Manna

Mannaask

For musikkgruppen Manna, se Manna (band)

Manna er føden som ifølge Mosebøkene ble gitt fra Gud til jødene i ørkenen på mirakuløst vis, manna fra himmelen. Israelittene hadde tilgang på manna helt til de begynte å høste av jorden i sitt nye hjemland. Moderne historikere antar manna dreide seg om plantesaft fra tamarisker som vokser på Sinaihalvøya, spesielt Tamarix mannifera, eller gresshopper som var tillatt å spise (kosher).

Manna brukes også som betegnelse på enhver gudegitt eller åndelig næring.

Utvinning av manna

Manna utvinnes fra mannaask (Fraxinus ornus) på Sicilia og i Calabria. En lager snitt i stammen og lar sevje renne ut. For å høste en viss mengde er det nødvendig å gjøre et snitt daglig og ca. en gang i uken skrape fra stammen med spesielt utstyr. Fersk sevje har en fiolett farge og er bitter. Smaken blir søt etter stivning og fargen blir hvit innen en uke.

Bruk av manna

Manna har vært brukt som avføringsmiddel av arabiske leger. Den har vært anbefalt mot forskjellige sykdommer i indre organer og i luftveiene, og senere i slankekurer. Mange kreftpasienter har brukt manna i håp om å bli helbredet.

Manna brukes nå som et mildt avføringsmiddel, særlig hos barn. Smaken er søtlig på grunn av høyt innhold av monosakkarider. Manna fra manna-ask inneholder opptil 50 % mannitol, hvorav navnet, og den lakserende effekten er vesentlig på grunn av osmotisk binding av vann i tarmen. Manna er et av innholdsstoffene i hamburgerte.

Litteratur

• Lindgren, John, Läkemedelsnamn Ordförklaring och historik, Berlingska Boktryckeriet Lund 1918. Faksimiupplaga AB Realtryck 1986

Eksterne lenker

• Jewish Encyclopedia: Manna
• Catholic Encyclopedia: Manna