Phataginus
| Phataginus | |||
|---|---|---|---|
  – utbredelse – | |||
| Nomenklatur | |||
| Phataginus Rafinesque, 1821 | |||
| Synonymi | |||
| Phatagininae Gaubert, 2017[1] | |||
| Populærnavn | |||
| små trelevende afrikanske skjelldyr | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Pattedyr | ||
| Orden | Skjelldyr | ||
| Familie | Skjelldyrfamilien | ||
| Underfamilie | Phatagininae | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | 2 | ||
| Habitat: | trelevende, tropisk og subtropisk klima | ||
| Utbredelse: | Afrika sør for Sahara | ||
| Inndelt i | |||
| |||
Phataginus er en slekt i delgruppen Phatagininae (små trelevende afrikanske skjelldyr) som er én av tre underfamilier i skjelldyrfamilien (Manidae), som videre inngår i ordenen skjelldyr (Pholidota). Slekten inkluderer to arter, som begge er endemiske for Afrika sør for Sahara. Dyrene karakteriseres av en skjellkledd kropp. Artene er svært utsatt for ulovlig jakt, fordi skjellene brukes i tradisjonell østlig medisin og kjøttet regnes som en delikatesse.
Biologi
[rediger | rediger kilde]Afrikanske trelevende skjelldyr skiller seg fra de to terrestriske artene på flere områder. For eksempel gjennom å være betydelig mindre, ha irregulært arrangerte skjell, en lengre hale i forhold til størrelsen, tilstedeværelsen av haleputer som brukes under klatring, veldig små førstefingerklør på framlabbene og behåring nederst på forlemmene (i motsetning til skjell), og større øyne. Selv om både langhaleskjelldyret og hvitbukskjelldyret har lange haler, så er langhaleskjelldyrets hale signifikant lenger.
Taksonomi
[rediger | rediger kilde]Per nå består Phataginus av kun to arter, men en stor undersøkelse av Gaubert et al. (2018), publisert i Journal of Heredity, viser at den ene arten, P. tricuspis deler seg i to klader, med henholdsvis to og fire klart avgrensede genetiske typer.[1] Den første kladen inkluderer spp. tricuspis i Sentral-Afrika og spp. tricuspis i Gabon. Den andre kladen inkluderer spp. tricuspis i Dahomey Gap (den delen av den skogbevokste Guninea-savannen som strekker seg til kysten av Benin, Togo og Ghana), spp. tricuspis i Ghana, spp. tricuspis i Vest-Afrika, og spp. tricuspis i det vest-sentrale Afrika.[1] Det kan altså være snakk om at arten må deler opp i flere arter, men dette spørsmålet er ikke avklart.
Trusler
[rediger | rediger kilde]Skjelldyr er mer utsatt for ulovlig jakt og handel enn noe annet dyr i hele verden.[2] Kjøttet regnes av noen for å være en eksklusiv delikatesse og skjellene brukes i tradisjonell østlig medisin,[2] selv om alle artene er fredet. I april 2019 oppdaget tollmyndighetene i Singapore en container på vei til Vietnam fra Nigeria, som ifølge papirene skulle inneholde kassiafrø. Den viste seg å inneholde skjell fra to afrikanske skjelldyrarter, til en verdi av 38 millioner amerikanske dollar. Det tilsvarer cirka 17 000 skjelldyr og var det største beslaget i verden, noen sinne.[2] Én uke senere dukker det opp en ny container, på vei til den samme destinasjonen, som viste seg å inneholde skjell etter hele 21 000 skjelldyr.[2]
To av skjelldyrartene er såkalte EDGE-arter, kinaskjelldyr og malayskjelldyr, som regnes blant verdens mest truede dyrearter. Begge står også på EDGE fokal-art liste og er ifølge IUCNs rødliste kritisk truet av utryddelse, sammen med filippinskjelldyr.[3][4][5] I tillegg er indiaskjelldyr,[6] hvitbukskjelldyr[7] og kjempeskjelldyr[8] sterkt truet og savanneskjelldyr[9] og langhaleskjelldyr[10] sårbare.
Inndeling
[rediger | rediger kilde]Inndelingen følger Gaubert et al. (2018).[1]
- Pholidota, skjelldyr
- Manidae, skjelldyrfamilien
- Maninae, asiatiske skjelldyr
- Smutsiinae, store terrestriske afrikanske skjelldyr
- Phatagininae, små trelevende afrikanske skjelldyr
- Phataginus
- P. tetradactyla, langhaleskjelldyr
- P. tricuspis, hvitbukskjelldyr
- Phataginus
- Manidae, skjelldyrfamilien
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d Gaubert, P., Antunes, A., Meng, H., Miao, L., Peigné, S., Justy, F., ... & Verheyen, E. (2018). The complete phylogeny of pangolins: scaling up resources for the molecular tracing of the most trafficked mammals on earth. Journal of Heredity, 109(4), 347-359. doi: https://doi.org/10.1093/jhered/esx097
- ^ a b c d Reuters (2019-4-10) «Singapore makes 2nd huge seizure of pangolin scales in days». The Asahi Shimbun (på engelsk). Arkivert fra originalen 10. april 2019. Besøkt 10. april 2019.
- ^ Challender, D., Wu, S., Kaspal, P., Khatiwada, A., Ghose, A., Ching-Min Sun, N., Mohapatra, R.K. & Laxmi Suwal, T. 2019. Manis pentadactyla (errata version published in 2020). The IUCN Red List of Threatened Species 2019: e.T12764A168392151. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2019-3.RLTS.T12764A168392151.en. Downloaded on 16 May 2020.
- ^ Challender, D., Willcox, D.H.A., Panjang, E., Lim, N., Nash, H., Heinrich, S. & Chong, J. 2019. Manis javanica. The IUCN Red List of Threatened Species 2019: e.T12763A123584856. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2019-3.RLTS.T12763A123584856.en. Downloaded on 16 May 2020.
- ^ Schoppe, S., Katsis, L. & Lagrada, L. 2019. Manis culionensis. The IUCN Red List of Threatened Species 2019: e.T136497A123586862. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2019-3.RLTS.T136497A123586862.en. Downloaded on 16 May 2020.
- ^ Mahmood, T., Challender, D., Khatiwada, A., Andleeb, S., Perera, P., Trageser, S., Ghose, A. & Mohapatra, R. 2019. Manis crassicaudata. The IUCN Red List of Threatened Species 2019: e.T12761A123583998. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2019-3.RLTS.T12761A123583998.en. Downloaded on 16 May 2020.
- ^ Pietersen, D., Moumbolou, C., Ingram, D.J., Soewu, D., Jansen, R., Sodeinde, O., Keboy Mov Linkey Iflankoy, C., Challender, D. & Shirley, M.H. 2019. Phataginus tricuspis. The IUCN Red List of Threatened Species 2019: e.T12767A123586469. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2019-3.RLTS.T12767A123586469.en. Downloaded on 16 May 2020.
- ^ Nixon, S., Pietersen, D., Challender, D., Hoffmann, M., Godwill Ichu, I., Bruce, T., Ingram, D.J., Matthews, N. & Shirley, M.H. 2019. Smutsia gigantea. The IUCN Red List of Threatened Species 2019: e.T12762A123584478. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2019-3.RLTS.T12762A123584478.en. Downloaded on 16 May 2020.
- ^ Pietersen, D., Jansen, R. & Connelly, E. 2019. Smutsia temminckii. The IUCN Red List of Threatened Species 2019: e.T12765A123585768. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2019-3.RLTS.T12765A123585768.en. Downloaded on 16 May 2020.
- ^ Ingram, D.J., Shirley, M.H., Pietersen, D., Godwill Ichu, I., Sodeinde, O., Moumbolou, C., Hoffmann, M., Gudehus, M. & Challender, D. 2019. Phataginus tetradactyla. The IUCN Red List of Threatened Species 2019: e.T12766A123586126. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2019-3.RLTS.T12766A123586126.en. Downloaded on 16 May 2020.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Phataginus i Global Biodiversity Information Facility
- (en) Phataginus hos Fossilworks
- (en) Phataginus hos NCBI
- (en) Kategori:Phataginus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Phataginus – detaljert informasjon på Wikispecies
