Manna

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
For musikkgruppen Manna, se Manna (band)

Manna er føden som i følge Mosebøkene ble gitt fra Gud til jødene i ørkenen på mirakuløst vis, manna fra himmelen. Israelittene hadde tilgang på manna helt til de begynte å høste av jorden i sitt nye hjemland. Moderne historikere antar manna dreide seg om spiselige produkter fra diverse kaktussorter tilgjengelige i Sinai-ørkenen eller gresshopper som var tillatt å spise (kosher).

Manna brukes også som betegnelse på enhver gudegitt eller åndelig næring.

Utvinning av manna[rediger | rediger kilde]

Manna utvinnes fra mannaask (Fraxinus ornus) på Sicilia og i Calabria. En lager snitt i stammen og la sevje renne ut. For å høste en viss mengde er det nødvendig å gjøre et snitt daglig og ca. en gang i uken skrape fra stammen med spesielt utstyr. Fersk sevje har en fiolett farge og er bitter. Smaken blir søt etter stivning og fargen blir hvit innen en uke.[1]

Bruk av manna[rediger | rediger kilde]

Manna har vært brukt som avføringsmiddel av arabiske leger. Den har vært anbefalt mot forskjellige sykdommer i indre organer, i luftveiene og senere i slankekurer. Mange kreftpasienter brukte manna i håp om å bli helbredet.[1]

Manna brukes nå som et mildt avføringsmiddel, særlig hos barn. Smaken er søtlig på grunn av høyt innhold av monosakkarider. Manna fra manna-ask inneholder opptil 50 % mannitol, hvorav navnet, og den lakserende effekten er vesentlig på grunn av osmotisk binding av vann i tarmen. Manna er et av innholdsstoffene i hamburgerte.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Lindgren, John, Läkemedelsnamn Ordförklaring och historik, del II side 101-102

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Lindgren, John, Läkemedelsnamn Ordförklaring och historik, Berlingska Boktryckeriet Lund 1918. Faksimiupplaga AB Realtryck 1986

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]