Nicolai Andresen

Nicolai Andresen
Født	24. sep. 1781; Tønder
Død	18. nov. 1861 (80 år); Christiania
Beskjeftigelse	Bankier, politiker
Embete	Stortingsrepresentant (stortingsperioden 1824–1826, Kristiania, 1824–1826); vararepresentant til Stortinget (stortingsperioden 1818–1820, Kristiania, 1818–1820); vararepresentant til Stortinget (stortingsperioden 1821–1823, Kristiania, 1821–1823); vararepresentant til Stortinget (stortingsperioden 1833–1835, Kristiania, 1833–1835); vararepresentant til Stortinget (stortingsperioden 1836–1838, Kristiania, 1836–1838); vararepresentant til Stortinget (stortingsperioden 1839–1841, Kristiania, 1839–1841) ;
Barn	Nicolay August Andresen; Johan Henrik Andresen; Carl Ferdinand Andresen; Jens Peter Andresen; Christian Wilhelm Andresen
Nasjonalitet	Norge
Utmerkelser	Vasaordenen
	Nicolai Andresen på Commons

Nicolai Andresen (født 24. september 1781 i Tønder i Sønderjylland, død 18. november 1861 i Christiania) var en norsk kjøpmann og bankier. Han la grunnlaget for Andresens Bank, som etter mange sammenslåinger nå heter Nordea.^[3]

Andresen innvandra til Norge i 1801. Han blei kompanjong i kjøpmann G. F. Hagemanns firma, inntil han i 1809 sjøl blei handelsborger og etablerte egen forretning. Han utvida stadig virksomheten. I 1820 eide han et såpekokeri på Hammersborg, og i 1831 blei han medeier i en gipsornamentfabrikk på Tjuvholmen, en fabrikk som etter hvert også produserte takstein og teglstein. I samband med ei rekke større konkurser i Christiania i 1819–20 fikk Andresen muligheten til å kjøpe seg inn i skip og prøve seg som reder.

I forbindelse med kjøpmannsvirksomheten var det gunstig å drive diskontering av veksler for å finansiere handel. Dette var utgangspunktet for Andresens virke som bankier, noe som i løpet av de to neste generasjonene førte til etablering av Andresens Bank.

Andresen blei valgt til fast stortingsrepresentant i 1824, og han var vararepresentant (suppleant) i 1818, 1821, 1833, 1836 og 1839. Han satt i Christiania bystyre fra 1837 til 1843.

Han var ridder av den svenske Vasaordenen.

Andresen og kona Engel Johanne Christiane Reichborn fikk 11 barn; åtte av disse vokste opp. Alle de seks sønnene fikk framtredende posisjoner:

Christian Wilhelm Andresen (1811–86) var advokat og høyesterettsassessor;
Jens Peter Andresen (1818–71) var høyesterettsadvokat og første formann i Den norske Sagførerforening fra 1861;
Carl Ferdinand Andresen (1824–90) var direktør ved Kongsberg sølvverk;
Nicolay August Andresen (1812–94) overtok bankiervirksomheten;
Johan Henrik Andresen (1815–74) overtok kjøpmannvirksomheten;
Engelhart Andresen (1826–96) dreiv bankiervirksomheten sammen med Nicolay.

Referanser og noter[rediger | rediger kilde]

^ ^a ^b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Nicolai_Andresen^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 35^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Banken blei aksjeselskap i 1913. Den fusjonerte med Bergens Kreditbank i 1920, blei lagt ned på 1920-tallet og reetablert i 1928. I 1966 fusjonerte den med Kristiania Folkebank og Realbanken, og 1980 gikk den inn i Kreditkassen, som seinere blei en del av Nordea-konsernet.

Kilder[rediger | rediger kilde]

Artikkel i Norsk biografisk leksikon, besøkt 2. juli 2013.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Artikkelen har ingen egenskaper for politikerdatabaser i Wikidata

[hash-5a88dd679e6d568b8a0ca36df4ad04bbf7b39aab-1] Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Nicolai_Andresen^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-280aed5732970ed0605629504ee4fc5fd3eaf95a-2] Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 35^{[Hentet fra Wikidata]}

[3] Banken blei aksjeselskap i 1913. Den fusjonerte med Bergens Kreditbank i 1920, blei lagt ned på 1920-tallet og reetablert i 1928. I 1966 fusjonerte den med Kristiania Folkebank og Realbanken, og 1980 gikk den inn i Kreditkassen, som seinere blei en del av Nordea-konsernet.

[1]

[2]

[3]