Mannfolk

Mannfolk er en naturalistisk roman av Arne Garborg, utgitt i 1886. Den diskuterer moralen i samtidas Kristiania og setter fram forslag til hvordan folk kunne få det bedre, som å gi kvinnene bedre vilkår og mann og kvinne anledning til å bo sammen uten å være gift. For dette blei Garborg sett på som landets farligste mann.^{[trenger referanse]} Sammen med Hos Mama, Trætte mænd og Bondestudentar tilhører Mannfolk den delen av Garborgs forfatterskap som gjerne blir kalt «Kristianiaromaner».

Romanen bekrefta folkets syn på ham som radikaler og kom til å endre livet hans fullstendig.^{[trenger referanse]} Den kom ut i ei dramatisk tid for norsk litteratur og ytringsfrihet, i kjølvannet av «Albertine-saka», «Jæger-saka» og «Kielland-saka». «Mannfolk-saka» fikk som konsekvens at Garborg mista stillinga som fast revisor på Stortinget. Stortingsbøndene likte dårlig at forfatteren problematiserte ekteskapet som institusjon. Da han blei stående uten fast inntekt flytta de nygifte Arne og Hulda Garborg til hytta hans, Kolbotn, på Tynset. Dette blei innledninga på en mer produktiv fase i forfatterskapet og skulle gi ham et internasjonalt gjennombrudd.