Lorents D. Muus
| Lorents D. Muus | |||
|---|---|---|---|
_(2746399047).jpg) | |||
| Født | 11. okt. 1809 Snåsa kommune | ||
| Død | 18. jan. 1887 (77 år) Steinkjer | ||
| Beskjeftigelse | Ordfører, handelsmann | ||
| Embete |
| ||
| Søsken | Peter Muus | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Lorents Didrich Klüwer Muus (født 11. oktober 1809 i Snåsa, død 18. januar 1887 på Steinkjer) var handelsmann på Sundfær på Straumen 1832–85 og ordfører i Inderøy 1843–1849[1][2][3]
Sammen med blant andre Ole Richter, Herman Løchen, Sivert Bragstad og Peter Hægstad var han initiativtaker til Inderøy Sparebank i 1863, og han ble også bankens første kasserer da den kom i drift i 1864. Han satt som kasserer til 1868.[4] Tidligere hadde han drevet privat utlånsvirksomhet.[5] Sammen med amtmann Adam Trampe, sorenskriver Nannestad, fogd Wiig og lensmann Kjeldseth utredet han i 1842 behovet for et branntrygdelag i Inderøy; han ble også med i det første styret da laget kom i gang fra 1845.[6] Sammen med daværende ordfører Løchen var han som varaordfører i 1854 med på å etablere Inderøy bibliotek.[7] Sammen med blant andre Richter og Løchen satt han fra 1868 i byggekomiteen for Sakshaug kirke; kirka ble innviet i 1871.[8]
Fra 1855 var han også poståpner på Straumen.[7]
I tillegg til virksomheten på Sundfær eide Muus handelsstedet på Beian i Ørland fra 1866 til 1876.[9] Sønnen Nikolai Muus (1838-1873) drev Beian for faren. En annen sønn, Nils Muus (1850–1919) drev handel på Steinkjer fra 1867 – fra starten i en eiendom faren hadde kjøpt, til han i 1885 overtok farens handelsforretning på Straumen.[10] Lorents Muus kjøpte også flere gårder i Inderøy; Nedre Salberg i 1850 og Oppheim i 1866.[7]
Lorents Muus var sønn av løytnant og gårdbruker Broder Nikolai Muus (1776–1819) på Snåsa og var dermed av slekten Muus. De to siste årene av livet bodde han på Steinkjer. Hans enke, Louise Muus, ga tomt og penger til bedehus på Straumen, kalt L.D. Muus bedehus, Folkvang.[11] Muustrøparken har sitt navn etter ham. Broren Peter Muus var gårdbruker og ordfører i Snåsa. Deres brorsønn Bernt Julius Muus var prest blant norskamerikanere.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Andreas Ystad (1973). «Ordførarar i Inderøy frå 1838 til 1972». Inderøyboka: ei bygdebok om Inderøy, Røra og Sandvollan. Bind 1: Den ålmenne delen; første halvbind. Inderøy: kommunen. s. 373-377.
- ^ Folketelling 1875 for 1729P Inderøy prestegjeld – Lorents D. Muus; Digitalarkivet
- ^ Ingvald Sakshaug (1937). Inderøyboka: ei bygdebok om Inderøy, Røra og Sandvollan. Bind 2: Gardshistoria. Inderøy: kommunen. s. 1-9.
- ^ Inderøy sparebank: 1864-1964. [Inderøy]: [Sparebanken]. 1964. s. 12, 23, 36.
- ^ Bartnes, Henrik (1969). Det gamle Beitstaden: kommune- og allmenhistorie 1837-1904. [Steinkjær]: Beitstaden historielag. s. 444–6.
- ^ Sakshaug, Ingvald (1945). Inderøy brandtrygdelag: 1845-1945. Steinkjer.
- ^ a b c Andreas Ystad (1973). «Ordførarar i Inderøy frå 1838 til 1972». Inderøyboka: ei bygdebok om Inderøy, Røra og Sandvollan. Bind 1: Den ålmenne delen; andre halvbind. Inderøy: kommunen. s. 226, 325, 455.
- ^ Hegge, Ole (1971). Sakshaug kyrkje 100 år: ein reportasje og eit oversyn. Inderøy sokneråd. s. 14.
- ^ Terje Sørensen. Beian som handelssted; yrjarheimbygdslag.no
- ^ Saxvik, Kjell (1970). Handel og handelsmenn i gamle Steinkjer: trekk av byens handelshistorie. [Steinkjer]: Foreningen. s. 84.
- ^ Verdal, Aake O. (1972). Fleire glitt og skimt. Trondheim: Rune. s. 79. ISBN 8252300219.