Leoparden (film)

Leoparden
orig. Le Guépard
	En scene fra filmen
	Generell informasjon
Genre	Drama
Utgivelsesår	1963
Nasjonalitet	Italia
Varighet	183 min.
Språk	Italiensk, fransk, tysk, latin
	Bak kamera
Regi	Luchino Visconti
Manus	Suso Cecchi D'Amico, Pasquale Festa Campanile, Enrico Medioli, Massimo Franciosa, Luchino Visconti
Basert på	Leoparden
Produsent(er)	Goffredo Lombardo
Musikk	Nino Rota
Foto	Giuseppe Rotunno
Klipp	Mario Serandrei
	Foran kamera
Medvirkende	Burt Lancaster, Claudia Cardinale, Alain Delon, Paolo Stoppa, Rina Morelli, Romolo Valli, Terence Hill, Pierre Clémenti, Lucilla Morlacchi, Giuliano Gemma, Ida Galli, Ottavia Piccolo, Anna Maria Bottini, Lola Braccini, Marino Masé, Tina Lattanzi, Ernesto Almirante, Marcella Rovena, Rina De Liguoro, Valerio Ruggeri, Vittorio Duse, Vanni Materassi, Olimpia Cavalli, Winni Riva, Stelvio Rosi, Ivo Garrani, Serge Reggiani, Lou Castel, Maurizio Merli, Michela Roc, Leslie French, Marie Bell
	Annen informasjon
Farve/s.hv	Farger
Filmselskap	Titanus
Premiere(r)	6 oppføringer 1963; 29. mars 1963 (sted: Italia); 20. mai 1963 (sted: Filmfestivalen i Cannes); 14. juni 1963 (sted: Frankrike); 8. november 1963 (sted: Tyskland); 5. desember 1963 (sted: Storbritannia);
	Utmerkelser
Utmerkelser	Gullpalmen (1963)
	Eksterne lenker
	IMDb ;

Leoparden (originaltittel: Il Gattopardo) er et italiensk periodedrama fra 1963 regissert av Luchino Visconti. Manus er basert på Giuseppe Tomasi di Lampedusas roman Leoparden. Filmen følger en sicilianske adelsfamile i 1800-tallets Italia og de endringer de gjennomgår under Italias samling.

Filmen mottok Gullpalmen ved Filmfestivalen i Cannes.

Handling

Filmen skildrer hvordan det gamle adelsamfunnet viker plassen for et nytt, idet borgerskapet vokser frem i tiden rundt Italias samling. Fyrsten av Salina, «Leoparden» (etter slektsvåpenet), må erkjenne at denne utviklingen ikke lar seg stanse. Hans nevø Tancredi, som er av gammel adel, men uten formue, gifter seg med den vakre datteren av en nyrik borgermester. Tancredi sier at alt må endres for at alt skal forbli som det er. Fyrsten tar denne idéen til seg, uten å fremme den gjennom aktivisme, men heller med en viss melankoli og innsikt i det menneskelige samfunnets uforanderlighet. Han tror ikke på muligheten for fremskritt i Sicilia.

Om filmen

Forskjeller mellom boka og filmen

Visconti har utelatt det 5. kapittelet, der pater Pirrone besøker hjembyen, samt de to siste kapitlene, der fyrsten dør og med epilogen om hans ugifte døtre i mai 1910.

Derimot blir borgerkrigssituasjonen i Palermo, i motsetning til i boken, skildret i detalj. Scenen med ballforlystelser kontrasteres med henrettelsen av opprørere.