Hopp til innhold

Luitpold-arenaen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Teatralsk massemønstring på Luitpold-arenaen i Nürnberg under de tyske nazistenes rikspartidag (partikongress) 1934: Partiføreren og rikskansleren Adolf Hitler, SS-sjefen Heinrich Himmler og SA-sjefen Viktor Lutze hilser «blodfanen», partiets seremonielle flagg fra ølkjellerkuppet i 1923.
Det tyske nazistpartiets arrangementsområde for rikspartidagene i Nürnberg på 1930-tallet (Plankart fra 1940).
Æreshallen til minne om de som falt under første verdenskrig, ble bygd i 1929 og ble siden en del av Luitpold-arenaen. Hallen står fortsatt.

Luitpold-arenaen (på tysk Luitpoldarena) er en tidligere arena og paradeplass sørøst i den tyske byen Nürnberg. Arenaen var en del av det enorme arrangementskomplekset der det tyske nazistpartiet NSDAP gjennomførte sine årlige rikspartidager (partikongresser) fra 1933 til 1938. Arenaen kunne romme inntil 150 000 mennesker. Anlegget var før nazistene kom til makten i Tyskland i 1933, en park som ble kalt Luitpoldparken (på tysk Luitpoldhain). Etter andre verdenskrig har den igjen fått dette navnet og inngår i et større folkeparkområde som kalles Volkspark Dutzendteich.

Historikk

[rediger | rediger kilde]

Luitpold-arenaen

[rediger | rediger kilde]

Luitpold-arenaen ble etablert som park i 1906 og fikk sitt navn etter den bayerske prinsregenten Luitpold (1821–1912). Nasjonalsosialistene holdt sine første Rikspartidager her i 1927 og 1929, før den ble omgjort til arena.

I 1929 ble det bygd en militær æreshall til minne om de som falt under første verdenskrig.

I 1933 ble parken omgjort til arena tilpasset nazistenes behov. Det var Hitlers arkitekt Albert Speer som fikk oppdraget. Det ble bygd tribuner rundt området og en hovedtribune på motsatt side av æreshallen. Hovedtribunen inneholdt en stor ørn laget av skulptøren Kurt Schmid-Ehmen og tre høye hakekorsflagg. I tillegg ble det laget en «fører-vei» (Straße des Führers) mellom hovedtribunen og æreshallen.

Luitpold-arenaen var plassen hvor partiets halvmilitære eliteavdelinger SS (Schutzstffel) og SA (Sturmabteilung) holdt sine store massemønstringer. Det var også på denne arenaen at nazistene gjennomførte sine nærmest religiøse ritualer hvor nye flagg ble tatt i ed sammen med «blodfanen», en fane som skal ha hatt blod fra noen av de som døde under det mislykkede ølkjellerkuppet i 1923.

Luitpold-hallen

[rediger | rediger kilde]

Luitpold-hallen, tidligere kalt Maskinhallen, ble bygd i parken i 1906 i anledning en bayersk jubileumsutstilling. Inngangspartiet til hallen ble redesignet av nazistene i 1935. Det var i denne bygningen at partikongressene ble gjennomført fra 1934. Hallen hadde et areal på 180 ganger 50 meter og rommet 16 000 mennesker.

Luitpold-parken i dag

[rediger | rediger kilde]

Luitpold-hallen og arenaen ble bombet i 1942. Restene av tribunen ble fjernet etter krigen. I 1958/1959 ble arenaen omgjort til en folkepark igjen. Det som gjenstår fra det tredje riket er trappene opp til hovedtribunen og trappene frem til Luitpold-hallen. Æreshallen fra 1929 er fortsatt intakt.

Luitpold-parken har siden 2000 blitt brukt til klassiske festivaler.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]