Linda Sundblad

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Linda Sundblad
Linda Sundblad.jpg
Født5. juli 1981Rediger på Wikidata (41 år)
LidköpingRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Sanger, radiovert, modell, låtskriver, skuespillerRediger på Wikidata
Utdannet ved KatedralskolanRediger på Wikidata
Nasjonalitet SverigeRediger på Wikidata
Musikalsk karriere
SjangerPopmusikk
InstrumentVokal
Aktive år1996
Nettstedhttp://lindasundblad.com/
IMDbIMDb

Linda Sundblad (født 1981) var vokalist i det svenske bandet Lambretta. Senere har hun satset på en solokarriere. I 2006 kom albumet Oh My God! ut. Hun har også laget en versjon av «Faraway» av Apocalyptica hvor hun opptrer sammen med dem.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Tidlig karriere[rediger | rediger kilde]

Linda Sundblad er fødd og oppvokst i Lidköping. Ved 13-års alder oppdaget hun at hun hadde et potensial som sanger. Hon sluttet gymnaset for att satsa på musikken. Sundblad bbegynte som ssanger i rockbandet Lambretta allerede som 15-åring, i 1996. Det var via sin far at hun kom i kontakt med bandet. Han hadde en musikkbutikk i Lidköping og en av medlemmene i bandet, Anders Eliasson, kom inn og sa at de letet etter en sanger. Faren ga han en demo som Linda hadde laget. Hun sang i bandet i ni år. Lambretta slo igjenlom på alvor i 1999 med singelen «Blow My Fuses», og låter som «Bimbo» og «Creep» ble populære.

Ved siden av Lambretta samarbidet hun med hiphopgruppa Infinite Mass og det cellobaserte heavy metal-bandet Apocalyptica. Hun prydet tilogmed coveret på Apocalypticas album Reflections'. Etter att Lambretta hadde indre gnisninger og albumet The Fight ikke ble særlig populær ble gruppen splittet og Linda Sundblad satset etter det på en solokarriære.

Solokarriere[rediger | rediger kilde]

I samband med at Lambretta ble oppløst, flyttet Sundblad til USA og giftet seg. Hun bodde mellom 2005 og 2006 i San Diego i Kalifornia med ektemaken sin. Hun flyttet deretter til Stockholm og ga ut sitt første soloalbum, Oh My God!, i august 2006. Albumet ble laget i samarbeide med en rekke kjente produsenter, og Max Martin var en av låtskriverne. Låten «Oh Father» ble en #1 singel i Sverige og Sundblad ble nominerts til blant annet en Grammis. Også oppfølgersingelen «Lose You» blev framgangsrik, med en andreplass i Sverige.

Mellom 2008 og 2009 jobbet Sundblad som programleder for programmet P3 Star i Sveriges Radio. Sundblad har også jobbet som modell, for blant annet L'Oreal og danske Munthe plus Simonsen. 2005 ble hun utnevnt til "Bästa festklädda kvinna" av magasinet Elle.

Manifest og Melodifestivalen (2010–2011)[rediger | rediger kilde]

Høsten 2009 ble singelen «2 All My Girls» som Sundblad skrev sammen med Alexander Kronlund og Max Martin. Låten fik et stort gjennombrudd på MTV, ZTV og på Rix FM var den "Veckans hitvarning". I mars 2010 ble hennes andre soloalbum, Manifest utgitt, og som nådde til nummer 36 på Sverigetopplistan. Den første singelen fra albumet, «To All My Girls», ble beskrevet av Aftonbladet som "en hyllning till tonårstjejer som vågar stå emot trycket". Oppfølgersingelen «Let's Dance» skrev Sundblad til TV4:s underholdningsprogram med samme navn. Hun sang låten i semifinalen av programmet. Låten debuterte på plass nummer 12 på musikktopplista Tracks.

Våren 2010 medvirket Sundblad med kor i TV4:s program "Körslaget", med et kor fra Lidköping. Hun emdte på sjette plass, etter å ha blitt slått ut i det tredje avsnittet. 2011 spilte hun in låten «Rush» som vinjett til "Sveriges mästerkock" på TV4. Samme år stiltee hun opp i Melodifestivalen med låten «Lucky You» som endte på en sjette plass i delkonkurransen og ble dermed blev dermed utslått av konkurransen.

Senere karriere[rediger | rediger kilde]

Etter hennes medvirkning i Melodifestivalen hadde hennes platekontrakt opphørt og den 21 september 2012 gav hun ut en EP helt på svensk, Öppna ditt hjärta så ska du få, på eget plateselskap. EP:n inneholdt blant annet singlene «Trasig», «Hur kan jag sakna nåt jag aldrig haft», «Det e som det e» og «Slow Motion».

2014 deltok Sundblad i programmet "En resa för livet" på TV4 sammen med Danny Saucedo, Marit Bergman og Timo Räisänen. Programmet var et samarbeide med SOS Barnbyar der artistene i to uker fikk følge SOS Barnbyars arbeide i Dhaka, Bangladesh. Basert på opplevelsene reisen ga skrev oo fremførte hun låten "Ljusa tårar".

2015 dannet Sundblad DJ-duon "Kärlekståget" sammen med Amanda Pesikan. De innretter seg på MTV-nostalgi og 90-tall, deep house og moderne pop. En ny solosingel, «Bridges», ble utgitt i april 2017, innspilt sammen med deler av Tensta Gospel Choir. I samband med LO:s valgfilm fra 2018 ga Sundblad ut en cover på Billy Braggs låt «There Is Power in a Union».

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Sundblad ved "QX Gaygalan" 2011.

Studioalbum[rediger | rediger kilde]

EP[rediger | rediger kilde]

  • 2012 - Öppna ditt hjärta så ska du få

Singler[rediger | rediger kilde]

  • 2000 - «Det Måste Vara Radion» (med LOK, Maria Andersson, Therese Grankvist, Poul Perris, Linda Sundblad, Patrik Isaksson)
  • 2006 - «Oh Father»
  • 2006 - «Lose You»
  • 2007 - «Back in Time»
  • 2009 - «To All My Girls»
  • 2010 - «Let's Dance»
  • 2011 - «Lucky You»
  • 2011 - «I'm a Star»
  • 2011 - «Intim (Sanningen)»
  • 2011 - «Trasig»
  • 2012 - «Hur kan jag sakna nåt jag aldrig haft»
  • 2012 - «Det e som det e»
  • 2013 - «Slow Motion»
  • 2013 - «S.O.S»
  • 2015 - «Ljusa tårar»
  • 2017 - «Bridges»
  • 2018 - «There Is Power in a Union» (Billy Bragg-cover)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]