Inkvisisjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Inkvisisjon (lat. inquisitio, undersøkelse) er et juridisk teknisk begrep for en prosess hvor det samme organ har ansvaret for sakens opplysning og for å treffe avgjørelse i saken. Den motsatte prosessformen er partsprosessen. I Norge gjelder inkvisisjonsprinsippet som hovedregel for statsforvaltningen, samt ved granskninger, både offentlige og private.

Inkvisisjonen var en betegnelse på flere instanser innenfor den katolske kirke som var ansvarlig for å bekjempe kjetteriet.