Jesu slektsregister

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Jesu slektregister, slik det er omtalt i Det nye testamentet gir informasjon om Jesus’ slekt, men i de to redegjørelsene, den ene i Matteusevangeliet og den andre i Lukasevangeliet,[1] er vesentlig forskjellige.[2] Matteusevangeliet begynner med Abraham mens Lukasevangeliet begynner med Adam. Listene er identiske mellom Abraham og David, men er radikalt forskjellige derfra. Tradisjonelle kristne forskere og teologer (begynnende med Eusebius av Cæsarea300-tallet e.Kr.)[3] har fremmet ulike teorier for å forklare hvorfor slektregistrene er så forskjellige,[4] slik som at Matteusevangeliet følger slekten til Josef mens Lukasevangeliet følger den til Maria. Moderne kritiske forskere, slik som Marcus Borg og John Dominic Crossan, betrakter begge slektstavlene som teologiske konstruksjoner,[5] for å fremme det messianske påstanden inn konformitet med jødiske kriterier.[6]

Begge omtaler Josef, Jesu fosterfar, men en vanlig oppfatning er at det i Matteus er Josefs slektsregister mens det i Lukas er Marias. I såfall regnes Josefs forfedre tilbake til kongene i tostammeriket og til Salomo, mens Maria omtales som en etterkommer av Natan, en annen sønn av David og Batseba.

Slektsregisteret i Matteus begynner med Abraham. Det begynner med å si «Abraham ble far til Isak, Isak ble far til Jakob...» og så videre. Det fortsetter gjennom Judas etterkommere til David, og Tamar, Rahab, Rut og Urias hustru (Batseba) tas med som mødre til henholdsvis Peres, Boas, Obed og Salomo. Slektslinjen fortsetter gjennom kongene i tostammeriket, men Akasja, Joasj og Amasja samt Jojakim er utelatt. Det å utelate enkelte slektsledd forekommer også andre steder i Bibelen. Slektslinjen fortsetter gjennom Serubabel og hans etterkommere og avslutter med «Josef, Marias mann. Hun fødte Jesus, han som kalles Kristus». Slektsregisteret i Lukas begynner med å si at Jesus ble holdt for å være sønn av «Josef, sønn av Eli, sønn av Mattat...» og så videre tilbake til Natan og David og deretter alle forfedrene helt tilbake til Adam.

En tidlig forklaring på de to forskjellige slektregisterne for Jesus som forklares av Eusebius av Cæsarea er at jødisk odelslov opererte med to forskjellige slektskap: den arvemessige og det biologiske. Hvis en mann i felles husholdning døde barnløs skulle en av hans brødre skaffe barn i dennes sted, og dette barnet ble da juridisk sett sønn av den avdøde, selv om han ikke var barnets biologiske far. Dette kryptiske tilfellet fremmes som lov i Femte Mosebok.[7] En annen forklaring er at Matteusevangeliet vil understreke at Jesus var et messiansk barn av kongelig avstamning med slekt tilbake til David og Salomo, mens Lukasevangeliet er prestelig og fremmer slekt tilbake til Levi.[8]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Nettbibelen: Matteusevangeliet 1:1–17 og Lukasevangeliet 3:23–28
  2. ^ Fitzmyer, Joseph A. (1981): The Gospel According to Luke I-IX. Anchor Bible. Garden City: Doubleday, s. 499–500; Marshall, I. Howard (1978): The Gospel of Luke (The New International Greek Testament Commentary). Grand Rapids: Eerdmans, s. 158.
  3. ^ Eusebius Pamphilius: Church history, Life of Constantine §VII.
  4. ^ France, R.T. (1985): The Gospel According to Matthew: An Introduction and Commentary, Eerdmans, s. 71-72.
  5. ^ Bienert, Wolfgang E. (2003): «The Relatives of Jesus» i: Schneemelcher, Wilhelm; Wilson, Robert McLachlan: New Testament Apocrypha: Gospels and Related Writings. Westminster John Knox Press, ISBN 9780664227210, s. 487
  6. ^ Borg, Marcus J.; Crossan, John Dominic (2009): The First Christmas, HarperCollins, s. 95.
  7. ^ Nettbibelen: Femte Mosebok 25:5
  8. ^ Clarke, Howard W. (2003): The Gospel of Matthew and Its Readers, Indiana University Press, s.1