Lyntog

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Lyntog er i norsk og (særlig) dansk brukt om visse typer raske tog. De senere år er lyntog i norsk brukt synonymt med høyhastighetstog.

Lyntog i Danmark (1935-)[rediger | rediger kilde]

Motorvogn litra MO, brukt til lyntog i 1950- og 60-årene.
2. generasjon lyntog (i bruk 1963-90), MA 460 - København (ca. 1980).
IC3 på Hamburg Hauptbahnhof, bygget ved ABB Randers. Denne togtypen har vist seg svært driftssikker.
IC4 fra AnsaldoBreda, hittil siste generasjon lyntog, har vist seg under middels vellykket, med driftsproblemer og høyt støynivå.

I 1935 fikk Danmark en serie på fire lyntog med tre vogner eller ledd, og i 1937 ytterligere fire med fire slike. De var dieselelektriske, og tydelig inspirert av det tyske Fliegender Hamburger som var introdusert i 1933. I Danmark ble disse togene ofte kalt røde lyntog. Toppfarten var lavere enn for Fliegender Hamburger (120 mot 160 km/t). Sammen med åpningen av Lillebæltsbroen reduserte de i 1935 like fullt kjøretiden København–Aalborg fra 10½ til 6½ time. Disse togene er kalt en dansk trafikkrevolusjon[1]. De ble utfaset i perioden 1967-73, dvs. at levetiden var 30-38 år. Senere har de danske statsbaner (DSB) tatt flere generasjoner lyntog i bruk. Betegnelsen lyntog ble gjerne brukt om DSBs til enhver tid raskeste tog, for det meste motorvognsett; enkelte lokomotivdrevne tog ble kalt sorte lyntog. I 1997 ble betegnelsen lyntog erstattet med InterCityLyn.

Lyntog i Norge[rediger | rediger kilde]

Perioden 1945-77[rediger | rediger kilde]

Lyntog på norsk, Type 66, på Skien stasjon. Foto Svein Sando.

NSB anskaffet i 1945-46 noen togsett med tre vogner som også lignet på Fliegender Hamburger, og som også ble kalt lyntog. NSBs lyntogpark bestod av fire elektriske Type 66 og seks dieselelektriske Type 88. Også disse hadde en toppfart på opptil 120 km/t, men NSB hadde knapt strekninger hvor de kunne komme i nærheten av dette. Lyntogene ble brukt på lengre strekninger. Men da NSB trengte flere elektriske tog, bl.a. i forbindelse med Vekk med dampen-programmet, valgte en i stedet dels lok og vogner, dels motorvognsettet 68[2]. De norske lyntogene var i drift til 1977.

Ved NSBs 100-årsjubileum 1954 beæret Postverket lyntogene med et frimerke i valøren 30 øre. Mens lyntogene som de eneste av NSBs tog var malt i kremgult og mørkeblått, var frimerket rødt, som vanlig for frimerker beregnet på brev innenlands på den tiden.

Betegnelsen lyntog er eldre enn ovennevnte danske og norske tog og var brukt en rekke ganger i Aftenposten fra 1887 av[3]. I Sverige brukes den tilsvarende betegnelse blixttåg ikke, vanligvis brukes snabbtåg.

Lyntog = høyhastighetstog[rediger | rediger kilde]

Lyntog. NSB type 66 på Oslo Østbanestasjon i 1945. Foto: Anders B. Wilse

I Norge brukes lyntog nå synonymt med høyhastighetstog, særlig i pressen, antagelig fordi ordet er kortere (f.eks. «De nye damene i Samferdselsdepartementet og Jernbaneverket blåser støvet av lyntogvisjonene»[4]), og ikke minst egnet til større overskrifter og i sammensetninger. Tilsvarende kalles høyhastighetsbane for lyntogtrasé. NSB og Jernbaneverket foretrekker høyhastighetstog og høyhastighets(jern-)baner, f.eks. i forbindelse med Follobanen[5] I motsetning til NSB bruker Flytoget ofte hastigheten i markedsføringen, og flytogene er de eneste tog i Norge som pr. 2015 holder over 200 km/t i vanlig trafikk – men heller ikke disse kalles lyntog.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Lyntog - Trafikrevolutionen i 1935 af John Poulsen. Banebøger, 1985. ISBN 87-88632-05-9
  2. ^ Norsk Jernbaneklubb 1978: Norske lok og motorvogner 1.1. 1978. ISBN 82-90286-00-7
  3. ^ www.ap.no/arkiv
  4. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 2010-02-22. Besøkt 24. oktober 2013. 
  5. ^ Planprogram for Follobanen. Jernbaneverket 2009.

I Danmark er Lyntog siden 1935 en betegnelse på hurtige tog. Idag går de med 160-180 km/h.

Se også[rediger | rediger kilde]