John Rhys
| John Rhys | |||
|---|---|---|---|
 Gravmonumentet i Holywell, Oxford | |||
| Født | 21. juni 1840[1][2][3][4] Ponterwyd | ||
| Død | 17. des. 1915[1][2][3][4] (75 år) Jesus College[5] | ||
| Beskjeftigelse | Filolog, forfatter | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Jesus College | ||
| Ektefelle | Elizabeth Rhŷs[6] | ||
| Barn | Myfanwy Rhŷs Olwen Rhys | ||
| Nasjonalitet |  Storbritannia Wales | ||
| Språk | Engelsk, walisisk | ||
| Medlem av | British Academy | ||
| Utmerkelser | Fellow of the British Academy Knight Bachelor (1907)[7] Medlem av Det kongelige råd Medal of the Honourable Society of Cymmrodorion | ||
| Debut | Lectures on Welsh Philology (1877) | ||
John Rhys (tidvis stavet Rhŷs; 21. juni 1840 – 17. desember 1915) var en walisisk filolog, medlem av British Academy, ekspert på keltiske språk, og den første professor i keltisk ved University of Oxford.[8]
Først år og utdannelse
[rediger | rediger kilde]Han ble født som John Rees ved Ponterwyd i Ceredigion av blygruvearbeider og bonde, Hugh Rees og hans hustru. Rhys gikk på skole i Pantyffynnon og Ponterwyd før han flyttet til en britisk skole som nylig var etablert i Penllwyn i 1855. Han ble innrullert som student samtidig som han ble ansatt som lærer, og etter å ha studert ved Bangor Normal College fra 1860 til 1861. Etter Bangor fikk han jobb som rektor ved Rhos-y-bol på Anglesey og det var her han ble kjent med Charles Williams i 1869, daværende leder av Jesus College ved Universitetet i Oxford. Dette bekjentskapet ført til at Rhys ble akseptert ved universitetet og hvor han studerte literae humaniores. I 1869 ble valgt som medlem av Merton College ved det samme universitet.[9]
I denne perioden reiste og studerte Rhys også i Europa, blant annet i Paris, Heidelberg, Leipzig, og Göttingen. Han var tilstede ved forelesningene til Georg Curtius og August Leskien mens han var i Leipzig, og det var da hans interesse i filologi og lingvistikk ble vekket. Rhys ble immatrikulert i 1871 og på omtrent samme tid endret han også stavingen av etternavnet. Han kom tilbake til Wales som regjeringsinspektør av skolene for Flint og Denbigh, og han bosatte seg i kystbyen Rhyl i nordlige Wales. Han begynte også å skrive artikler om keltisk grammatikk og om glosser i Luxembourg-manuskriptet som ble trykt. I 1872 giftet han seg med Elspeth Hughes-Davies.[10]
Karriere
[rediger | rediger kilde]I 1874 holdt Rhys en rekke forelesninger i Aberystwyth som siden ble utgitt under tittelen Lectures on Welsh Philology og som tjente å etablere hans omdømme som en ledende forsker på keltiske språk. Dette omdømmet fikk ham utpekt som den første professor i keltiske språk ved Universitetet i Oxford i 1877. Han ble også gjort til fellow av Jesus College ved det samme universitet. Han ble valgt som bursar (finansiell administrator) av colleget i 1885, en posisjon han holdt fram til 1895 da han etterfulgte Hugo Harper som rektor.[10]
Rhys opprettholdt sin interesse i å forbedre skoler. I 1881 ble han utpekt til lord Aberdares departementskomité for walisisk utdannelse samtidig som han i 1889 fungerte som sekretær for en kommisjon som ble etablert av sir John Bridge. I 1889 ble han også utpekt som sekretær for den kongelige kommisjon om søndagslukking i Wales. Han tjente også i to andre kongelige kommisjoner, i 1893 og i 1901, den første om walisisk eiendomsforhold og den sistnevnte om irsk universitetsutdannelse.
Priser
[rediger | rediger kilde]Rhys ble gjort til ridder i 1907 og i 1911 ble han utpekt til Privy Council, Det kongelige råd. Rhys var en av de som var med på å grunnlegge Fellows of The British Academy da det ble gitt sitt kongelige charter i 1902, og etter hans død etablerte British Academy en årlig forelesning i hans navn, Sir John Rhys Memorial Lecture. Oxford Dictionarys nasjonalbiografi erklærte ham for å være blant «de fremste forskere i sin tid» og noterte at hans «pionerinnsats i forskningen la et solid grunnlag for framtidig keltisk forskning for mange tiår».[10]
Bibliografi
[rediger | rediger kilde]- Lectures on Welsh Philology (1877)
- Celtic Britain (1882, siste utg. 1904)
- Celtic Heathendom (1886)
- Studies in the Arthurian Legend (1891)
- Celtic Folk-lore (Igor)
- The Welsh People (sammen med D. B. Jones, 1900)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id rhys-john, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Internet Speculative Fiction Database, oppført som Sir John Rhys, ISFDB forfatter-ID 117965, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6rk9pr2, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 12788666t, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ National Library of Wales archives and manuscripts catalogue, National Library of Wales Authority ID sir-john-rhys-papers-2[Hentet fra Wikidata]
- ^ DOI 10.1093/ref:odnb/35734[Hentet fra Wikidata]
- ^ The London Gazette 28044, side(r) 5118[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Sir John Rhys Papers» Arkivert 2006-05-26, hos Wayback Machine., University of Wales Aberystwyth, Archives - Network - Wales.
- ^ Fraser, John (2004): ‘Rhŷs , Sir John (1840–1915)’, rev. Mari A. Williams, Oxford Dictionary of National Biography, Oxford University Press
- ^ a b c John Fraser, ‘Rhŷs , Sir John (1840–1915)’, rev. Mari A. Williams, Oxford Dictionary of National Biography, Oxford University Press, 2004