Louis Prima

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Louis Prima
The King of the Swing
Født 7. desember 1910
New Orleans, Louisiana
Død 24. august 1978 (67 år)
Yrke Sanger, entertainer, trompetist, bandleder, skuespiller
Nasjonalitet USA USA
Sjanger Jazz, swing, pop
Instrument vokalist, trompet
Aktive år 1936–1975
Nettsted Offisielt nettsted

Louis Prima (født 7. desember 1910, død 24. august 1978) var en amerikansk underholder, sanger, skuespiller, låtskriver og trompetist, som ble referert til som King of the Swingers. Prima fulgte trendene innen musikken, og startet karrieren med et sjumanns jazzband i tyveårene. På trettitallet var han leder i et swingband, før han satset på big band i førtiårene. I 50-årene satset han på lounge/easy listening, og på 60-tallet var det pop-rock.

De tidlige årene[rediger | rediger kilde]

Prima ble født inn i en musikalsk familie i New Orleans. Familien hans hadde emigrert fra Sicilia, og etter et kort opphold i Argentina flyttet de til USA. Prima spilte fiolin i mange år som barn. Hans eldre bror, Leon, var en lokalt anerkjent orkesterleder. Prima var stolt av røttene sine, og fortalte ofte publikum at han var en italiensk-amerikaner fra New Orleans.

I sin ungdom spilte Prima trompet sammen med Irving Fazola, brorens orkester og orkesteret ved Saenger Theater, før han dannet sin egen gruppe, Louis Prima's New Orleans Gang. Han flyttet til New York i 1934, og jobbet jevnlig på 52nd Street med gamle venner fra New Orleans, som Eddie Miller og George Brunies, men også nye bekjentskaper som Pee Wee Russell. Prima's komposisjon "Sing Sing Sing" ble en av hans største hits, og også en av de mest gjeninnspilte låtene fra swingperioden. Benny Goodmans opptreden i Carnegie Hall, med Gene Krupa på trommer, er legendarisk.

Prima flyttet til Los Angeles for å spille ved nattklubben Famous Door. Han spilte i flere Hollywoodfilmer, blant annet mot Bing Crosby i Rhythm on the Range fra 1936. I 1949 tok han med Keely Smith i showet sitt, og de giftet seg i 1953.

Las Vegas-årene[rediger | rediger kilde]

1950-tallet startet hardt for Prima, ettersom big band-sjangeren ble mindre og mindre populær. Prima tjente ikke mye penger lenger, og var nødt til å ta spillejobber på småsteder over hele østkysten. Etter hvert ringte han sin gamle venn Bill Miller, som da jobbet som underholdningsdirektør på The Sahara nattklubb og casino i Las Vegas, for å spørre om jobb. En annen venn, Cab Calloway, hadde advart ham mot The Sahara, men behovet for penger var blitt for stort. Prima ringte saksofonisten Sam Butera, og de avtalte å møtes i Las Vegas for Primas spilledebut. Sam Butera og bandet hans ble da backingband for Prima og Keely Smith, både på scene og album.

Prima og Smith jobbet hardt gjennom femtiårene, og spilte flere show hver kveld. Det gjorde dem populære igjen, og bidro også til at The Sahara ble en av Las Vegas mest populære klubber.

Fra 1956 til 1961 hadde Prima og Smith stor suksess, og ble flyttet fra klubben på The Sahara til den store scenen. Prima ga ut masse plater, og de spilte i et knippe filmer, blant andre Senior Prom og Hey Boy! Hey Girl! I tillegg var TV-opptredener, løpshester, golf og barna deres ting som tok mye tid. I løpet av denne travle perioden skle de lenger og lenger fra hverandre som par. I 1961 gikk de fra hverandre.

De siste årene[rediger | rediger kilde]

Prima giftet seg med Gia Maione i 1963. Maione hadde vært fan av Prima lenge, og kunne alle låtene hans. Hun tok dermed Keely Smiths plass i bandet, og spilte sammen med dem helt til bandets slutt i 1975.

I 1975 oppsøkte Prima lege, etter å ha opplevd hodepine og hukommelsestap. Han fant ut at han hadde hjernesvulst, og måtte opereres. Han falt i koma etter operasjonen, og ble aldri frisk igjen. Han døde tre år senere, etter å ha blitt flyttet tilbake til New Orleans. Graven hans på Metairie Cemetery i New Orleans har en inskripsjon hentet fra en av låtene hans: «When the end comes, I know, they'll all say 'just a gigolo' as life goes on without me. Lovingly, your little family...»

Ettermæle[rediger | rediger kilde]

Louis Primas låter blir fremdeles covret av yngre artister, blant andre David Lee Roth, som covret "Just a Gigolo/I Ain't Got Nobody" på 1980-tallet, Brian Setzer, Big Band Voodoo Daddy og andre nyswingband i 1990-årene. Smash Mouth covret «I Wanna Be Like You» for filmen Jungelboken.

Primas musikk har også blitt brukt i mange filmer av nyere tid, for eksempel Mad Dog and Glory, Mickey Blue Eyes, Casino, Swingers, Elf og Analyze This.