Hopp til innhold

London to Brighton Veteran Car Run

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Målstreken på London to Brighton Veteran Car Run 2005.

London to Brighton Veteran Car Run er det eldste billøpet i verden. Det første løpet gikk i 1896, og det har funnet sted de fleste årene siden det ble gjenopptatt i 1927. For å kvalifisere må bilen ha blitt bygget før 1905. Det er også verdens største samling av veteranbiler – 443 startet i 2005, 484 i 2009,[1] sammenlignet med 37 som startet i 1927, 51 startet i 1930 og 131 i 1938.[2]

Løpet foregår i dag på første søndag i november og starter ved soloppgang fra Hyde Park i London og følger stort sett den gamle A23-veien for å nå Brighton, en avstand på 87 km. Det er to offisielle stopp underveis: Crawley (for kaffe) og Preston Park (en forstad i Brighton). Preston Park er det offisielle endepunktet. Bilene kjører deretter videre til Madeiram Drive på strandpromenaden som også er arena for Brightons andre store billøp, Brighton Speed Trials.

Arrangørene understreker at dette ikke er en konkurranse. De publiserer ikke engang den rekkefølgen som bilene kommer i mål, og deltakerne har ikke lov til å overskride en gjennomsnittlig hastighet på 32 km/t. Alle som fullfører (mange gjør ikke det) før kl. 16.30 får en medalje.

Historie

[rediger | rediger kilde]

Det første løpet fant sted den 14. november 1896, en våt lørdag.[3] Det ble organisert av Harry J. Lawson[4] og kalt «Emancipation Run». Det var en feiring av den nylig vedtatte loven Lokomotives on Highway Act 1896, som erstattet de restriktive Lokomotiv Act i 1861,1865 og 1878, hvor tillatte fartsgrense økte til 23 km/t. Etter loven fra 1865 var det nødvendig med eskorte som måtte bære et rødt flagg 50 meter foran bilen. Fra 1878 ble fartsgrensen 6 km/t på landet og 3,2 km/t i byen, og en ledsager måtte gå 18 meter foran kjøretøyet.[5]

Arrangementet startet med en frokost på Charing Cross Hotel med en symbolsk handling: rive i stykker Lord Winchelseas røde flagg. Konkurrentene samlet seg utenfor Metropole Hotel (nå Corinthia Hotel London)[6] i en rekke og bilene ble ledsaget av en «flying escort» – anslått av et vitne til «sannsynligvis 10 000» – syklister. Rekreasjons-sykling var blitt populært i England de siste tiårene av det 19. århundre. Til sammen 33 bilister startet i London mot kysten og 17 kom frem til Brighton. Den første av bilene reiste fra London kl. 10.30 og den første som ankom i Brighton var en Duryea Motor Wagon som slo nestemann med mer enn en time. To Duryea-biler deltok i løpet, som markerte den første deltakelsen av amerikanske kjøretøyer i Europa.[7]

Løp ble ikke avholdt igjen før i 1927, og deretter årlig fra 1927 til utbruddet av andre verdenskrig. På grunn av rasjonering av bensin, ble arrangementet avlyst til 1947. Med alt dette tatt i betraktning er det verdens lengstvarende bilarrangement. Siden 1930 blir løpet kontrollert av Royal Automobile Club.

Komediefilmen Genevieve fra 1953 er satt under en av disse episodene i løpet.

Deltakere

[rediger | rediger kilde]
En veteranbil nærmer seg slutten av 2005-løpet i dårlig vær.

Mange racerbilister og kjente personer har deltatt i arrangementet, inkludert Richard Shuttleworth (1928–1934; 1936–1938),[8] S. C. H. «Sammy» Davis, Sir Malcolm Campbell,[9] Prince Bira,[10] George Eyston, Richard Seaman, Kaye Don,[11] George Formby, Stirling Moss og Jochen Mass.[12]

Det 72. jubileumsløpet fant sted i 1968 og ble åpnet av kjente deltakere, Prins Rainier og Prinsesse Grace av Monaco i en 1903 De Dion-Bouton.[13] Det året deltok også Stirling Moss og kjørte en 1903 fire-sylindret Mercedes.

Noen deltakere kler seg opp i en sen viktoriansk eller edvardiansk stil. I 1971 var Queen Elizabeth II passasjer i en 1900 Daimler.[14] En som ofte deltar er Prins Michael av Kent.

RAC-Brighton til London Future Car Challenge

[rediger | rediger kilde]

I 2010 lanserte den britiske automobilklubben løpet, Brighton to London Future Car Challenge, etter samme rute som veteranbilløpet, men start i Brighton og ankomst ved Regent Street i London, og det finner sted dagen før veteranløpet. Arrangementet er ment å vise frem lavenergi-kjøretøyer av ulike teknologier elektrisk, hybrid og lavutslipp av forbrenningsmotorer. Deltakerne konkurrerer om å minimere energiforbruket.

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Motor Sport, January 2010, Page 113.
  2. ^ The Manchester Guardian, 24 November 1930, Page 9; The Scotsman, 15 November 1938, Page 14.
  3. ^ «Personal Memories of the First Brighton Run». Autocar. 4. november 1966. s. 978. 
  4. ^ Setright, L. J. K. Drive On!: A Social History of the Motor Car. Granta Books. ISBN 1-86207-698-7. 
  5. ^ «The long road south». The Motor (magazine). 5. november 1966. s. 38–39. 
  6. ^ https://web.archive.org/web/20080830041450/http://www.brooklands.org.uk/Montagu/MONT1.HTM. Arkivert fra originalen 30. august 2008. 
  7. ^ Automobile Manufacturers Association Inc., Automobiles of America, Wayne State University Press, Detroit, 1968, Page 18.
  8. ^ Kevin Desmond, Richard Shuttleworth: An Illustrated Biography, Jane’s Publishing Co Ltd., 1982, Pages 187–189.
  9. ^ The Manchester Guardian, 16 November 1931, Page 5.
  10. ^ The Manchester Guardian, 16 November 1936, Page 13.
  11. ^ The Observer, 20 November 1938, Page 23.
  12. ^ The Manchester Guardian, 2 November 1953, Page 2.
  13. ^ «Fun in the Sun». The Motor (magazine). 9. november 1968. s. 31. 
  14. ^ The Guardian, 25 August 1971, Page 5.
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=London_to_Brighton_Veteran_Car_Run&oldid=25456827»