Victor Horta

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Victor Horta
Victor Horta (cropped).jpg
Født6. januar 1861
Gent
Død8. september 1947 (86 år)
Brussel
Gravlagt Cimetière d'Ixelles
Utdannet ved Académie Royale des Beaux-Arts
Beskjeftigelse Arkitekt, designer, byplanlegger
Nasjonalitet Belgia
Utmerkelse Offiser av Kroneordenen
Signatur
Victor Hortas signatur

Victor Horta (født 6. januar 1861 i Gent i Belgia, død 9. september 1947) var en belgisk arkitekt. John Julius Norwich beskrev ham som «den utvilsomme nøkkelarkitekten i europeisk art nouveau».[trenger referanse]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Horta ble tidlig tiltrukket av arkitektyrket da han hjalp sin onkel på en byggeplass i en alder av 12 år.[trenger referanse] Han studerte i Gent og reiste derfra til Montmartre i Paris for å bli interiørarkitekt. Der ble han inspirert av de gryende impresjonistene og pointillistkunstnerne, og mulighetene som lå i å arbeide med stål og glass.[trenger referanse]

Da Hortas far døde i 1880, vendte han tilbake til Belgia og flyttet til Brussel for å studere ved kunstakademiet. Han giftet seg og ble far til to døtre.

Arkitekt[rediger | rediger kilde]

I Brussel utviklet Horta et vennskap med Paul Hankar som senere kom til å trykke art nouveau til sitt bryst. I studiene oppnådde Horta gode resultater og ble assistent for professor Alphonse Balat, arkitekt for Léopold II av Belgia. Sammen tegnet de de kongelige Veksthusene i Laeken, Hortas første arbeid hvor han bruker glass og stål.

I 1885 arbeidet Horta på sitt eget og tegnet hus som ble oppført dette året. Deretter bestemte han seg for å unngå å tegne boliger for rike klienter og ofret seg heller for konkurranser om offentlige arbeider som omfattet statuer, til og med graver. Han konsentrerte seg om kurvaturen i utformingen idet han mente at formene han skapte var høyst praktiske og ikke artistisk kunstferdighet.[trenger referanse]

I denne periode knyttet Horta et vidt sosialt kontaktnett og ble medlem av frimurerne. Dette sikret ham en jevn strøm av klienter da han igjen fra 1893 begynte å tegne hus og butikker.[trenger referanse]

«Hôtel Tassel», 1893

Etter at art nouveau gikk av moten ble mange av Hortas bygninger revet, det mest fremtredende var Maison du Peuple (1896–1909) bygget for det politiske partiet Parti Ouvrier Belge og revet i 1965. Fire av hans bolighus (hotel, eller palé) er oppført på UNESCOs verdensarvliste:

Horta ble begravet i Ixelles i Brussel.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]