Lovund

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Lovunden»)
Lovund
Lovund
LandNorges flagg Norge
FylkeNordland
KommuneLurøy
Postnummer8764 Lovund
Areal4.9 km²
Befolkning501[a]
Bef.tetthet102,2 innb./km²
Høyde o.h.623 meter
Kart
Lovund
66°21′51″N 12°20′14″Ø

Lundeura på Lovund
På klare sommerdager dannes det normalt skyer over fjellet
Lovund på kartet
Lovund kirke

Lovund er ei øy og et tettsted i Lurøy kommune i Nordland. Tettstedet har et areal på 0,48 km² og et innbyggertall på 512[1] innbyggere per 1. januar 2023. Øya har et areal på 4,9 km². Lovundfjellet på 625 moh. rager over øysamfunnet Lovund, som livnærer seg av havet, og da hovedsakelig lakseoppdrett.

Naturen[rediger | rediger kilde]

Mot vest går fjellet ned i havet i bratte flåg. Her er det ingen skjærgård som skjermer mot storhavet, og dønningene ruller alltid tungt inn mot land. På sørsiden er landskapet et annet. Her finnes lune viker, og dalganger som skjærer seg bratt og kvasst inn i fjellet. Men skjærgården er liten og gir ikke le for båter når uværet setter inn. På østsiden går fjellet over i en lun strandflate. Og her, i le av en mektig skjærgård, har mennesket helt fra steinalderen av funnet ut at de kunne bo.

Nordsiden av fjellet er dominert av naturreservatet Lundeura, en mektig steinur som strekker seg opp fra en smal strandflate og opp mot brattflågene. Her holder en stor lundefuglkoloni til i hekkesesongen som varer fra april til august. Fuglene har ofte ankommet øya 14. april, som har fått navnet «Lundkommardagen». Mange skuelystne samler seg hvert år denne dagen for å se om fuglene kommer,[2] men ankomsten har et slingrinsmonn på noen dager.[3][4] Fuglekolonien ble i 1979 anslått til ca. 40 000 par.[5]

De tidligste tidene[rediger | rediger kilde]

Fra utgravinger i 1937 vites det at folk har bodd her fra steinalderen av. På grunn av ettervirkningen av siste istiden var havnivået for fire tusen år siden rundt 18 meter over dagens nivå.

De arkeologiske funnene ble gjort i området under Lundeura og ved Lundsteinen og antagelig var Lundvollen og Lundmyra den gang en liten bukt, skjermet av fjellet, Høllan, Vassvikhåjen og Trångsmågsteinan.

Nyere tid[rediger | rediger kilde]

De første historiske beretninger fra Lovunda skriver seg fra 1500-tallet. Den gang var 3-4 leilendingsbruk (under skiftende godseiere) samlet i en liten «landsby» oppe på «Tofta» (Kroken). Fra den tid stammer sannsynligvis begrepene «Lovundgården» og «heimeførr», som delvis benyttes den dag i dag. Etter en tid flyttet brukerne ut fra Tofta og etablerte seg på sine respektive gårder. Levegrunnlaget var rettigheter i Lundeura, herlighetene i egg- og dunvær, småbruksdrift, brendsel fra Skogen og Sørskogen, utmarksslåtte og selvfølgelig fisk.

Vekselbruk, fiskerbondesamfunnet, var lenge dominerende på Lovund. Kvinnene drev et lite småbruk med noen sauer, et par geiter og kanskje ei ku, og hadde ansvar for hus og heim. Mannen drev fiske fra småbåt, sjark eller som mannskap på en skøyte.

Dagens lovundsamfunn[rediger | rediger kilde]

Fiskerbonden som levesett ebbet ut rundt midten av 1900-tallet. Lovund måtte ta del i den generelle samfunnsutviklingen. Resultatet ble en gedigen ungdomsflukt fra bygda, og Lovund – som på 1950-tallet hadde rundt 270 innbyggere – var nede i underkant av 230 innbyggere et par titalls år senere. I 1972 snudde den negative utviklingen. Noen lovundværinger grep fatt i den nye kystnæringen: Lakseoppdrett.

I dag er landbruket redusert til et minimum, et par hundre sauer råder over mark og fjell. Holmer, fjell og utmark er rekreasjonsområder. Fiskeriene er redusert, bare et 10-talls personer drifter i denne næringen. Motoren i Lovundsamfunnet er laksoppdrett som gjennom flere aktiviteter gir Lovund et mangfold av arbeidsplasser. Øya har beholdt Lovund skole.

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

  • Lakseslakteri som kan produsere 300 tonn laks hver dag
  • Kjemisk prosessindustri som produserer emballasje
  • Kjemisk prosessindustri som tar seg av «fiskeindustriavfall», sild og lodde
  • Transportfirmaer til lands, sjøs og i luften
  • Administrasjonsmiljøer
  • Service som kafé, handel, verksted, frisør, vaskeri, samt helårs åpent hotell (Lovund Hotell).
  • Entreprenører
  • Bygg og anlegg
  • Gartneri

Offentlige tjenester:

  • Barnehage med fire avdelinger
  • Grunnskole med barne- og ungdomstrinn
  • Helsetun med Lege, Fysioterapi og Omsorgspersonale

Fritidsaktiviteter[rediger | rediger kilde]

  • Treningssenter
  • Squashhall (godkjent størrelse)
  • Gressbane
  • Sjøsport klubb, primært seiling
  • Svømmehall 12,5 m og plaskebasseng
  • Natur og friluftsliv
  • Flerbrukshall
  • Fotball, volleyball og "allidrett" treninger
  • Barnetrim
  • Kino
  • Emaus og Lovund Hotell (restaurant og pub)

Severdigheter[rediger | rediger kilde]

  • Lundefuglen
  • Kystkultursenteret (museum)
  • Vigners Motormuseum
  • Hamnholmvalen
  • Galleri Bryggodden

Kulturhistorie[rediger | rediger kilde]

  • Lovund og Lurøy kommunes eldste hus (Venesstua ca. 1760)

Kristendom[rediger | rediger kilde]

Lovund har 2 kirker:

  • Den norske kirke har Lovund kirke(nybygg i 1960)
  • Frikirken (etablert i 1910)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 12. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023. 
  2. ^ Arne Forbord (15. april 2007). «Lunden er kommet». Rana Blad. Arkivert fra originalen 14. juli 2013. Besøkt 14. juli 2013. 
  3. ^ «Lunden tjuvstarta». Rana Blad. 14. april 2005. Arkivert fra originalen 14. juli 2013. Besøkt 14. juli 2013. 
  4. ^ Arne Forbord (12. april 2011). «Bommet på kalenderen». Rana Blad. Arkivert fra originalen 14. juli 2013. Besøkt 14. juli 2013. 
  5. ^ «Lovunda/Lundeura naturreservat». Fylkesmannen i Nordland, Nordland fylkeskommune. 22. januar 2013. Arkivert fra originalen 9. mars 2016. Besøkt 14. juli 2013. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]