Stikke

Et stikke er en støtteenhet som brukes for å holde eller støtte et arbeidsstykke, og brukes for eksempel i industriproduksjon.^[1]^[2] Stikker kan brukes for å posisjonere arbeidsstykket og sikre det blir produsert i samsvar med krav og spesifikasjoner. Bruk av stikker an forbedre produksjonsøkonomien ved å gi jevnere drift og raskere overgang fra del til del.^[1] Det kan også redusere krav om faglært arbeidskraft ved å forenkle hvordan arbeidsstykker monteres, og øker konformiteten gjennom et produksjonsløp.^[2] Det gir også bedre operatørsikkerhet ved å redusere konsentrasjonen og innsatsen som kreves for å holde et stykke stødig.^[1]

Sammenlignet med jigg

En stikke skiller seg fra en jigg ved at når en stikke brukes må verktøyet bevege seg i forhold til arbeidsstykket, mens med en jigg beveger arbeidsstykket seg og verktøyet blir stående på samme posisjon.^[1]

Økonomi

Økonomisk sett er den mest verdifulle funksjonen til en stikke å redusere lønnskostnadene. Uten en stikke kan drift av en maskin eller prosess kreve to eller flere operatører, mens ved å bruke en stikke kan man eliminere en av operatørene som ellers ville sikret arbeidsstykket.^[1]

Det er vanligvis mer hensiktsmessig fra et økonomisk synspunkt at introduksjon av en stikke resulterer i en liten kostnadsreduksjon for en prosess i konstant bruk enn en stor kostnadsreduksjon for en prosess som bare brukes av og til.^[1]

Design

De fleste stikker er festet til relativt faste installasjoner som gulv eller tunge maskiner, og kan anses som ubevegelige sammenlignet med det maskinerende utstyret. På selve stikken er det ofte en bevegelig del for oppspennng i form av en eller flere klemmer slik at arbeidsstykket kan tas inn og ut av stikken.

Flerbruksstikker kan være veldig enkle, og brukbarheten kan avhenge av presisjonen og oppfinnsomheten til operatøren. Noen eksempler på stikker til generell bruk kan være:

Skrustikke
Statisk festing ved hjelp av skrutvinge(r)
Improviserte stikker som lodd eller møbler

Hver komponent i en stikke er designet for ett av to formål: plassering eller støtte, se nedenfor:

Plasseringsmekanisme

Korrekt plassering av arbeidsstykket sikrer geometrisk stabilitet, altså at arbeidsstykket hviler i riktig posisjon og retning for operasjonen ved å håndtere og hindre alle frihetsgradene til arbeidsstykket.^[2]

For å plassere arbeidsstykket kan man benytte stifter, klemmer og flater. Disse sikrer at arbeidsstykket er riktig plassert og forblir i samme posisjon nder hele operasjonen. Overflater gir støtte til arbeidsstykket, stifter gir presis plassering ved små overflateareal, og klemmer gjør det mulig å fjerne arbeidsstykket eller justere posisjonen. Deler brukt for korrekt plassering har en tendens til å være designet eller bygget etter veldig strenge spesifikasjoner.^[2]

Støttemekanisme

Ved utforming av lokaliseringsdelene til en stikke er det bare retningen til krefter som brukes i operasjonen som blir tatt hensyn til, og ikke deres størrelse. Plasseringen støtter altså opp om arbeidsstykket teknisk, men tar ikke hensyn til styrken på kreftene som brukes i prosessen, og er derfor vanligvis utilstrekkelige til å faktisk sikre arbeidsstykket under drift. Til dette formålet brukes i stedet mekanismer for støtte.^[2]

Støttemekanismer bruker primært to teknikker for å sikre arbeidsstykker og hindre bevegelse under drift:

Positive stopp: Enhver fast komponent (for eksempel en overflate eller stift) som ved sin plassering fysisk hindrer arbeidsstykkets bevegelse.
Friksjon

Støttemekanismer er ofte justerbare (i motsetning til de fleste komponenter for plassering), og trykker normalt ikke tett på arbeidsstykket eller gir absolutt plassering.^[2]

Støttemekanismer bærer vanligvis hovedtyngden av kreftene som leveres under operasjonen. For å redusere sjanser for feil er støttemekanismer vanligvis ikke også designet som klemmer.

For eksempel: To tungmetalldeler skal settes sammen med skruer og buesveising. Å bruke en stikke vil bidra til å sikre de to separate delene innenfor et bestemt område i forhold til hverandre for at håndverkeren kan fullføre jobben enkelt og uten fare for personskader.

Typer stikker

Stikker klassifiseres vanligvis i henhold til maskinen de ble designet for. De to vanligste er fresestikke og borestikke.^[2]

Fresestikke

Freseoperasjoner har en tendens til å involvere store, rette kutt som avgir mye flis og krever varierende kraft. Plasserende og lokaliserende mekanismer må vanligvis være store flater som tåler mye krefter. Sterke klemmer er også et krav. På grunn av maskinens vibrasjon foretrekkes positive stopp fremfor friksjon for å feste arbeidsstykket. Fresestikker for automatiserte prosesser med høyt volum bruker vanligvis hydrauliske eller pneumatiske klemmer.^[2]^[1]

Borestikke

Det er vanligere å bruke jigger for å holde arbeidsstykket ved boring, men det finnes også stikker brukt til boreoperasjoner. Borestikker har et bredere spekter av ulike design og prosedyrer enn fresestikker.

To vanlige deler av en borestikke er et hull og en foring (bøssing). Hullet er ofte utformet som en del av borestikken, og er stort nok for å gi plass til at borekronen kan fortsette gjennom arbeidsstykket uten at de komme borti hverandre slik at det oppstår skade på stikken eller boret. Foringer er enkle hylser som kan settes inn i disse hullene for å beskytte hullet og styre borekronen til det korrekte stedet på arbeidsstykket.^[1]

Ettersom boremaskiner har en tendens til å gi kraft i bare én retning kan støttemekanismer for borestikker være enklere. Dersom boret er justert pekende nedover kan de samme støttemekanismene kompensere for kreftene til både boret og tyngdekraften samtidig. Selv om det er ensrettet har imidlertid kraften som brukes av boremaskiner en tendens til å være konsentrert om et veldig lite område. Borestikker må derfor utformes nøye med tanke på å forhindre at arbeidsstykket bøyes fra borets kraft.^[1]

Se også

Referanser

^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f ^g ^h ⁱ Colvin & Haas 1938.
^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f ^g ^h Henriksen 1973.

Colvin, Fred H.; Haas, Lucian L. Jigs and Fixtures: A Reference Book. New York and London: McGraw-Hill Book Company.
Henriksen, Erik K. Jig and Fixture Design Manual. New York, N.Y.: Industrial Press Inc.

[FOOTNOTEColvinHaas1938-1] ^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f ^g ^h ⁱ Colvin & Haas 1938.

[FOOTNOTEHenriksen1973-2] ^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f ^g ^h Henriksen 1973.

[1]

[2]