Leonard Bloomfield

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Leonard Bloomfield
Født1. april 1887[1][2]
Chicago[3]
Død18. april 1949[1][2][4] (62 år)
New Haven[3]
Utdannet ved Harvard University, University of Wisconsin, University of Chicago, Universitetet i Leipzig, Georg-August-Universität Göttingen
Beskjeftigelse Språkforsker, pedagog, universitetslærer
Nasjonalitet USA

Leonard Bloomfield (født 1. april 1887 i Chicago i USA, død 18. april 1949 i New Haven i Connecticut i USA) var en amerikansk lingvist. Han var en av de amerikanske strukturalistene.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Leonard Bloomfield var barn av jødiske foreldre (Sigmund Bloomfield og Carola Buber Bloomfield). Fraren hadde innvandret som barn til USA i 1868; opprinnelig var slektsnavnet Blumenfeld, men det ble endret til Bloomfield i hans hjemland.[5] I 1896 flyttet famlien til Elkhart Lake i Wisconsin, der Leonard ble sendttil grunnskole, men de var tilbake i Chicago da han begynte på videregående.[6] Hans onkel Maurice Bloomfield var en prominent lingvist ved Johns Hopkins University,[7][8] og tanten Fannie Bloomfield Zeisler en velkjent pianist.[7]

Leonard Bloomfield gikk på Harvard College fra 1903 til 1906, og tok graden A.B..[8] Han fortsatte ved University of Wisconsin, med kurs i tysk og germansk filologi, foruten i andre indoeuropeiske språk.[9] Et møte med indoeuropisten Eduard Prokosch, som underviste ved University of Wisconsin, overbeviste Bloomfield om å velge lingvistikken som karrierevei.[8]

Lingvistikk[rediger | rediger kilde]

I 1908 ble Leonard Bloomfield Assistant in German und Graduate Studies ved University of Chicago. Et år etter promoverte han underFrancis A. Wood med A Semasiologic Differentiation in Germanic Secondary Ablaut. Samme år giftet han seg med Alice Sayers.

Årene 1909/1910 var han Instructor in German ved University of Cincinnati. Til 1913 arbeidet han ved University of Illinois'tysk-avdeling. Idet det var en ufravikelig forutsetning for forgremmelse de, dro Bloomfield vintersemesteret 1913/14 til Leipzig fortsatte studier i historisk-komparativ språkvitenskap under unggrammatikerne August Leskien og Karl Brugmann. Sommersemesteret 1914 studerte han i Göttingen, der han tok indogermanske kurs under Jacob Wackernagel, fulfte indologi under Hermann Oldenberg, og iranistikk under Friedrich Carl Andreas.

Fra 1913 til 1921 var Bloomfield Assistant Professor of Comparative Philology and German ved Universitetet i Illinois. Nå begynte han sine første studier av algonkinspråkene. Sommermånedene 1920 og 1921 foretok Bloomfield feltforsning hos menomineeindianerne i Wisconsin. Nedtegnelsene ble basis for hans posthumt puvliserte grammatikk The Menomini Language.

Fra 1921 arbeidet Bloomfield som kollega til behavioristen Albert P. Weiss (1879–1931) som Professor of German and Linguistics ved Ohio State University. Bloomfield var i 1924 sammen med George M. Bolling og Edgar H. Sturtevant i grunnleggelseskomiteen for Linguistic Society of America.

I 1927 dro han til Chicago, der han til 1940 virket ved avdelingen for germansk filologi ved University of Chicago.

Hans hovedverk Language ble første gang utgitt i 1933. Den beskrev lingvistikkens situasjon på hans tid. Her inndelte han vår felleseiendom og identitetsmedskapende språk på tre nivåer:

  • den primære respons er «bruken av språk»,
  • den sekundære respons er «terminologien i den enkeltes språkbruk»,
  • den tertiære respons er «den energi hvormed vi beskytter den forståelse av språkbrukens renhet som vi forstår».

Bloomfield dominerte utviklingen av strukturalismen i lingvistikken fra 1930-årene og til han døde. Hans filosofi kan i hovedsak karakteriseres ved at han brukte behavioristiske prinsipper for studiet av mening, ved vekten han la på formelle prosedyrer for analyse av språklige data og ved en generell vekt på å utstyre lingvistikken med en sterk vitenskapelig metodelære. Fra 1960-tallet overtok generativ grammatikk strukturalismens plass.

Bloomfield begynte også studiet av algonkinske språk med sin rekonstruksjon av proto-algonkinsk. Hans studie av dette språket er en hjørnestein for språket til denne dag.

Ab stor innflytelse innen senere lingvistikk ble også et av hans senere arbeider, Menomini Morphophonemics fra 1939, der Bloomfield utvikler en tidslig form for generativ grammatikk.[10]

Publikasjoner[rediger | rediger kilde]

  • 1911: "The Indo-European Palatals in Sanskrit". i: The American Journal of Philology 32/1, pp. 36-57.
  • 1914: Introduction to the Study of Language. New York: Henery Holt and Co. ISBN 90-272-1892-7.
  • 1914: "Sentence and Word". in: Transactions and Proceedings of the American Philological Association 45, pp. 65-75.
  • 1916: "Subject and Predicate". i: Transactions and Proceedings of the American Philological Association 47, pp. 13-22.
  • 1917: (with Alfredo Viola Santiago) Tagalog texts with grammatical analysis. University of Illinois studies in language and literature, 3.2-4. Urbana, Illinois.
  • 1924: "Notes on the Fox language". i: International Journal of American Linguistics 3, pp. 219-232.
  • 1926: "A set of postulates for the science of language". in: Language 2, pp. 153-164 (reprinted in: Martin Joos (ed.), Readings in Linguistics I, Chicago and London: The University of Chicago Press 1957, pp. 26-31).
  • 1927: "Literate and illiterate speech". i: American Speech 2, pp. 432-441.
  • 1927: "On Some Rules of Pāṇini". i: Journal of the American Oriental Society 47, pp. 61-70.
  • 1928: Menomini Texts. American Ethnological Society Publications 12. New York. ISBN 0-404-58162-5.
  • 1930: Sacred stories of the Sweet Grass Cree. National Museum of Canada Bulletin, 60 (Anthropological Series 11). Ottawa. ISBN 0-404-11821-6.
  • 1933: Language. New York: Henry Holt and Co. ISBN 0-226-06067-5, ISBN 90-272-1892-7.
  • 1935: "Linguistic aspects of science". i: Philosophy of Science 2/4, pp. 499-517.
  • 1939: "Menomini morphophonemics". i: Travaux du Cercle Linguistique de Prague 8, pp. 105-115.
  • 1939: Linguistic aspects of science. Chicago: University of Chicago Press.
  • 1942: Outline guide for the practical study of foreign languages. Baltimore.
  • 1962: The Menomini language. New Haven: Yale University Press.
  • 1970: Charles F. Hockett (ed.), A Leonard Bloomfield Anthology. Indiana University Press.ISBN 0-226-06071-3.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Leonard Bloomfield, bloomfield-leonard
  2. ^ a b SNAC, 9. okt. 2017, Leonard Bloomfield, w6bc4d40
  3. ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), Блумфилд Леонард, 28. sep. 2015
  4. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), Блумфилд Леонард, 27. sep. 2015
  5. ^ Depres, Leon, 1987, p. 11, Fn. 1
  6. ^ Hall, Robert, 1990, pp. 5–6
  7. ^ a b Despres, Leon, 1987, p. 4
  8. ^ a b c Bloch, Bernard, 1949, p. 87
  9. ^ Hall, Robert, 1990, pp. 7–8
  10. ^ Jfr E. F. K Koerner: Remarks on the origins of morphophonemics in American structuralist linguistics. I: Language & Communication 23 (2003), S. 1–43.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]