Lichfieldevangeliene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Et av helgenbildene med innramning i flettmønster fra Lichfieldevangeliene

Lichfieldevangeliene (også kjent som Chadevangeliene, Chadboken, Evangeliene til sankt Chad, Sankt Teiloevangeliene, Llandeiloevangeliene, og tallrike variasjoner av disse) er insulær evangeliebok som i dag er oppbevart i Lichfieldkatedralen i Lichfield i England. Det er 236 bevarte pergamentsark (folioer) hvor åtte av disse illuminerte. Ytterligere fire inneholder innrammet tekst. Sidene måler rundt 30.8 cm x 23.5 cm. Dette manuskriptet er betydningsfullt ettersom det inkluderer, som marginalia, en del av de tidligste kjente eksemplene skrevet på walisisk. Forskeren Peter Lord har datert boken til rundt år 730, noe som plasserer den kronologisk til før Kellsboken, men etter Lindisfarne-evangeliene.[1]

Manuskriptet ble innbundet på nytt i 1962 av Roger Powell. Det ble da oppdaget at under den tidligere innbindingen i 1862 hadde manuskriptet blitt kappet opp i enkeltark og sidene hadde blitt beskåret under innbindingsarbeidet i 1707.

Teksten og manuskriptet[rediger | rediger kilde]

Manuskriptet inneholder evangeliene til Matteus og Markus. Et andre bind gikk tapt i løpet av den engelske borgerkrigen. Bibelteksten er skrevet i en enkelt spalte og er basert på Vulgata. Det er bortimot 2000 forandringer eller avvik fra teksten i Vulgata, bortimot en tredjedel av hva den deler med Herefordevangeliene. Det er færre variasjoner i teksten som samsvarer med Macregalevangeliene og Armagh-boken, 370 som er overens med Kellsboken og 62 med Lindisfarne-evangeliene.

Skriften er hovedsakelig insulær skrift med majuskler, men har en del trekk fra uncialskriften og er således karakterisert som semi-uncial. Teksten danner sterke forbindelser mellom Lichfieldevangeliene og andre manuskripter i Northumbria, Iona og Irland. Teksten er gjort av en enkelt skriver, med unntak av en linje.

Dekorasjon[rediger | rediger kilde]

Manuskriptet har to evangelistportretter, Markus og Lukas, en teppeside, initialsider for Matteus («Lib»), Markus (initium), og Lukas (Quoniam), en side med Khi Rho-monogram (Jesus-symbol), og en side med symboler for de fire evangelistene. De tre sidene med Jesu slektsregister er rammet inn og siste side har også en ramme.

Marginalia[rediger | rediger kilde]

Det er åtte inskripsjoner i margene som er skrevet på latin og gammelwalisisk, sistnevnte er noe av det eldste skriftlige walisisk som er bevart. Den første nedtegnelsen, på latin, henviser til en gave til manuskriptet «til Gud på alteret til sankt Teilo» av en mann kalt Gelhi, som i henhold til inskripsjonen hadde kjøpt manuskriptet for prisen av hans beste hest fra Cingal. «Alteret til sankt Teilo» har tidligere blitt knyttet til klosteret ved Llandaff. Imidlertid har det blitt slått fast at tredje, fjerde og sjette marginskripsjoner referer til landområder innenfor 24 km av Llandeilo Fawr. Det er derfor i dag antatt at boken ikke var gitt til Llandaff, men til kirken ved Llandeilo.

Den andre marginskripsjonen er av interesse da den består av et unikt eksempel på tidlig walisisk prosa og som nedtegner detaljer om et vedtak i en strid om landområder. De første to inskripsjonene har blitt datert til midten av 800-tallet. Tredje til åttende inskripsjoner er datert fra 800- til 900-tallet. De latinske og walisiske marginalia har blitt redigert av John Gwenogvryn Evans, sammen med John Rhys for deres utgave av 1893 av Llan Dav-boken (Liber Landavensis).

Opphav[rediger | rediger kilde]

Jesus' monogram, prydet med gullblad, Lichfieldevangeliene.

Manuskriptets opphav er omdiskutert. Det er ikke kjent hvem som skrev manuskriptet, for hvem det ble skrevet eller hvor det ble skrevet. Paleografiske og stilistiske likheter knytter det til Northumbria og Iona. Forbindelser til Herefordevangeliene antyder en opprinnelse i Mercia. Det har også blitt argumentert at det ble skrevet i Wales, særskilt grunnet de walisiske marginalia.[2] Om det er tilfelle vil det gjøre dette manuskriptet til den eneste større evangelieboken fra Wales som har overlevd. Det har også blitt argumentert for at det har blitt skrevet ved nettopp Lichfield.

Selv om det er ikke kjent hvordan boken kom til å bli oppbevart i Lichfield, er det mulig at den var der så tidlig som 900-tallet og var bortimot helt sikkert der tidlig på 1000-tallet. Den første folio inneholder en bleknet signatur som kan leses som Wynsige presul, noe som antagelig referer til Wynsige som var biskop av Lichfield fra ca 963 og til 972 eller 975. Folio fire inneholder en referanse til Leofric som var biskop fra 1020 til 1026.

Det er en hypotese at på grunn av likheter i maleriteknikkene med Lindisfarne-evangeliene og Kellsboken, kan den virkelig produksjonen av boken ha skjedd i tiden 698 og 800, et tidsrom på rundt hundre år, sammenlignet med Peter Lords antatte datering til 730. Det er også interessant å markere at det sammenslyngete fuglemønsteret på korsteppesiden på side 216 i boken har en påfallende likhet med ornamentet på et korsskaft i Aberlady i Lothian, en norhumbriansk sted på midten av 700-tallet. Det kan antyde at skriveren eller kunstneren av boken og skulptøren av ornamentet på steinkorset kan ha hatt en lik kilde for sine formgivninger.

Hvor enn manuskriptet hadde sin opprinnelse og hvordan den enn kom til Lichfield, har den hele tiden, unntatt for en kort tid under den engelske borgerkrigen, vært på Lichfield siden 1000-tallet. I 1646, under borgerkrigen, ble katedralen herjet og biblioteket plyndret. Det er antagelig da det andre bindet av evangeliene gikk tapt. Kantor Walter Higgins er kreditert for å ha reddet det gjenværende bindet. Manuskriptet ble gitt til Frances Seymour, hertuginne av Somerset, (1599–1674) som ga boken tilbake i 1672 eller 1673. Den har vært i katedralen siden da. Bokn har vært utstilt for offentligheten i 1982. Biskopene av Lichfield sverger fortsatt lydighet overfor kronen på Lichfieldevangeliene.

Andre insulære illuminerte manuskripter av mulig walisisk opprinnelse er Ricemarch-psalteret og Herefordevangeliene.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Medieval Vision: The Visual Culture of Wales. University of Wales Press, Cardiff, 2003, ss. 25.
  2. ^ Se Lord, Peter, ss. 26; og Jenkins, Dafydd & Owen, Morfydd E. (sommeren 1983): «The Welsh Marginalia in the Lichfield Gospels, Part I», i: Cambridge Medieval Studies, 5, ss. 37-66.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]