Ada Byron Lovelace

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Ada Lovelace
The Hon. Augusta Ada Byron
Ada Lovelace portrait.jpg
Ada King, grevinne av Lovelace, 1840
Født Augusta Ada Byron
10. desember 1815
London, England
Død 27. november 1852 (36 år)
Marylebone, London, England
livmorkreft
Begravet Church of St. Mary Magdalene, Hucknall
Ektefelle William King-Noel, 1. jarl av Lovelace
Foreldre
Far Lord Byron
Mor Anna Isabel Milbanke
Søster Allegra Byron, Elizabeth Medora Leigh
Barn
Nasjonalitet Det forente kongerike Storbritannia og Irland

Augusta Ada Byron King, grevinne av Lovelace (født 10. desember 1815 i London, død 27. november 1852 i London) var en engelsk grevinne og datapionér og er mest kjent for å ha skrevet en beskrivelse av Charles Babbages mekaniske, generelle datamaskin, Den analytiske maskinen. Hun er ansett som verdens første dataprogrammerer.[1][2][3]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Ada Byron Lovelace var datter av Lord Byron og Anna Isabel «Annabella» Milbanke.[4][5] Faren var poet og ganske velstående, og moren var svært velutdannet og selvstendig. Ada var oppkalt etter Byrons halvsøster Augusta Leigh. Det var Augusta som oppfordret Lord Byron til å gifte seg med Anna Isabel for å unngå skandale da hun ble gravid. I januar 1816 forlot Annabella Byron, og tok den ett år gamle Ada med seg. Tre måneder senere underskrev Byron skilsmissepapirene og forlot England for godt noen dager senere. Hennes gode bakgrunn gjorde at hun fikk en god utdanning innen matematikk, astronomi, musikk og latin.

Ada Byron Lovelace giftet seg i 1835 med William King, den åttende baron av King, senere den første jarl av Lovelace. becoming Lady King.[6] Hun fikk tre barn med ham: Byron, født 12. mai 1836, Annabella (Lady Anne Blunt), født 22. september 1837, og Ralph Gordon, født 2. juli 1839.[7][8]

Ada Byron Lovelace var svært begavet, særlig i matematikk,[9] og vitenskapkvinnen Mary Somerville oppfordret henne til å satse videre innen dette faget, men siden universitetene var forbeholdt menn, var dette vanskelig.[10]

Faglig karriere[rediger | rediger kilde]

I 1834 begynte Ada Byron Lovelace imidlertid å følge forelesningene til matematikeren Charles Babbage, som hadde stor interesse for regnemaskiner. Han hadde planer om å bygge en regnemaskin som kunne gjøre mange slags utregninger, i motsetning til de regnemaskinene som fantes, der man måtte lage en regnemaskin til hver oppgave som skulle løses. Denne nye regnemaskinen skulle hete Den analytiske maskinen. Ada tok kontakt med Babbage for å få til et samarbeid[5]. Babbage var imidlertid for opptatt med å samle inn penger til prosjektet sitt, så han hadde ikke tid til henne.

I 1842 skrev en italiensk ingeniør en artikkel om maskinen til Babbage, og Ada tilbød seg å oversette denne artikkelen til engelsk. Babbage gikk med på dette, og ba henne også skrive kommentarer til artikkelen. Kommentarene ble tre ganger så lang som artikkelen. Hun hadde mange tanker om hvordan maskinen kunne mates med ulike instruksjoner for å gjøre de beregningene som var ønsket.[11] Hun regnes dermed som historiens første dataprogrammerer.[12][13]

Med støtte fra Babbage og familien sin arbeidet hun videre med sine tanker.[14] Imidlertid ble hun syk, og medisinen, som bestod av morfin, opium, alkohol og igler, gjorde henne ikke noe bedre.[15]

Ettertiden har imidlertid gitt henne en viktig plass i datahistorien. I 1979 bestemte den amerikanske regjeringen at det skulle utvikles et nytt programmeringsspråk, for å gi datamaskiner instrukser. Dette nye programmeringsspråket fikk navnet Ada.[16][17]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Fuegi & Francis 2003, s. 16–26.
  2. ^ Phillips, Ana Lena (november–desember 2011). «Crowdsourcing Gender Equity: Ada Lovelace Day, and its companion website, aims to raise the profile of women in science and technology». American Scientist, 99 (6), s. 463. 
  3. ^ «Ada Lovelace honoured by Google doodle». The Guardian. 10. desember 2012. Besøkt 10. desember 2012. 
  4. ^ Ada Lovelace Biography, biography.com
  5. ^ a b Toole, Betty Alexandra (1987), «Poetical Science», The Byron Journal 15: 55–65, DOI:10.3828/bj.1987.6 .
  6. ^ «Ada Augusta Byron», The Peerage, 31 Jan 2012, http://www.thepeerage.com/p2744.htm#i27434 .
  7. ^ «Lovelace, Earl of». Cracroft's Peerage. 2005. 
  8. ^ Turney 1972, s. 139
  9. ^ Toole 1998, s. 91–100
  10. ^ Woolley 1999, s. 138–40
  11. ^ Ada's Legacy: Cultures of Computing from the Victorian to the Digital Age, Morgan & Claypool, 2015, DOI:10.1145/2809523 
  12. ^ Simonite, Tom (24. mars 2009). «Short Sharp Science: Celebrating Ada Lovelace: the 'world's first programmer'». New Scientist. Besøkt 14. april 2012. 
  13. ^ Parker, Matt (2014). Things to Make and Do in the Fourth Dimension. Farrar, Straus & Giroux. s. 261. ISBN 0374275653. 
  14. ^ Toole 1998, s. 36–38
  15. ^ Baum 1986, s. 99–100
  16. ^ Lovelace Lecture & Medal. BCS. Besøkt 2. mars 2008. 
  17. ^ J. Fuegi and J. Francis, «Lovelace & Babbage and the creation of the 1843 'notes'.» Annals of the History of Computing 25 #4 (October–December 2003): 16-26. doi:10.1109/MAHC.2003.1253887