Malayskjelldyr

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Malayskjelldyr
Malayskjelldyr
Vitenskapelig(e)
navn
:
Manis javanica
Desmarest, 1822
Norsk(e) navn: malayskjelldyr,
malaypangolin,
sundaskjelldyr,
sundapangolin
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Pattedyr
Orden: Skjelldyr
Familie: Skjelldyrfamilien
Slekt: Manis
IUCNs rødliste:
kritisk truet
Habitat: delvis trelevende
Utbredelse: se kartet
Utbredelseskart for Malayskjelldyr
Underarter:

Malayskjelldyr (Manis javanica) inngår som én av fire arter i slekten Manis (asiatiske skjelldyr), som videre er én av tre slekter i skjelldyrfamilien (Manidae). Arten er monotypisk og hovedsakelig utbredt i det sørlige og sørøstlige fjerne østen.

Arten er ifølge IUCNs rødliste kritisk truet av utryddelse.[1] Som en av verdens mest truede dyrearter står malayskjelldyret også på listen over EDGE-arter, der arten blir gitt ressurser som en såkalt EDGE fokal-art. Skjelldyrene er spesielt utsatt for såkalt trafficking.[2]

Biologi[rediger | rediger kilde]

Malayskjelldyret blir cirka 140 cm lang og veier typisk cirka 4–7 kg, men enkeltindivider kan bli større. Arten lever solitært og er nattaktiv. Den er utbredt i Sørøst-Asia, fra Myanmar, Thailand, Laos, Kambodsja og Vietnam (kanskje også såvidt i Kina), gjennom Malayahalvøya og Singapore, til Borneo, Sumatra og Java og øyene rundt. Arten trives i primær og sekundær tropisk skog, krattskog og sumpskog. Likeledes ser det ut til å trives i hager og jordbruksområder med monokulturer, som oljepalmekulturer. Malayskjelldyret er delvis trelevende og leter etter maur og termitter både i trærne og på bakken. Den graver eller river opp boligene til insektene for å komme til maten.[3]

Trusler[rediger | rediger kilde]

Skjelldyr er mer utsatt for ulovlig jakt og handel enn noe annet dyr i hele verden.[4] Kjøttet regnes av noen for å være en eksklusiv delikatesse og skjellene brukes i tradisjonell østlig medisin,[4] selv om alle artene er fredet. I april 2019 oppdaget tollmyndighetene i Singapore en container på vei til Vietnam fra Nigeria, som ifølge papirene skulle inneholde kassiafrø. Den viste seg å inneholde skjell fra to afrikanske skjelldyrarter, til en verdi av 38 millioner amerikanske dollar. Det tilsvarer cirka 17 000 skjelldyr og var det største beslaget i verden, noen sinne.[4] Én uke senere dukker det opp en ny container, på vei til den samme destinasjonen, som viste seg å inneholde skjell etter hele 21 000 skjelldyr.[4]

To av skjelldyrartene er såkalte EDGE-arter, kinaskjelldyr og malayskjelldyr, som regnes blant verdens mest truede dyrearter. Begge står også på EDGE fokal-art liste og er ifølge IUCNs rødliste kritisk truet av utryddelse, sammen med filippinskjelldyr.[5][1][6] I tillegg er indiaskjelldyr,[7] hvitbukskjelldyr[8] og kjempeskjelldyr[9] sterkt truet og savanneskjelldyr[10] og langhaleskjelldyr[11] sårbare.

Inndeling[rediger | rediger kilde]

Inndelingen følger Gaubert et al. (2018).[12]

Treliste

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Challender, D., Willcox, D.H.A., Panjang, E., Lim, N., Nash, H., Heinrich, S. & Chong, J. 2019. Manis javanica. The IUCN Red List of Threatened Species 2019: e.T12763A123584856. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2019-3.RLTS.T12763A123584856.en. Downloaded on 16 May 2020.
  2. ^ Heinrich, S., Wittman, T.A., Ross, J.V., Shepherd, C.R., Challender, D.W.S., and Cassey, P. (2017). The Global Trafficking of Pangolins: A comprehensive summary of seizures and trafficking routes from 2010–2015. TRAFFIC, Southeast Asia Regional Office, Petaling Jaya, Selangor, Malaysia.
  3. ^ Daniel W.S. Challender, Helen C. Nash and Carly Waterman (eds.) (2020) Pangolins: Chapter 6 - Sunda pangolin Manis javanica (Desmarest, 1822). Pages 89-108. doi: https://doi.org/10.1016/B978-0-12-815507-3.00006-X
  4. ^ a b c d Reuters (2019-4-10) «Singapore makes 2nd huge seizure of pangolin scales in days». The Asahi Shimbun (engelsk). Besøkt 10. april 2019. 
  5. ^ Challender, D., Wu, S., Kaspal, P., Khatiwada, A., Ghose, A., Ching-Min Sun, N., Mohapatra, R.K. & Laxmi Suwal, T. 2019. Manis pentadactyla (errata version published in 2020). The IUCN Red List of Threatened Species 2019: e.T12764A168392151. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2019-3.RLTS.T12764A168392151.en. Downloaded on 16 May 2020.
  6. ^ Schoppe, S., Katsis, L. & Lagrada, L. 2019. Manis culionensis. The IUCN Red List of Threatened Species 2019: e.T136497A123586862. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2019-3.RLTS.T136497A123586862.en. Downloaded on 16 May 2020.
  7. ^ Mahmood, T., Challender, D., Khatiwada, A., Andleeb, S., Perera, P., Trageser, S., Ghose, A. & Mohapatra, R. 2019. Manis crassicaudata. The IUCN Red List of Threatened Species 2019: e.T12761A123583998. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2019-3.RLTS.T12761A123583998.en. Downloaded on 16 May 2020.
  8. ^ Pietersen, D., Moumbolou, C., Ingram, D.J., Soewu, D., Jansen, R., Sodeinde, O., Keboy Mov Linkey Iflankoy, C., Challender, D. & Shirley, M.H. 2019. Phataginus tricuspis. The IUCN Red List of Threatened Species 2019: e.T12767A123586469. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2019-3.RLTS.T12767A123586469.en. Downloaded on 16 May 2020.
  9. ^ Nixon, S., Pietersen, D., Challender, D., Hoffmann, M., Godwill Ichu, I., Bruce, T., Ingram, D.J., Matthews, N. & Shirley, M.H. 2019. Smutsia gigantea. The IUCN Red List of Threatened Species 2019: e.T12762A123584478. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2019-3.RLTS.T12762A123584478.en. Downloaded on 16 May 2020.
  10. ^ Pietersen, D., Jansen, R. & Connelly, E. 2019. Smutsia temminckii. The IUCN Red List of Threatened Species 2019: e.T12765A123585768. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2019-3.RLTS.T12765A123585768.en. Downloaded on 16 May 2020.
  11. ^ Ingram, D.J., Shirley, M.H., Pietersen, D., Godwill Ichu, I., Sodeinde, O., Moumbolou, C., Hoffmann, M., Gudehus, M. & Challender, D. 2019. Phataginus tetradactyla. The IUCN Red List of Threatened Species 2019: e.T12766A123586126. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2019-3.RLTS.T12766A123586126.en. Downloaded on 16 May 2020.
  12. ^ Gaubert, P., Antunes, A., Meng, H., Miao, L., Peigné, S., Justy, F., ... & Verheyen, E. (2018). The complete phylogeny of pangolins: scaling up resources for the molecular tracing of the most trafficked mammals on earth. Journal of Heredity, 109(4), 347-359. doi: https://doi.org/10.1093/jhered/esx097

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]