Ada Byron Lovelace

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Grevinne Augusta Ada Byron King av Lovelace, verdens første programmerer

Augusta Ada Byron King, grevinne av Lovelace (født 10. desember 1815 i London, død 27. november 1852 i London) var en engelsk grevinne og datapionér og er mest kjent for å ha skrevet en beskrivelse av Charles Babbages mekaniske, generelle datamaskin, Den analytiske maskinen.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Ada var datter av Lord Byron og Anna Isabel "Annabella" Milbanke. Faren var poet og ganske velstående, og moren var svært velutdannet og selvstendig. Ada var oppkalt etter Byrons halvsøster Augusta Leigh. Det var Augusta som oppfordret Lord Byron til å gifte seg med Anna Isabel for å unngå skandale da hun ble gravid. I januar 1816 forlot Annabella Byron, og tok den ett år gamle Ada med seg. Tre måneder senere underskrev Byron skilsmissepapirene og forlot England for godt noen dager senere. Hennes gode bakgrunn gjorde at hun fikk en god utdanning innen matematikk, astronomi, musikk og latin.

Hun giftet seg i 1835 med William King, den åttende baron av King, senere den første jarl av Lovelace. Hun fikk tre barn med ham: Byron, født 12. mai 1836, Annabella (Lady Anne Blunt), født 22. september 1837, og Ralph Gordon, født 2. juli 1839.

Ada var svært begavet, særlig i matematikk, og vitenskapkvinnen Mary Somerville oppfordret henne til å satse videre innen dette faget, men siden universitetene var forbeholdt menn, var dette vanskelig.

Faglig karriere[rediger | rediger kilde]

I 1834 begynte Ada Byron Lovelace imidlertid å følge forelesningene til matematikeren Charles Babbage, som hadde stor interesse for regnemaskiner. Han hadde planer om å bygge en regnemaskin som kunne gjøre mange slags utregninger, i motsetning til de regnemaskinene som fantes, der man måtte lage en regnemaskin til hver oppgave som skulle løses. Denne nye regnemaskinen skulle hete Den analytiske maskinen. Ada tok kontakt med Babbage for å få til et samarbeid. Babbage var imidlertid for opptatt med å samle inn penger til prosjektet sitt, så han hadde ikke tid til henne.

I 1842 skrev en italiensk ingeniør en artikkel om maskinen til Babbage, og Ada tilbød seg å oversette denne artikkelen til engelsk. Babbage gikk med på dette, og ba henne også skrive kommentarer til artikkelen. Kommentarene ble tre ganger så lang som artikkelen. Hun hadde mange tanker om hvordan maskinen kunne mates med ulike instruksjoner for å gjøre de beregningene som var ønsket. Hun regnes dermed som historiens første dataprogrammerer.

Med støtte fra Babbage og familien sin arbeidet hun videre med sine tanker. Imidlertid ble hun syk, og medisinen, som bestod av morfin, opium, alkohol og igler, gjorde henne ikke noe bedre.

Samtidig gjorde hun et mislykket forsøk på å lage en maskin som skulle sikre gevinst på veddeløpsbanen, noe hun tapte store summer på. Alt i alt gjorde dette at hun måtte gi opp matematikken.

Ettertiden har imidlertid gitt henne en viktig plass i datahistorien. I 1979 bestemte den amerikanske regjeringen at det skulle utvikles et nytt programmeringsspråk, for å gi datamaskiner instrukser. Dette nye programmeringsspråket fikk navnet Ada.