Lepsøya

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sideversjon per 18. feb. 2020 kl. 15:40 av 4ing (diskusjon | bidrag)
Lepsøya
Løvsøya
Bildet er tatt over Lausundholmen
Geografi
PlasseringSunnmøre
ØygruppeNordøyane
Areal 12,1 km²
Bredde 3 kilometer
Høyeste punktGoaldet (490 moh)
FylkeMøre og Romsdal
LandNorges flagg Norge
Demografi
Befolkning321 [1]
Posisjon
Kart
Lepsøya
62°37′25″N 6°10′35″Ø

Lepsøya 2012
Lepsøya 2013 med Goaldet

Lepsøy eller Løvsøya er ei øy i [Ålesund]] kommune. Den er den sørligste øya i øygruppen Nordøyane, som ligger nord for Ålesund by på sunnmørskysten mellom Haramsfjorden og Vigrafjorden. Øya er nå forbundet med ferge til fastlandet over Lepsøyrevet og hurtigbåt til Ålesund (ca. 40 min.), men en brobasert fastlandsforbindelse som går under navnet Nordøyvegen er under bygging, og er ventet å stå ferdig i løpet av 2022.[2]

Samfunn

Samfunnet er i stor grad bygget opp rundt jordbruk. Tidligere livnærte også fastboende seg av fiske.

Øya har skole med SFO, barnehage og butikk.

Historie

Det er delte meninger om hva som er opphavet til navnet på øya, noen tror at fjellet het Laupen og at bare toppen het Goaldet. Det var vanlig at øya fikk navn etter fjellet, det vil si Laupsøy. Siden har navnet blitt forandret til det vi kjenner det som i dag.[3]

Spor av bosetting

Det har vært bosettinger på Lepsøy i noen tusen år. Det er funnet spor fra steinalder, bronsjealder og jernalder.[4] Noen av de eldste gårdene på øya er Farstad på sørvest-siden og Rønstad litt lenger nord. Sør og øst for Farstad ligger gårdene Lausund og Kjerstad. Alle disse fire gårdene skriver seg fra tiden 500 - 700 e. Kr.

Fyrstasjon

Det ble bygget et fyr på Høgeberga i 1880, men dette stod for lavt. I 1918 ble fyrstasjonen flyttet opp til Hellevik. Dette ble i 1988 erstattet av fyrlykt.[5]

Natur

Dyreliv

Her er en større hjortestamme og mange fuglearter.

Geografi

I likhet med de andre øyene i området har Lepsøya bratte klipper som stuper ned i havet mot nord og vest. I sør og øst er øya flatere og det er her det meste av bebyggelsen finnes. Fjellformasjonen Bryggja i nord-vest deler dønningene fra havet inn mot Haramsfjorden og Vigrafjorden. Videre sør ligger fjellet Storhaugen (289 moh.) og terrenget er noe flatere før det reiser seg mot øyas høyeste fjell, Goaldet, 490 moh. Like nord for toppen ligger det et lite tjern, Kortjørna. Sør for Goaldet synker terrenget raskt ned mot havet igjen hvor det danner en stor slette som er benyttet til dyrket mark sammen med områdene på østsiden.

I sør-øst er det flatt og fjellet tar av for nordavinden slik at det er lunt. Det meste av området er dyrket, rundt Kjerstad vokste det i gammel tid noe skog. På Kjerstad ligger også fergekaia med ferge til fastlandet. Dette blir trafikkert av ferjesambandet Skjeltene–Lepsøya–Haramsøya. Videre sør-øst ligger det noen små øyer, disse er Lausundholmen, Lisjelauka, Lauka og Hestøya. Alle øyene med unntak av Lisjelauka har vært bebodd i gammel tid.[4]

I sundet mellom Lepsøya og fastlandet ligger Lepsøyrevet, dypden her er stort sett bare 5-9 meter. Det er i nyere tid mudret opp en skipslei gjennom revet.

Hellere

På sørvestsiden under berghammerne Måsehamrana ligger gården Rønstad, nord for denne langs fjellet ligger det flere hellere. Den største og mest kjente blant disse er Rønstadhelleren, omkring 3 km. nord for gården Rønstad. Denne går 76 meter innover i berget.[4] Andre mindre hellere rundt i området er:

  • Sjøhelleren (27 meter lang), ligger nordvest for Gylta. Denne ligger så nært havet at bølgene slår inn.
  • Øvre Sjøheller (50 meter lang), ligger litt høyere enn Sjøhelleren.
  • Duehelleren (11 meter lang), ligger i Rået.
  • Grøtet (25 meter lang), ligger i Rået.
  • Kyrhelleren (5 meter lang), ligger ved Veggen

På nordsiden av øya finnes blant annet hellerne Karihola, Sætshelleren og Svartholet.

Referanser

  1. ^ Statistikkbanken
  2. ^ «Fv. 659 Nordøyvegen». Statens vegvesen. Besøkt 6. februar 2020. 
  3. ^ Krogsæter, Johan (1995). Stadnamn frå Sunnmøre: ei artikkelsamling. Ålesund: Nytt i ukas forl. s. 81. ISBN 8291024030. 
  4. ^ a b c Rogne, M. (1947). Haram bygdebok. Aalesund : Sunnmørspostens tr. 
  5. ^ «Fyr.no». Besøkt 17.03.2018. 

Eksterne lenker