Ada Byron Lovelace

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Ada Lovelace
The Hon. Augusta Ada Byron
Ada Lovelace portrait.jpg
Ada King, grevinne av Lovelace, 1840
Født Augusta Ada Byron
10. desember 1815
London, England
Død 27. november 1852 (36 år)
Marylebone, London, England
Gravlagt Church of St. Mary Magdalene, Hucknall
Ektefelle William King-Noel, 1. jarl av Lovelace
Foreldre
Far Lord Byron
Mor Anna Isabel Milbanke
Søsken Allegra Byron, Elizabeth Medora Leigh
Barn
Yrke
6 oppføringer
Matematiker, programmerer, poet, informatiker, ingeniør, oversetter
Nasjonalitet Det forente kongerike Storbritannia og Irland

Augusta Ada Byron King, grevinne av Lovelace (født 10. desember 1815 i London, død 27. november 1852 i London) var en britisk grevinne og datapioner. Mest kjent er hun for å ha laget en beskrivelse av Charles Babbages mekaniske, generelle datamaskin, Den analytiske maskinen. Hun blir ansett som verdens første dataprogrammerer.[1][2][3]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Ada Byron Lovelace var datter av den berømte britiske poeten Lord Byron og Anna Isabel «Annabella» Milbanke.[4][5] Faren var ganske velstående, og moren var velutdannet og en svært selvstendig dame.

Ada ble oppkalt etter Byrons halvsøster Augusta Leigh, som var den som oppfordret ham til å gifte seg med Anna Isabel for å unngå skandale da hun ble gravid. I januar 1816 tok Annabella med seg den ett år gamle Ada og forlot ektemannen. Tre måneder senere underskrev Lord Byron skilsmissepapirene og reiste noen dager senere fra England for aldri mer å vende tilbake. Adas gode bakgrunn gjorde at hun ble gitt muligheter for å få en god utdanning innen både matematikk, astronomi, musikk og latin.

Ada Byron Lovelace giftet seg i 1835 med William King, den åttende baron av King, senere den første jarl av Lovelace.[6] De fikk tre barn sammen: Byron, født 12. mai 1836, Annabella (Lady Anne Blunt), født 22. september 1837, og Ralph Gordon, født 2. juli 1839.[7][8]

Faglig karrière[rediger | rediger kilde]

Ada Byron Lovelace var en svært begavet matematiker,[9], og vitenskapkvinnen Mary Somerville oppfordret henne til å satse videre innen fagfeltet, noe som ikke var enkelt ettersom universitetene alene var forbeholdt menn. [10] I 1834 begynte Ada Byron Lovelace likevel å følge forelesningene til matematikeren Charles Babbage, som viste stor interesse for regnemaskiner. Babbage hadde planer om å bygge en regnemaskin som kunne gjøre mange slags utregninger, i motsetning til de regnemaskinene som fantes, der man måtte lage en regnemaskin til hver oppgave som skulle løses. Denne nye regnemaskinen skulle hete Den analytiske maskinen. Ada tok kontakt med Babbage for å inngå et samarbeid med ham,[5] men Babbage var for opptatt med å samle inn penger til prosjektet til å sette av tid til henne.

I 1842 skrev imidlertid en italiensk ingeniør en artikkel om maskinen til Babbage. Ada tilbød seg nå å oversette artikkelen til engelsk, noe Babbage straks gikk med på. I tillegg ba han henne også skrive noen kommentarer til artikkelen. Disse kommentarene ble tre ganger så lang som selve artikkelen. Ada hadde mange tanker om hvordan maskinen kunne mates med ulike instruksjoner for å gjøre de beregningene som var ønsket.[11] Hun regnes dermed som historiens første dataprogrammerer.[12][13]

Med støtte fra både Babbage og egen familie arbeidet hun videre langs disse tankebanene.[14] Dessverre ble Ada alvorlig syk, og den foreskrevne medisinen bestående av morfin, opium, alkohol og igler, gjorde henne slett ikke bedre.[15]

Ettertiden har imidlertid gitt henne en viktig plass i datahistorien. I 1979 bestemte den amerikanske regjeringen at det skulle utvikles et nytt programmeringsspråk for å gi datamaskiner instrukser. Dette nye programmeringsspråket fikk navnet Ada.[16][17]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Fuegi & Francis 2003, s. 16–26.
  2. ^ Phillips, Ana Lena (november–desember 2011). «Crowdsourcing Gender Equity: Ada Lovelace Day, and its companion website, aims to raise the profile of women in science and technology». American Scientist. 99 (6): 463. 
  3. ^ «Ada Lovelace honoured by Google doodle». The Guardian. 10. desember 2012. Besøkt 10. desember 2012. 
  4. ^ Ada Lovelace Biography, biography.com
  5. ^ a b Toole, Betty Alexandra (1987), «Poetical Science», The Byron Journal 15: 55–65, DOI:10.3828/bj.1987.6 .
  6. ^ Becoming Lady King. «Ada Augusta Byron», The Peerage, 31 Jan 2012, http://www.thepeerage.com/p2744.htm#i27434 .
  7. ^ «Lovelace, Earl of». Cracroft's Peerage. 2005. 
  8. ^ Turney 1972, s. 139
  9. ^ Toole 1998, s. 91–100
  10. ^ Woolley 1999, s. 138–40
  11. ^ Ada's Legacy: Cultures of Computing from the Victorian to the Digital Age, Morgan & Claypool, 2015, DOI:10.1145/2809523 
  12. ^ Simonite, Tom (24. mars 2009). «Short Sharp Science: Celebrating Ada Lovelace: the 'world's first programmer'». New Scientist. Besøkt 14. april 2012. 
  13. ^ Parker, Matt (2014). Things to Make and Do in the Fourth Dimension. Farrar, Straus & Giroux. s. 261. ISBN 0374275653. 
  14. ^ Toole 1998, s. 36–38
  15. ^ Baum 1986, s. 99–100
  16. ^ «Lovelace Lecture & Medal». BCS. Besøkt 2. mars 2008. 
  17. ^ J. Fuegi and J. Francis, «Lovelace & Babbage and the creation of the 1843 'notes'.» Annals of the History of Computing 25 #4 (October–December 2003): 16-26. doi:10.1109/MAHC.2003.1253887

Litteratur[rediger | rediger kilde]