symbol brukt av en av arrangørene av mannsdagen.

Mannsdagen er en nyere privat merkedag som har blitt markert i begrenset omfang av enkelte organisasjoner i noen land siden 1980-tallet. Mannsdagen har blitt arrangert på ulike datoer, bl.a. 7. oktober og 19. november. Arrangørenes begrunnelser for arrangementet har variert. Flere arrangører har opplyst at formålet er å være en kampdag for menns rettigheter, og har sammenlignet mannsdagen med Den internasjonale kvinnedagen. Mannsdagen har imidlertid i motsetning til kvinnedagen ingen offisiell status.

Siden årtusenskiftet har det vært mannsdag-arrangementer i Trinidad og Tobago, Jamaica, Norge, Australia, India, USA, Singapore, Storbritannia, Ghana, Canada, Danmark, Østerrike, England, Frankrike, Irland, Skottland, Pakistan, Grenada, Antigua og Barbuda, Malta og Sør-Afrika. De siste årene har de største arrangørene omtalt dagen som Den internasjonale mannsdagen.[1] Flere steder har mannsdemonstranter på mannsdagen brukt ulike superheltkostymer, etter inspirasjon av den britiske mannsrettighetsgruppen Fathers 4 Justice.

I Norge har mannsdagen blitt arrangert i privat regi med ujevne mellomrom med et relativt lite antall deltagere. Forum for Menn og Omsorg stod bak arrangementet i 2004 og fikk oppmerksomhet i media gjennom bruk av batmankostymer etter mønster fra fedrerettighetsgrupper i andre land, for å sette fokus på menn som er i konflikt med barnevernet eller fratatt omsorgen for egne barn, og gjennom å hevde at fokus på vold mot kvinner og barn har «kritikkløst propagandapreg».[2] Arrangementet er omstridt og arrangørene har flere ganger blitt kritisert for å ha kampen mot kvinner og likestilling som mål, og for å være lite representative for vanlige menn.[hvem?][3][2][4]

Mannsdagen i Norge[rediger | rediger kilde]

Mannsdagen ble første gang markert i Norge i 1988, da billedkunstneren Arne Bendik Sjur og psykologene Bjørn Skar Ødegaard og Bjørn Blumenthal oppnevnte seg selv til Mannskomiteen-88. Mannsdagen fulgte i kjølvannet av dette. At datoen 7. oktober ble valgt, var i utgangspunktet helt tilfeldig, ifølge Blumenthal.[5] De opprinnelige norske arrangørene hadde alle bakgrunn fra vegetoterapimiljøet.

Siden var det et langt opphold, før dagen ble markert 7. oktober 2004 med et eget mannstog i Oslo sentrum med under 100 deltagere. Arrangør var Forum for Menn og Omsorg, som ledes av Ole Texmo.[6] Mannsdagen ble av arrangørene presentert som en kampdag for menns rettigheter, og de hevdet at menn ble diskriminert gjennom anklager om vold og overgrep. Texmo hevdet i forbindelse med arrangementet at «omfanget av menn/fedres angivelige vold mot kvinner og barn tidvis antar et massivt kritikkløst propagandapreg».[7] Hovedtemaet for Mannsdagen var ifølge arrangørene «fedres rettigheter ved samlivsbrudd», herunder krav om at alle barn skulle få delt omsorg ved samlivsbrudd.[5] Noen av deltagerne hadde batmankostymer etter mønster fra fedrerettighetsgrupper i andre land, for å protestere mot barnevernet eller at de var fratatt omsorgen for barna. Toget endte ved Stortinget, der deltagerne overrakte et opprop til Sonja Sjøli med sine krav. Arrangementet ble sterkt kritisert i flere medier, deriblant Aftenposten[4] og tidsskriftet Fett, der Gunnar Thorenfeldt mente mannstoget bestod av en tvilsom forsamling som ved grundigere ettersyn viste seg å være en gruppe menn som hadde gjort kampen mot kvinner og likestilling samt mot barnevernet til hovedinnhold i livet.[3] Mannsdagen ble også kritisert av Likestillingsombudet for å ha kampen mot kvinner og likestilling som mål og for å bagatellisere vold og overgrep. Mannsdagen i 2004 førte ifølge arrangørene ikke til noe varig arrangement, noe som skyldtes en negativ mottagelse og lav oppslutning.[8] Daværende likestillingsdirektør Long Litt Woon deltok i Mannstoget i 2004, noe hun fikk kritikk for i media. Hun kalte senere deltagelsen i Mannsdagen for «et feilgrep» og innrømmet at hun «burde sjekket nøyere hva slags organisasjon hun lånte ut navnet sitt til».[2]

Fra 2011 har mannsdagen blitt markert den 19. november av ulike grupper i Norge, som Forum for Menn og Omsorg og Reform ressurssenter for menn.[9] Reform ressurssenter for menn har beskrevet arrangementet som en «kampdag» for menns rettigheter.[10]

I 2012 var det ingen større markering, dagen fikk derimot oppmerksomhet i media.[11] I 2013 ble Mannsdagen bl.a. markert av Reform ressurssenter for menn og Fett, med foredrag om kjønnsdelt arbeidsmarked og selvmord blant menn på Litteraturhuset.[12][13][14] Mannsforum hadde også markering av mannsdagen på Litteraturhuset, blant annet med utdeling av Mannsprisen.[15] [16]

Mål[rediger | rediger kilde]

Begrunnelsene for mannsdag-arragementene har variert. Den norske arrangøren Forum for Menn og Omsorg fremholdt i 2004 at fokus på vold mot kvinner og barn er propaganda mot menn.[2]

I 2009 vedtok The IMD Coordination Committee, en av arrangørene som står bak mannsdag-arrangementer, følgende hovedmål[17]:

  • Å fremme positive mannlige rollemodeller, ikke bare filmhelter og idrettsstjerner, men hverdagslige arbeiderklassemenn som lever anstendige og ærlige liv.
  • Å feire menns positive bidrag til samfunn, fellesskap, familie, ekteskap, barnepass og miljø.
  • Å fokusere på menns helse og velvære, både sosialt, følelsesmessig, fysisk og åndelig.
  • Å synliggjøre diskriminering mot menn når det gjelder sosiale tjenester, jus, holdninger og forventninger.
  • Å forbedre forholdet mellom kjønnene og fremme likestilling.
  • Å skape en tryggere, bedre verden, der folk kan være trygge og vokse til å nå sitt fulle potensial.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ international Men's Day Global Website – Home
  2. ^ a b c d Aslaug Tangvald-Pedersen, «Både kvinner og menn er ofre for kjønnsrollene», VG, 05.03.2005 s. 44
  3. ^ a b Gunnar Thorenfeldt, «En mannsdag», i Fett, 2004
  4. ^ a b Aftenposten 02.01.05
  5. ^ a b Mann deg opp på torsdag
  6. ^ Fedre brukte mannsdagen til å demonstrere for sine rettigheter, Aftenposten, 8. oktober 2004
  7. ^ Tone Foss Aspevoll, «Fett mot mannsbevegelsen», Klassekampen, 18.12.2004
  8. ^ Ole Texmo, «Mannsdagen som forsvant, 2008
  9. ^ reform.no
  10. ^ Mannens egen kampdag Arkivert 21 november 2013 hos Wayback Machine., Dagsavisen
  11. ^ Mannens dag Arkivert 22 februar 2014 hos Wayback Machine., Dagsavisen
  12. ^ Mann for sin dag, Utrop
  13. ^ I dag markeres mannsdagen: - Menn har størst likestillingsutfordringer på enkelte områder. Arrangør: - Dette er ikke en kampdag, VG
  14. ^ De tause maskuline Arkivert 25 februar 2014 hos Wayback Machine., Journalen
  15. ^ Hva vil menn i likestillingspolitikken Arkivert 21 februar 2014 hos Wayback Machine., mannsforum.org
  16. ^ Har du fått med deg mannsdagen?, VG
  17. ^ International Men's Day Global Website – Objectives, imd-global.org

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]